Månedlige arkiver: august 2005

Pastafari er tingen

Postet den av

Edge.org, et nettsted for tanker om teknologi og fremtid (som av og til kan bli litt for intellektuelt snobbete for sitt eget beste) har publisert Daniel Dennetts «Show me the science«, et tilsvar til de som ønsker at skolebarn (akkurat nå i Kansas, men dette er i ferd med å spre seg til en rekke av de «røde» statene i USA) skal lære at Darwins utviklingslære er en teori det står mye strid om. Essayet er et glimrende innlegg mot kvakksalveri og mangel på vitenskaplighet i det hele tatt. Dennett har forøvrig skrevet en av de beste populærvitenskaplige bøkene om kognitiv vitenskap jeg har lest: Consciousness explained, hvor han går til rette med vår oppfatning om at bare fordi noe ser organisert ut, så må noen ha organisert det.
Et problem med dette er, som Dennett påpeker, at vitenskaplighet krever vitenskaplig metode, mens de som er for kreasjonisme (eller homøopati, magnetterapi eller for den saks skyld The Five Percent Community) ikke forholder seg til beviskrav i det hele tatt. Tvert imot sier de bare at «du kan ikke vite at dette ikke virker» og fortsetter som før, mens de skaffer seg institutter, utdannelser og lærebøker slik at de ser ut som det de forsøker å utkonkurrere.
Det ser ut til at vi mennesker trenger en oppfatning om at det er en hensikt med at vi er er til, og at ting vil bryte sammen i et umoralsk kaos uten en eller annen høyere autoriet, som holder oss i ørene og peker ut hvorfor. Det er greit nok på et personlig plan, men i samfunnsmessig perspektiv må vi kunne lære oss at statistikk ikke fungerer for enkeltpersoner. Og jeg har sett litt for mange mennesker med sykdommer bruke litt for mange penger på kvakksalvere til at jeg synes samfunnet bare kan la dette fortsette.

Jeg tror vitenskap og vitenskapeligheten må ta et blad av motstandernes bok – og gjøre slik som Pastafarianerne, som nå krever at i Kansas må skolebarna også lære om at det ikke er umulig at universet ble skapt av et Flying Spaghetti Monster, noe som har gitt seg utslag i utbredt spaghetti-spising overalt. Selv om dette er et klart parodisk fenomen, har de forsåvidt rett i at det er like vanskelig å motbevise dette som kreasjonisme.
Det er mange krav til vitenskaplighet, men et av hovedpoengene er at teorier skal fremsettes slik at de kan motbevises – falsifiseres – hvilket vil si at man ikke bare må påvise en sammenheng, man må også forklare hvorfor. Vitenskaplighet krever også at hvis teorien er motbevist, så forsvinner den. Problemet med religion forkledd som kvasi-vitenskap (som homøopati, kreasjonisme eller frenologi) er at uansett hvor mange ganger teorien er motbevist, fortsetter tilhengerne å hevde at teorien holder.
Når vitenskapsmenn har motbevist noe, er de ferdig med debatten. For kvakksalvere og religiøse fusentaster har den da såvidt begynt. Konsekvensene ser man i Kansas, og i godtroende menneskers helseutgifter og investeringsbudsjett. Kanskje på tide å starte en parodibehandling og søke Trygdekontoret om refusjonsrett?

Liten påminnelse…..

Postet den av

…om at det er møte i Polyteknisk Forenings IT-gruppe (men jeg skal love ikke å sjekke medlemskort) på BIs nybygg i Nydalen i morgen torsdag 1. september kl. 1700 (møt opp i resepsjonen litt før). Det blir (meget uformell) omvisning og diskusjon om bibliotek, teknologi og arkitektur i et meget spennende bygg – legg inn en kommentar under eller send en email til polyteknisk@polyteknisk.no om du kommer (eller bare møt opp, men det er greit å vite sånn ca. hvor mange…)
(se mer på PFITs hjemmeside)

Katrina

Postet den av

Wikipedia har, som vanlig, en interessant og kontinuerlig oppdatert side når noe skjer. Denne gangen er det orkanen Katrina, og det for meg mest interessant var dette diagrammet som viser hvor lite som skal til før New Orleans blir en vanndam.

