Jeg ble intervjuet av NRK Nordland om en undersøkelse som viser at flertallet av lærere i Nordland er misfornøyd med den PC-satsingen som gjøres der oppe. Det resulterte i denne epost-utvekslingen:
Hei Espen!
Kommentar til ditt intervju NRK Nordland 30.05.2008
Jeg […] er gift med ei som arbeider som lærer på ungdomsskole trinnet. Hun var ferdig utdannet på universitetet i 199x. Hennes hovedfag er i norsk og engelsk. Hun har arbeidet på alle nivåene i skolesytemene i Norge. De siste 14 årene har arbeidsgiver tilbudt henne 2 kurs på varighet 2 dager på alle disse årene. Det finnes ingen ordning for hennes type lærer som f.eks leger som har krav på permiskjon hvert 4 år for å vidreutvikle fagene sine eller til fordypning. Alt av kursing/oppdatering/viderutdanning må gjøres på eget lommebok
Hovedregelen i arbeidslivet er at innfører arbeidgiver nye systemer så plikter arbeidskiver å sørge for adekvat opplæring. Etter mitt skjønn er det hovedproblemet her. Du henger ut lærerene som en gjeng med udugelige mennesker som gjerne kan slutte i jobben hvis de ikke klarer dette Du henger deg på som en «riks synser» som har funnet ut at lærerne er en yrkesgruppe som kan «mobbes» i riksmedier. Som høyt utdannet person bør du kansje bruke kunnskapene dine på å finne ut hva du snakker om. Hvor stort budsjett tror du den videregående skole har på etterutdanning av lærere innen de nye datasystemene. For hennes del fikk hun 2 timers innføring ved oppstart av det som du legger ut om i nyhetene.
Hun selv føler det svært ubehagelig at personer som du og politikere henger ut hele lærerstaben som en flokk udugelige arbeidstakere med diverse trusler om kontrollordninger osv.
Det blir for ensidig rettet problemstilling fra din side der ingen andre en lærerne selv stiller spørsmål ved hvilke forutsetninger og ressurser som ligger til grunn for å klare de kravene som samfunnet stiller til lærerne i dag. I stede for ensidig «mobbing» av dem som en gruppe bør du kansje ha en mer løsningsfokusert syn på saken.
Forslagene dine om utvidet og bedre bruk av dataverktøyene er svært bra, men de koster penger. Mange skoler i dag har ikke penger til skolebøker og underviser i soppbefengte bygninger som ingen andre arbeidstakere hadde godtatt. Nei, du får stikke fingeren i jorda og komme deg ut av BI sine lokaler for å se litt på den virkelige verden.
Med hilsen
X
Mitt svar (med lenker):
X,
takk for innspill – det er ikke så ofte man hører noe tilbake på det man skriver eller sier (bortsett fra språkbommerter og misforståelser.) Hyggelig med noe litt mer nyansert. Jeg gikk på nrk.no og hørte intervjuet, de klippet som vanlig til det sterkeste man sier og ignorerer mer nyanserte uttalelser, skjønt de hadde med noe jeg sa om teknologiens muligheter.
(Hva rikssynser gjelder, så har jeg skrevet en masse om dette, har drevet med teknologibruk i undervisning siden 1983 (BI innførte PC for studentene i 1987 og opplevde de samme problemene som skolen opplever nå) og har drevet opplæring i undervisning for mine kolleger. Så ja, dette har jeg meninger om. Kunnskaper også, vil jeg hevde.)
Jeg tviler ikke på at din kone – og de fleste lærere – gjør en utmerket jobb og er interessert i å videreutvikle fag og pedagogikk. Problemet er imidlertid sammensatt – og dessverre er ikke alle lærere som din kone. Det er heller ikke tvil om at etterutdanningstilbudet er for dårlig og at dette teknologiinitiativet har kommet kjapt, i hvert fall i forhold til hvordan ting vanligvis kommer i skolen.
Men. Som jeg har skrevet en hel del om er det mange lærere idag som ikke kan eller ikke vil lære seg nye ting. Jeg har opplevd lærere – på alle nivåer – som ikke kan sine fag (engelsklærere som ikke kan føre en samtale på engelsk, for eksempel). Og lærere er ikke først med ny teknologi: For eksempel sendte vi rundt en liste på foreldremøte for at folk skulle skrive på sin epostadresse for noen år siden: Alle hadde epostadresse, unntatt for en elev, der begge foreldrene var lærere.
Problemet med lærerstanden, mener jeg, er at man har bestemt seg for at alle lærere er like gode (noe enhver elev vet er feil og kan se på et øyeblikk), at man har kollektive lønnsoppgjør og for dårlig differensiering av lønn basert på kunnskap. Koblet med dårlig lønnsnivå generelt har dette ført til at gjennomsnittkvalifikasjonene synker (Norsk Matematikkråds tester av lærerskoleelever er jo en årlig slager) og at respekten for lærere som yrkesgruppe går ned. Økt utdanningsnivå i befolkningen gjør også sitt til at respekten for lærere synker.
Slik er det ikke lenger, men lærere, som gruppe, har ikke utmerket seg ved sitt initiativ og vilje til å ta tak i ny teknologi. Dette skyldes nok i stor grad dårlig PR: Man reklamerer ikke akkurat for flinke lærere som gjør innovative ting – sist jeg leste noe handlet det i stedet om teknologier for å begrense elevenes tilgang til Internett. Men det skyldes også enhetslinjen – hvis noe blir kritisert, blir hele lærerstanden fornærmet – og det faktum at mange foreldre og elever opplever at de ligger langt foran lærerne hva gjelder kunnskaper om databruk.
