Lærere og PCer, nok engang

Jeg ble intervjuet av NRK Nordland om en undersøkelse som viser at flertallet av lærere i Nordland er misfornøyd med den PC-satsingen som gjøres der oppe. Det resulterte i denne epost-utvekslingen:

Les videre

Reklamer

Kartdata og offentlig informasjon

Jon Hoem tar opp det gamle spørsmålet om kartdata og offentlig informasjon – jeg kan bare erklære meg enig. Denne ordningen ble i sin tid innført for at byråkrater skulle få lov til å leke forretningsmenn, og med en dekningsgrad på -97.6% er det vel ingen grunn til å fortsette det eksperimentet. Utrolig.

I en rom i en by i et lite land midt i Europa

Interessant analyse av Elfriede Jelineks liv og verk sett i lys av Elisabeth Fritzls opplevelser. Selv klarte jeg aldri å bli engasjert av The Piano Teacher, og syntes Jelinek var en lite verdig Nobel-vinner, men ut fra hennes påvirkningskraft er det kanskje på tide å endre mening. Særlig sett i lys av Amstetten.

Markedsføring via søk, buzz og blogg

Jeg skal holde et foredrag for BIs markedsavdeling (tydeligvis definert som de som har adgang til nøkkel nummer 20 som er det øverste man finner når man søker etter "markedsavdelingen" på bi.no) om bruk av blogger og annen form for "word of mouth" markedsføring idag. Meget hyggelig oppdrag idet det er på Holmen Fjordhotell, jeg har bestemt meg for å ta båten min dit (det tar omtrent tre kvarter, har bare 25 hester….) og kravet til forberedelse er rimelig lavt.

I stedet for en presentasjon, hadde jeg tenkt å bruke dette blogginnlegget som et utgangspunkt, med noen linker som illustrerer mine poenger. Så la meg se, her er noen ideer:

  • En stor og økende andel av besøkende til en webside kommer fra søkemotorer. Derfor blir innholdet i websiden og hvor lett den er å finne viktigere enn utseende og informasjonshierarki.
  • Den beste måten å komme høyt opp på søkemotorer er at mange finner ditt innhold relevant og linker til deg. Blogger er viktige her fordi bloggere linker til hverandre og kommenterer – en samtale som fanges opp av Google og andre søkemotorer. Markedsførere har skjønt dette, og endel har jobbet med å skape samtaler om produkter og tjenester.
  • Hugh MacLeod (Gapingvoid) er kanskje det beste eksemplet på en vellykket viral markedsfører, som har jobbet med English Cut, Stormhoek, og Microsoft. Hans utsagn om viktigheten av at de som sprer informasjon har interesse av den er essensielt.
  • Legg merke til hvordan English Cut’s blog ikke lenger er aktiv – blogging er noe man holder på med hele tiden. Ikke begynn å blogge hvis du ikke allerede skriver, og har et budskap.
  • Blogging er ikke en reklameaktivitet. Bare spør Kristin Halvorsen.
  • Det som skrives om deg på nett synes – så vær med i dialogen. Bare spør Innovisjon.
  • De fleste lesere leser ikke blogger direkte, men gjennom RSS (og RSS-lesere som Bloglines) eller via søkemotorer.
  • Corporate blogs skal inneholde relle ting av interesse for de som leser, de skal skrive av dem som har informasjonen, og de skal fungere både som meldingstjeneste og arkiv. Ligg unna pressemeldinger og astroturfing. Her er noen gode eksempler:
    • Tim O’Reilly: Radar (alltid spennende lesning, kvartalsvise oppdateringer)
    • Google: The Google Blog (kortfattede oppsummeringer for ettertiden, nyheter om produkter og tjenester. Nøkternt.)
    • NRK: NRKbeta.
  • David Weinberger og venner har skjønt noe med The Cluetrain Manifesto – markedsføring på web er en samtale, ikke et snikende angrep.
  • Det kan fungere utmerket hvis man har genuine spørsmål (altså behov for en genuin samtale) til kundene – jeg liker å bruke Trolltech som eksempel, ikke fordi de blogger, men fordi deres forretningsmodell drar nytte av kundenes input, og fordi dette er i kundenes interesse.
  • De fleste "corporate blogs" blir bare et skuldertrekk, følges ikke opp, og dør når den neste moteretningen kommer.
  • Diskusjonen bør ikke være om hvordan BI kan benytte blogger, men hvordan BI kan engasjere studenter, faglige, politikere, konkurrenter, og hvem det nå måtte være i en samtale til gjensidig nytte. Om det skjer gjennom blogging, wikier, pressemeldinger eller Youtube, er egentlig uinteressant. (Sony, f.eks. har brukt YouTube til å skape omtale av sine Bravia-skjermer.)

