Fra drittlei til deprimert

Lars Fr. H. Svendsen har en glimrende artikkel i Samtiden med tittelen "Patologiseringen av menneskelivet". Han påpeker et interessant problem, nemlig overdiagnostisering ("en frisk person er bare en pasient som ikke er fullstendig utredet", som det heter i legekretser). Han skriver med en herlig ironi (Om at han selv ofte oppfyller diagnosekriteriene for depresjon: "Men at jeg selv ville benekte at det handler om en depresjon, er i grunnen ikke noe tungtveiende argument fra et diagnostisk ståsted, da en manglende sykdomsinnsikt er ytterligere ett kriterium.")

Hvilket minner meg om følgende dialog fra Crocodile Dundee (fritt etter hukommelsen):

(Scene: Coctailselskap, Crocodile Dundee har nettopp snakket med en dame som går til psykolog)
Crocodile Dundee: "You should have told me about her being crazy, I wouldn’t have joked about it."
Sue: "She’s not crazy, she’s just seeing a psychologist to help her work out her problems."
CD: "Psychologist? Doesn’t she have mates?"
Sue: "I suppose you don’t have psychologists in Walkabout Creek?"
CD: "Nah, back home, if you have a problem, you just tell Wally. He tells everyone, and then you don’t have a problem…"

(Via Depesjer)

11 grunner til å velge matematikk

Jeg har en kronikk i Aftenposten 25 februar kalt "11 grunner til å velge matematikk" (og ikke, som Aftenposten kaller det, "matte". Jeg skriver konsekvent matematikk.)

Oppdatering 26. februar:  Jeg skrev denne artikkelen slik at den kunne klippes ut og gis til håpefulle av deres foreldre, samt brukes av matematikk- og andre lærere. Den ligger akkurat nå som nummer to på listen over "mest tipset" i Aftenposten, så det ser ut til at dette fungerer etter hensikten. Yeah!

NB!: I tilfelle jeg ikke har gjort dette tydelig nok klart hittil: Jeg gir med dette lærere og alle andre som måtte ha lyst, lov til å kopiere, bruke og distribuere denne artikkelen så lenge mitt navn ikke blir tatt vekk. Vederlagsfritt – dvs. at man ikke trenger å ta hensyn til Kopinor-avtalen. (Har fått forespørsler fra lærere om dette.)

Oppdatering 27. februar: Jon Holtan, som er matematiker i forsikringsselskapet If, sendte meg følgende forslag til et 12. punkt, som jeg er helt enig i:

Du skal velge matematikk fordi det er kreativt. Mange tror at matematikk bare har med logisk tenkning å gjøre og at faget står i et motsetningsforhold til kreativitet. Sannheten er at matematikk er noe av det mest kreative som finnes bare man bruker kunnskapen riktig, ikke minst som verktøy til å løse problemstillinger i næringslivet. Gode kunnskaper i matematikk og matematisk tenkning i kombinasjon med annen kunnskap gjør deg mer kreativ enn mange andre.

Oppdatering 1. mars: Teksten (inklusive det 12. punktet) er publisert på NHOs ungdomstjeneste 7etg.no.

Oppdatering 21. mars: Nå publisert, i engelsk språkdrakt og noe omarbeidet, i ACM Ubiquity. Se også her. Samt en referanse fra Cory.

Oppdatering 28. mars: Den engelske utgaven ble nevnt i New York Times.

Oppdatering 1. august: Den engelske utgaven oversatt til serbokroatisk i tidsskriftet Matka (et tidsskrift for barn og unge om matematikk) med tittelen "Zašto izabrati matematiku u srednoj školi?"

Herunder følger originalteksten, med linker.

Les videre

IT og prissetting

Det følgende er en kommentar jeg har skrevet for PC World, den kommer i nummer 3, som blir publisert 27. februar.

En pris for alt, også IT

Espen Andersen

Prissetting er vanskelig, ofte fordi man ikke prissetter ut fra hva teknologien gjør, men fra hva den er.

De fleste IT-avdelinger opererer idag som en tjenesteytende bedrift i bedriften, med kundegrensesnitt, standardtjenester og en utviklingsorganisasjon. Kostnadsfordeling er ofte vanskelig – skal IT betales sentralt, eller faktureres ut til forretningsenhetene? Skal prisen settes per enhet brukt, per ansatt, eller per transaksjon?