Jeg var i New Orleans i fjor sommer på en konferanse – og fikk forklart av drosjesjåføren hvordan byen har pumpestasjoner for å tømme underganger og andre forsenkinger hver gang det har regnet.
Forøvrig – man har, her fra Norge, en tendens til å undervurdere været i USA. Jeg har hørt (og fortalt selv) mange historier om hvordan skolene i USA blir stengt når det kommer 2 cm snø, og så videre. Men jeg har aldri opplevd uvær som i USA, selv ikke på Vestlandet. Det er litt av en opplevelse med snøstorm i en stor by, hvor vinden blåser så hardt at man nesten ikke kan stå oppreist. Og det faller så mye snø at man ikke ser bilen sin i det hele tatt.
Så Katrina ser ut, hvis den ikke avtar i styrke, til å bli ganske dramatiske greier.

Det elegante universet

Postet den av


The elegant universe er en TV-serie fra USAs glimrende ikke-kommersielle TV-kanal PBS. Den er basert på Brian Greene’s The Elegant Universe og er i tillegg tilgjengelig over Internett. Elegant innpakning og pedagogisk fremstilling av kompliserte ting – virkelig noe for skolebruk overalt, særlig fordi den også gir inntrykk av spenningen med å forsøke å forklare de helt basale sammenhenger i universet.
Det er å håpe at NRK kjøper inn dette programmet. At de i det hele tatt kjøper masse fra PBS. I mellomtiden kan man jo kose seg med strengeteori og multidimensjonale universer vianettet.
(Via Stefan Geens)

Dannelse kontra utdanning

Postet den av

Nok en glimrende kronikk om utdanning i Aftenposten, denne gang av Tord Larsen med tittelen «USAs vern mot fagidioter«. I USA er den fireårige bachelorutdannelsen i hovedsak en dannelsesreise, man velger en yrkesfokus først på Master-nivå.
Jeg er i hovedsak enig med Larsen om de gode aspektene ved det amerikanske systemet – for eksempel er det et problem i Norge at folk velger yrkeskarriere etter gymnaset, og ofte på meget sviktende forutsetninger (kjærester, formeninger om hvor mye penger ulike yrkesgrupper kommer til å tjene). Dagens stormløp av ungdom som gjerne vil studere media er muligens et uttrykk for at man ønsker seg en mindre spesifisert utdannelse (hvis det da ikke, igjen, er et yrkesvalg fordi man ønsker å være som de som er på TV).
Samtidig skal man være klar over at USAs tradisjonsrike «liberal arts degrees» er under sterkt press – for eksempel er det en stor økning i at ungdom innenfor en tradisjonell liberal arts velger hovedfag i economics, og kommer ut med en slags siviløkonomutdannelse. Det er også færre skoler som forlanger et core curriculum, slik at det bak en liberal arts degree kan skjule seg ting som er svært yrkesrettet, f.eks. mot læreryrket (gjerne fulgt av en halvsuspekt Ed. D. grad).
Som så mange ting, er liberal arts et fantastisk konsept, som ved de beste universitetene og colleges i USA produserer intellektuelt nysgjerrige og læringsdyktige studenter. Men det finnes også mange eksempler på dårlige opplegg, med sære fag, manglende intellektuelt nivå, og skoler som i hovedsak er fire års foreldrebetalt fest, moro og sportsevenementer før alvoret starter i Graduate School. USA har også i mye sterkere grad enn i Europa kvalitetsbaserte (eller i alle fall multivariable) rangeringer av universiteter, noe som gjør at det spiller mindre rolle hva du har studert enn hvor du har studert.
Den generelle utviklingen med lengre utdanninger, manglende prestasjonsbasert segregering i videregående skole, og fallende faglig nivå (delvis på grunn av utvidede fagområder) kommer til å lede oss også i Norge mot bredere grunnstudier og senere spesialisering. Mange studenter på BI, f.eks., velger oss fordi de dermed får seg en utdanning som ikke båssetter dem altfor tidlig. Media, samfunnsvitenskap, jus og i gamle dager NTH har også hatt en slik funksjon – et sted for smarte unge mennesker å lære vel så mye om seg selv som å forberede dem for en yrkeskarriere.
Men liberal arts som egen, stor fagretning i Norge har jeg liten tro på – rett og slett fordi vi er for nytteorienterte. Som Tord Larsen påpeker. Anbefales.

Hvor er skolepolitikken?