Det får holde – kommentarer?

Oppdatering 28. mai: Takk for gode kommentarer – fikk sagt det jeg mente (og en god del mer) og dessuten demonstrert hvor viktig dialog er. Samt at det går an å holde foredrag uten Powerpoint, skjønt neste gang skal jeg sette skjermoppløsningen til 1024×768 i stedet for 1400×1050 slik at folk får med seg hva som står på websidene man viser.

Deja vu nok en gang

Et av problemene med å ha den uvanen at man skriver artikler og kronikker om ting som opptar en er at man blir en sånn kjedelig person som bestanding svarer "jeg skrev noe om det for et halvt år siden…." hver gang noen sier noe som helst. Slitsomt etterhvert. Bedre å holde kjeft og samle nye argumenter, siden verden ikke lar seg overbevise likevel.

Et annet problem er "hva var det jeg sa-effekten" som skyldes at man leser noe i avisen eller lignende, og så sier at "det sa jo jeg i min artikkel…". Og det er det jeg har tenkt å gjøre her:

  • Ernst & Young har funnet ut (eller, rettere sagt, støtter seg på utenlandske undersøkelser) som viser at sykehuspersonnell bruker en fjerdepart av tiden sin til å finne ting. Dette sto på forsiden av DN idag (men ligger ikke på nettet siden DN ikke skjønner nye medier) og noe lignende er kommentert her.

    Dette er noe jeg skrev her for 16 måneder siden, basert på observasjoner gjort før i 2003. Problemet er, selvfølgelig, ikke at ikke dette er tilfelle (det kan enhver se, som sagt, og de fleste sykehusansatte er helt enige) men hva man skal gjøre, siden endringsviljen er relativt liten så snart det blir snakk om å gjøre ting som har konsekvenser, som å redusere spesialistmakt, slutte å prioritere absolutt alt, eller legge ned små sykehus.

  • Dagfinn Nordbø skriver en utmerket kronikk om at foreldre bør slå av TV’n og lære seg hva det er barna holder på med på laptop’en. Dette har jeg sagt mange ganger, uten at Nordbø har mindre rett av den grunn. Men vi kommer ikke til å få det til – det er nemlig opplest og vedtatt her oppe i nord at etter at du er blitt voksen kan du ikke lære mer, antakelig fordi folk flest har en slags intuisjon om at hjernen er en slags maskin som kan gå full og dessuten blir slitt av bruk. Hvilket den ikke er.

Nok. Det får være grenser for surmagethet. På tide å skrive noe nytt….Gjedrem påstår at det ikke er godt for forbrukerne at det finnes banker uten gebyrer, noe som tyder på at han ikke helt har fulgt med på teori og praksis for teknologisk utvikling – særlig disruptiv innovasjon – de siste årene. Jeg velger faktisk å tro at han er feilsitert inntil han kommer med noe skriftlig (og mer nyansert) på dette – i motsatt fall tror jeg virkelig det er grunn til å være bekymret. Skandiabanken gir i alle fall svar på tiltale.