Les videre

Livlig debatt…

Det ble livlig debatt om Arild Knutsens kronikk om narkotikapolitikken i Aftenposten, og endel ble provosert av mitt innlegg "Med krav på respekt" i samme avis. Nå har Arild Knutsen skrevet en lengre kommentar til mitt innlegg (og skal ha ros for å forholde seg til den lengre bloggversjonen, som uttrykker mer presist det jeg mener). Askild Matre Aasarød, journalist i =Oslo, mener jeg går til et umotivert frontalangrep på =Oslo ved å kalle det et menighetsblad (en ikke ukjent reaksjon fra menighetsblader på selv nokså velvillig kritikk), og Knut Olav Åmås har i en artikkel om "Tiggernes nye hierarki" (Aftenposten, ikke på nett men jeg tar sjansen på å legge ut en kopi) at jeg hadde rett i at =Oslo er avlat for politikere men feil i å kritisere magasinet for hardt. Statsadvokat Erik Førde er like forvirret over Knutsens innlegg som meg.

Noe av debatten fortsetter forhåpentligvis her – et eksempel på blogging som diskusjonsarena, i  følge Eirik.

Dysleksi/kalkuli/diagnoseri

Hjorthen skriver om "Jakten på diagnosene" og Morgenbladet har en artikkel om "Dysleksi som konstruksjon". Begge tar opp en debatt som har vært ført lenge i USA – om vi ikke overdiagnostiserer og tildels medisinerer (det er idag lange morgenkøer av gutter som skal ha Ritalin utenfor skolesøsters kontor på mange skoler i USA) oss unna manglende lærerautoritet, generelle lærevansker, for mye stillesitting for gutter i oppveksten og fremfor alt en dreining av samfunnet fra kroppsarbeid til hjernearbeid.

I gamle dager var arbeidergutten som aldri fikk utdannelse en stadig tilbakevendende klisjé. Nå begynner jeg snart å lure på om ikke neste versjon er vestkant-gutten som ikke får lov av sine velutdannede foreldre til å bli det han har evner til, nemlig snekker eller butikkekspeditør. En klassereise kan gå begge veier, men det er tydeligvis bare en vei som er sosialt akseptabel, og da kun i annen generasjon.

Femininisering av skolen er muligens et problem – jeg har sett at mannlige lærere med autoritet kan rette opp gutter som ikke følger med, rett og slett fordi de er et eksempel til etterfølgelse. Ikke for det – jeg har sett kvinnelige lærere med autoritet også: En av mine barns lærere var opp i kvinne, liten og nett, godt oppe i 60-årene, med sminke og fikse klær og absolutt kontroll i klasserommet. Hun trengte bare å vise seg, så ble det øyeblikkelig rolig. Jeg lurer på om ikke litt mer autoritet kombinert med daglig fysisk aktivitet (gym hver dag) vil redusere antallet ADHD-diagnoser en smule. Og dermed gi dyslektikerne litt mer arbeidsro.

En annen side er hjemmet – kan det være at i hvert fall endel dyslektikere eller ADHD-diagnostiserte kan være dårlig fulgt opp hjemmefra? Det er slitsomt å ha barn som ikke helt henger med, og hvis man selv ikke var noe skolelys eller har trøbbel med å få eller bruke autoritet konstruktivt – eller kanskje rett og slett har mye å gjøre på jobben – så kan det være enkelt å overlate poden til preparatene og ekspertisen. Særlig fordi man skal jo ha et liv selv også, med trening og venner og det hele…. Jeg har sett noen tilfelle hvor jeg lurer litt, og hvor kanskje foreldrene bør legge litt mer ansvar i de de har satt til verden enn sitt eget sosiale eller fysiske velvære.

Hva dyskalkuli gjelder, så har jeg litt vanskelig for å tro på den i det hele tatt. Når gjennomsnittslæreren ikke skjønner gjennomsnitt, blir det vanskelig å komme seg gjennom matematikkleksen med noe særlig veiledning. Koblet med et evindelig mas om hvor vanskelig matematikk er, en nærliggende kalkulator og lærere som ikke evner å koble matematikken til konkrete og interessante problemstillinger, er det ikke lett å motivere. Derav diagnose, så er det i alle fall ikke noens feil….

If you’re going to San Francisco

Golden GateMin gode kollega Peder Inge Furseth arrangerer nok en gang (13-17 mars 2006) et seminar om e-business i San Francisco, og det er noen få plasser igjen. Du finner mer opplysninger på seminarets webside, eller ved å laste ned seminar-brosjyren i PDF-format.