Postet den av

Professor Kaare Hagen har en glimrende kronikk i Aftenposten hvor han etterspør den rødgrønne skolepolitikken, og antyder at for i alle fall SVs vedkommende ser det ut til at det er et ønske om å gå tilbake til 70-tallet med mindre måling (og i hvertfall ingen publisering av resultatet), mindre bruk av karakterer, mer beskyttelse av lærere, mindre valgfrihet, mer enhet i enhetsskolen.
Den gode nyheten er at Kristin Clemet faktisk har fått til en masse bra saker i skolen og at hun er mer og mer populær blant lærerne – til og med Utdanningsforbundet går jo med på den nye regelen om minimumskarakterer for å få begynne med lærerutdanning. Jeg håper inderlig at hun får fortsette dette arbeidet etter valget, men av en eller annen grunn har skolepolitikken, som er Høyres sterkeste kort i valgkampen, ikke vært et tema. Det er nesten så man faller tilbake på en tradisjonell mistanke om at nokså rødgrønne journalister ønsker å unngå temaet, men en mer nærliggende forklaring er vel at opposisjonspolitikerne ikke vil på banen siden Høyre her har en sterk, klar og relativt populær politikk og de andre ikke.
Kaare Hagens innspill er i alle fall godt – Kristin Clemet ønsker en resultatbasert skole, og har klare punkter og konkrete tiltak som passer inn i en visjon. Motstanderne er uklare og snakker mest om metoder og prosessmålinger, men mangler klarhet. Hva mener de egentlig om skolen – ikke de enkelte politikere, men hva er egentlig det samlede rødgrønne alternativet?

Den slitne kjempen

Postet den av

Kjetil Johansen (som har mye interessant på sin blogg) kommenterer en glimrende artikkel i Guardian om at vi kan se begynnelsen til sluten på USAs verdenshegemoni. Samt at dette ikke nødvendigvis er en god ting – USA er, for alle sine feil, en viktig faktor i å sikre at liberale demokratier består rundt omkring i verden, uansett om dette involverer militærmakt eller ikke.
Men tankegangen er interessant – særlig setningen «China and India are to the United States today what Germany and America were to Britain a hundred years ago», som jeg finner å være en interessant, om en noe unyansert historisk sammenligning.

Tre arkitektoniske prinsipper

Postet den av

«Tre prinsipper» er noe jeg skrev som et internt memo på BI før vi gikk i gang med å bygge vårt nye bygg i Nydalen. Jeg kom over det heromdagen og bestemte meg for å legge det på bloggen, omarbeidet til en litt mer generell form.
Disse ideene er hverken originale eller særlig epokegjørende – men duverden hvor mange bygninger (og datasystemer) som kunne blitt mye bedre hvis de hadde blitt fulgt…. Bøkene som nevnes er meget anbefalelsesverdige og Stewart Brand’s How Buildings Learn er en av mine absolutte favoritter uansett tema. Og et av hovedbudskapene er altså at hus – og datasystemer – blir mest vellykket hvis de er bygget for kontinuerlig endring.

Les videre →

Trøtt morgen

Postet den av

Jobbet til langt på natt i går, så da er det tid for en liten pause og tre utmerkede websider: churchsigngenerator.com, tombstonegenerator.com, og Pack Square (som også har en morsom mulighet til å lage feilmeldinger). Her er noen muligheter (inspirert av Kristin Halvorsens blogg, som viste seg å være like realistisk som de fleste av SVs forslag i det siste).




PFITs høstprogram klart

Postet den av

Høstprogrammet er klart, foreløpig med tre møter:
Torsdag 1 september kl. 1700: BIs nye kunnskapspalass – og noen av tankene bak, som blir en presentasjon og omvisning på BIs nye hovedbygg med fokus på biblioteket og de tekniske løsningene, ved IT-direktør Knut Jørgensrud og biblioteksdirektør Bente Andreassen.
Onsdag 28 september kl. 1900: Kunnskapsinnvandring
En diskusjon med direktør Trygve Nordby, UDI, teknologidirektør Dalip Dewan, Visma, og professor Kjetil Storesletten, UiO. Dette er et tema som har opptatt i alle fall meg lenge, og nå ser det ut til at et kommer opp som en debatt i aviser og andre steder. Dette håper jeg blir et skikkelig velbesøkt møte, for temaet er meget viktig! Spørsmål som vil bli reist er om det virkelig er slik at vi i Norge holder de attraktive innvandrerne ute, hva er konsekvensene av dette (særlig for næringslivet og forskningen), og hvilke endringer bør gjøres?
Mandag 10 oktober kl. 1700: Forfatternes kår i en digital verden
En diskusjon med Eirik Newth og undertegnede, basert på foredrag vi kommer til å holde for Norsk Faglitterær Forfatterforening den 8. oktober på et seminar i Danmark. Med Eiriks engasjement i den debatten får nok jeg spille litt annenfiolin. Temaet har absolutt aktualitet i forlengelse av levenet over den nye Åndsverksloven i våres.
Vel møtt – hvem som helst kan bli medlem i PFIT og dermed også Polyteknisk Forening, ved å kontakte sekretariatet over epost (av en eller annen grunn går det rykter om at man må anbefales eller lignende – dette forsvant for 15 år siden….

