Leste Yngvar Ustvedts biografi om Henrik Wergeland de siste ukene. Wergeland er en person de fleste ikke vet så mye om, enn si har lest noe av (bortsett fra enkelte sitater og en og annen vise, som «Nisser og Dverge». Ustvedts biografi (den er fra 1994, jeg fant den i en opprydding) behandler stort sett Wergelands liv, ikke hans diktning. Og Wergelands liv er en historie om drikk og svir og enorm produktivitet – samt liten forståelse fra sin samtid. Svært mye av hans tid gikk med til å krangle med folk som det egentlig var liten grunn til å krangle med, til innfall og ville innspill, samt til selveksponering. Hans dikt og taler vitner om overfølsomhet og nærmest overspenthet – men han kunne i alle fall uttrykke sine følelser som få.

Jeg mener å huske at denne biografien dannet grunnlag for en TV-film om Wergeland også.

I alle fall, boken er en lang og vel begrunnet kronologisk fremstilling av Wergeland og hans samtid, men jeg savnet en dypere behandling av hans diktning – f.eks. i hvilken grad den påvirket andre forfattere, politikere eller samfunnsengasjerte – samt en analyse av Wergelands plass i sin samtid og i ettertiden. Han var omstridt og populær blant almuen – men man får ikke helt tak i hvorfor.

Som person må Wergeland ha vært nokså slitsom, upålitelig men utrolig produktiv. Men hva betød han egentlig – og hvor mye er han et resultat av at landet trengte en nasjonal figur i denne tiden? Er det slik at hvis vi ikke hadde hatt Wergeland, ville vi måtte ha skapt ham?