Jeg har vært med på dette seminaret som foreleser og medarrangør etpar ganger, og kan underskrive på at det er både svært lærerikt og meget hyggelig. Anbefales! 

Stopp giftdeponiet!

I stedet for å sende til alle jeg kjenner, legger jeg det ut her…

Hei,

For de av dere som ikke har fått det med seg så har nå byrådet bestemt at alt giftslam i havnebassenget skal graves opp, flyttes 2 km og dumpes utenfor Malmøya! Mengden giftslam tilsvarer 8,5 Plaza-bygninger og inneholder PCB, PAH, DDT, kvikksølv, kadmium, bly, med mer. Disse stoffene kan føre til kreft, skader på nervesystem, arvestoffer og reproduksjonsevne. Myndighetene/SFT "tror" det vil gå bra, men ettersom liknende ikke er blitt utført tidligere, vet man ikke. Alternativet er å gjenvinne slammet i renseanlegg på land, men ettersom det er 40 mill. dyrere har man valgt å dumpe det i Indre Oslofjord. Miljøvernministeren fra det "grønne" SV løfter ikke en finger for å stoppe det! Følg linken og stopp galskapen!

Dette er siste sjanse til å få stoppet deponiet i indre Oslofjord. Send din protest til miljøvernministeren direkte – OG send deretter lenken til alle du kjenner. De som leste Dagsavisen nylig vet jo at man i miljøverndepartementet vekter ANTALL henvendelser for om en sak er verdig nok til å stoppes!!!

http://www.noap.no/opprop/

Islam og ytringsfrihet

Jeg har ikke tenkt å publisere karikaturene av Muhammed – rett og slett for at jeg synes de var dårlige (men for all del, døm selv, du finner dem blant annet her.) Men siden Vampus til og med kommer ut av sin anonymitet for å markere sin motstand, bør man jo vise sin støtte. Og det er faktisk noen ganske viktige poenger i denne debatten – om ytringsfrihet, om at vi faktisk har en kultur å forsvare i den vestlige verden, en kultur som også kan krenkes – og at Islam ikke er tjent med at debatten om hva som er rett og galt, krenkende eller ikke, skal føres av folk hvis hovedmål er å vise seg helligere enn alle de andre.

Jeg siterer:

"Jeg misliker hva du sier, men vil forsvare til døden din rett til å si det." (Voltaire tillagt Voltaire)

"The problem is that once you have done away with the ability to make judgments as to right and wrong, true and false, etc., there’s no real culture left. All that remains is clog dancing and macrame. The ability to make judgments, to believe things, is the entire it point of having a culture." (Neal Stephenson).

"The unassailable status of the Qu’ran in Islamic education, thought, and society is ultimately Islam’s greatest disadvantage in the modern world. Such unassailability does not debar a society from great artistic achievement or charms of its own: great and marvelous civilizations have flourished without the slightest intellectual freedom. I myself prefer a souk to a supermarket any day, as a more human, if less economically efficient, institution. But until Muslims (or former Muslims, as they would then be) are free in their own countries to denounce the Qu’ran as an inferior hodgepodge of contradictory injunctions, without intellectual unity (whether it is so or not)—until they are free to say with Carlyle that the Qu’ran is “a wearisome confused jumble” with “endless iterations, longwindedness, entanglement”—until they are free to remake and modernize the Qu’ran by creative interpretation, they will have to reconcile themselves to being, if not helots, at least in the rearguard of humanity, as far as power and technical advance are concerned." (Theodore Dalrymple)

Ellers burde det vel være nok med å henvise til Wikipedia.

ITsjefer og toppsjefer

Fant dette intervjuet som jeg faktisk hadde glemt (det ble gjort på telefonen mens jeg var i USA). Hyggelig å se at flere er enige med meg – og så gjenstår det å se om det blir noen flere toppsjefer med IT-bakgrunn hertillands….

En liten detalj som jeg ikke så før nå: Det står at en toppsjef bruker en fjerdedel av tiden til å snakke med kundene – men det jeg mente, var at en IT-sjef, dvs. en CIO i et stort firma, kan bruke så mye som en fjerdedel av sin tid til å snakke med eksterne kunder (altså firmaets, ikke IT-avdelingens, kunder). Administrerende håper jeg bruker mye mer.