Monstermaskinen virker

Postet den av

Etter å ha levd med bærbare maskiner de siste 10 årene har jeg nå fått meg en skikkelig fastboks til hjemmekontoret – en FujitsuSiemens Celsius M340, med en Pentium 4 prosessor, stor disk og 1Gb internminne. Endel periferiutstyr er nå tilkoblet, et gammeldags Logitech tastatur med kabel, og selvfølgelig min Dell 2005FPW 20″ widescreen flatskjerm. Samt med et 54Mb trådløst nettverk (som riktignok ikke oppnår mer enn 24Mb/s akkurat nå, men jeg klager ikke).
Dette er en skikkelig boks. Akkurat nå har jeg SPSS oppe (en statistikkpakke), Word, Excel, Endnote, Google Earth, Lotus Notes, 2 store Powerpointfiler, Thunderbird og i bakgrunnen spiller Beethovens 9. symfoni, som jeg lastet ned da BBC la ut alle Beethovens symfonier for nedlasting i sommer.
Alt dette kjører ivei uten noen problemer, med instant respons og imponerende hastighet. Man arbeider helt annerledes når man har en virkelig rask maskin – hopper mellom applikasjoner, bruker tastaturet i stedet for musen for å navigere, og bruker den store skjermen til å flytte ting frem og tilbake mellom vinduer.
Det eneste problemet med å ha en stasjonær maskin og en bærbar er synkroniseringen av informasjon. Kalenderen er i Notes, som trass i sin alder fremdeles har den beste synkroniseringsformen (gjenstår abre å få den synk’et til mobiltelefonen). Mail er i Thunderbird, og synkronisering har man ved å send blindkopier til seg selv, som så lastes ned når man henter mail fra hver maskin og legges i en «Sent» folder. Alminnelige filer kan synkes over nettverket med f.eks. SecondCopy. Men det er allikevel langtfra noe ideelt system – noen som har noen gode forslag til hvordan man løser synkronisering av ca. 5Gb materiale som man egentlig ønsker å ha to steder på engang (og ikke kan forvente konstant nettaksess?)
En løsning er selvfølgelig Gmail og andre server-baserte ting, men jeg er ikke helt klar for det ennå. Og i mellomtiden får man bare være disiplinert.
Men okkesom er dette nokså tilfredstillende for min indre nerd, sånn en nokså tidlig lørdag morgen…..

Eliten e’liten

Postet den av

Kjetil Johansen har en glimrende oppsummering av to artikler i Morgenbladet om universiteter og videregående skoler. En debatt man bør ta, men som ingen vil ta.
Det hadde vært behagelig med et eliteuniversitet – men problemet med eliten i Norge er at den er så liten.
Og jeg hadde stor sans for Ove Skarpenes’ uttalelse om at «[…] kunnskapssamfunnet skaper ordningar som bidrar til å oppløyse nettopp den kunnskapen det ser på som så viktig og som avgjerande for samfunnsutviklinga.»
Jeg skal holde et foredrag om fremtidig kunnskapsproduksjon i forbindelse med åpningen av BIs nye bibliotek i Nydalen den 14. oktober (et bibliotek som går utenpå noe annet jeg har sett, både her til lands og utenlands.) Disse artiklene og den debatten som kommer blir nok viktig input her.
Tenk om vi kunne få en skikkelig debatt om dette. Så gøy. Ut og kjøpe Morgenbladet…

Det oppnås ikke kontakt…

Postet den av

USAs manglende Internett- og mobiletelefonforbindelser blir nå et politisk spørsmål. Det er ganske interessant at for enkelte typer teknologier fungerer ganske enkelt ikke den amerikanske modellen – det kreves politisk overstyring. Som kommer.
Hvor lenge til vi får WiFi over hele Oslo? Teknologien er der, den er ikke særlig dyr, den vil forbedre folks hverdag og virke sosialt utjevnende. Men det blir adskillig mindre inntekter til mobil- og fasttelefonselskaper.
Sannsynligvis slipper vi i alle fall søksmål fra teleselskaper mot offentlige institusjoner som gjør WiFi gratis tilgjengelig med begrunnelsen at gratis tilgang ødelegger deres forretningsgrunnlag…

Interessant personlig webside

Postet den av

Personlige websider finnes i mindre og mindre grad – de krever for mye oppdatering og datakunnskaper. Blogging har overtatt.
Men noen klarer det. Jeg søkte rundt på et eller annet og datt over Peter Englunds hjemmeside – han er svensk forfatter og historiker. Virkelig en imponerende hjemmeside – interessant lesing, informasjon om personen, og smakfullt og stramt satt sammen.
For ikke å snakke om hans omgang med språk. Her er i alle fall et sitat jeg skal bruke overfor folk som tenker på å ta en doktorgrad:

[…] att doktorera för att man vill ha titeln, det är rena vansinnet. Det vore som att dricka Dry Martini på krogen för att man är sugen på oliver. Det finns bättre och enklare sätt att bevisa sitt värde.

Et besøk anbefales, særlig hvis man kan lese svensk og er historieinteressert. Massevis av morsomme og innsiktsfulle essays og kommentarer.

Wikipedia blir mainstream

Postet den av

Til og med Aftenposten har klart å plukke opp Wikipedia og Jimbo Wales’ 10 teser om fri kultur. Jeg likte fremstillingen i Corante bedre. For en virkelig god diskusjon, se Paul Grahams essay om forretningsimplikasjoner av open source.
Nå er det bare å sette igang og skrive kollaborative lærebøker, slik at vi blir kvitt forlagenes utpressingsaksjoner overfor skoler (og kanskje kan slippe fri interesserte elever til å lese litt mer enn 2 avsnitt om Napoleon). Interesante tider….

Mandagsetteretning

Postet den av

Mandag Morgen Etterretninger er en ny blogg fra Mandag Morgen – gratis tilgjengelig, ser det ut til.
Jeg er litt forundret over Mandag Morgens forretningsmodell – skal man ha en samtale, må innlegg publiseres slik at mange kan lese dem. Men Mandag Morgen er et nyhetsbrev med høy pris og dermed begrenset lesekrets. Og folk som har tid og lyst til å kommentere, har i liten grad penger til å abonnere. Og hvis man ikke har muligheten til å linke tilbake til et debattinnlegg i sin egen blogg, kan man bli irrelevant uten egentlig å være det – slik NY Times står i fare for å bli fordi de vil forlange penger for at folk skal kunne lese de mest kjente kommentatorene.
Det jeg har sett fra Mandag Morgen er velskrevet og ofte interessant – som en velskrevet blogg. Men er det noe å betale for?
En mulighet er jo at de gir nyhetsbrevet gratis til folk som deltar i konversasjonen og dermed trekker nye inn. Men hvordan klare det uten å gi bort alt sammen helt gratis?

Wergeland den planløse

Postet den av

Leste Yngvar Ustvedts biografi om Henrik Wergeland de siste ukene. Wergeland er en person de fleste ikke vet så mye om, enn si har lest noe av (bortsett fra enkelte sitater og en og annen vise, som «Nisser og Dverge». Ustvedts biografi (den er fra 1994, jeg fant den i en opprydding) behandler stort sett Wergelands liv, ikke hans diktning. Og Wergelands liv er en historie om drikk og svir og enorm produktivitet – samt liten forståelse fra sin samtid. Svært mye av hans tid gikk med til å krangle med folk som det egentlig var liten grunn til å krangle med, til innfall og ville innspill, samt til selveksponering. Hans dikt og taler vitner om overfølsomhet og nærmest overspenthet – men han kunne i alle fall uttrykke sine følelser som få.

Jeg mener å huske at denne biografien dannet grunnlag for en TV-film om Wergeland også.

I alle fall, boken er en lang og vel begrunnet kronologisk fremstilling av Wergeland og hans samtid, men jeg savnet en dypere behandling av hans diktning – f.eks. i hvilken grad den påvirket andre forfattere, politikere eller samfunnsengasjerte – samt en analyse av Wergelands plass i sin samtid og i ettertiden. Han var omstridt og populær blant almuen – men man får ikke helt tak i hvorfor.

Som person må Wergeland ha vært nokså slitsom, upålitelig men utrolig produktiv. Men hva betød han egentlig – og hvor mye er han et resultat av at landet trengte en nasjonal figur i denne tiden? Er det slik at hvis vi ikke hadde hatt Wergeland, ville vi måtte ha skapt ham?