Lærere er kunnskapsarbeidere, og ønsker å oppfattes som sådan. Da må de ha autoritet gjennom kompetanse (posisjonsautoritet har de ikke noe særlig igjen av), og da må de ta ansvaret for sin egen opplæring. Databruk, utover banal innføring, er ikke noe man lærer på kurs, men gjennom, nettopp, bruk. Man må organisere grupper som utvikler undervisningen sammen, finne gode eksempler og dele dem, og ikke minst belønne de som gjør en god innsats og er flinke til å utvikle læremidler og -metoder. Der tror jeg svakheten ligger i lærernes dataopplæring, ikke i at det mangler tradisjonell opplæring (noe det altså også gjør.)
Dessuten må lærerne tørre å virkelig ta den faglige ledelsen i klasserommet – som en av elevene sa på TV i går (etter hukommelsen): «Hvis det er noe viktig, følger jeg med. De som sitter på Facebook kan bare ha det så godt.» Videregående skole er faktisk ikke en enhetsskole, men i hvert fall på almenlinjen en forberedelse til senere høyskolestudier. De elevene som soser seg bort, får ikke eksamen, enkelt og greit. Men fordi alle skal med, opplever mange elever at læringen er svært lite effektiv, og man har altså tid til å surfe. Noe man ikke burde ha.
Jeg har hatt studenter med laptop så lenge jeg har undervist, og bruker den selv når jeg hører på foredrag, for å ta notater etc. Det er et svært nyttig verktøy, både fordi jeg kan ta notater og fordi PCen blir et personlig arkiv og en port inn til en større kunnskapsverden jeg både kan konsumere fra og bidra til. Hvis noen studenter surfer i stedet for å høre på meg, så, vel, det er deres problem. Jeg gjentar ikke meg selv fordi noen ikke har fulgt med, og jeg holder såpass tempo at de fleste må være oppmerksomme for å henge med. Noen studenter bruker papirnotater fordi de blir distrahert av PCen – igjen, en personlig sak.
Hva gjelder soppbefengte bygninger – jeg var med på å få stengt en ungdomsskole som hadde sopp i alle vegger, hvor enkelte i lærerstaben hadde blødd neseblod hver dag de kom hjem fra jobben i flere år, men ble friske når de dro på ferie. De hadde kviet seg for å ta dette opp med ledelsen, og det måtte til slutt et nytt verneombud – og en ny vedlikeholdssjef i kommunen – til for at man stengte skolen, rev den, og bygget en ny. Og jeg stilte meg selv spørsmålet – hva i all verden er det som gjør at lærere kan ha et så dårlig fysisk arbeidsmiljø og ikke ta affære før det har gått svært langt? Skjer det en selvseleksjon av lærere i retning av folk som er autoritetstro, beskjedne, stillferdige og lite kamplystne (bortsett fra kampen for at alle skal være like?)
Jeg vet ikke, men av og til lurer jeg litt på hva som foregår. Etter mitt skjønn burde lærernes organisasjoner ta initiativet til høyere faglige krav til lærere (det måtte en tøff statsråd til før man fikk krav om minimumskarakterer på lærerskolene, hvorfor kom ikke det kravet fra fagforeningen?), til større differensiering basert på kreativitet og innsats, og til at man luket ut lærere som er håpløst dårlige – inklusive de som ikke evner å lære seg ny teknologi. Hvis man samtidig innstiller sytekoret og kommer med konstruktive forslag – gjerne om mer teknologi og mer moderne arbeidsformer – tror jeg respekten for lærerne som gruppe ville gjenopprettes ganske raskt.
Og det var det jeg rakk en fredag ettermiddag, god helg og lykke til med teknologien fremover. Den er komplisert og ambivalent, akkurat som det å være lærer. Og det er fint, for hadde det ikke vært vanskelig, ville det vært en kjedelig jobb.
Med vennlig hilsen etc.
Svar tilbake:
Hei!
Takk for svaret! Jeg er faktisk helt enig med deg i det du skriver. Dette blir noe annet en det som NRK presenterte i sitt intervju. Stigmatisering av lærerne som en hel yrkesgruppe er jeg uansett i mot da det ikke tjener noennoe godt på lang sikt. Det virker som NRK driver en kampanje mot lærerne imange sammenhenger. Det fins mange lærere som gjør en utrolig bra innsattsfor å integrere alle mulige slags typer elever i samfunnet. Disse fortjenernoe mer en den ensidige fokuseringen som NRK ofte står for.
Du får ha en riktig god helg!
Med vennlig hilsen
X
Tversover 
Etter det jeg har sett på alle klassetrinn i Norge mener jeg at grunnen til «mentalt fravær» pga PC-bruk skyldes at det _verbale trykket_ i klasserommene er altfor lavt.
Lærerne må bli mye tøffere når det gjelder å utfordre elevene i klasserommet – elevene må vite at de når som helst kan bli spurt om å legge frem sine analyser. Og verbale bidrag, slik de representerer ikke bare egen læring men også bidrag til medelevers læring, må telle meget tungt når det gjelder totalkarakteren i et fag.
Et slikt trykk gjør også elevene vant til yrkeslivet; der duger det ikke med et skippertak en gang i semesteret.
Denne mest givende undervisningsformen stiller også størst krav til lærerne, faglig og fag-pedagogisk.
De ledende MBA- og juss-studiene er de beste eksemplene på sammenhengen mellom PC-bruk og verbalt trykk/verbal evaluering: der er studentene på tå hev hele tiden til tross for at alle idag har PC foran seg og at det er 90 studenter i klassen.
En bra ting med å ha lærere som venner har man alltid mye å snakke om, men sånn er det når alle har et syn på jobben din. I den anledning finnes det noen meget gode lærerblogger også som gjør oss snart barn i skolealder positivt stemte. F.eks. http://tanketraader-ingunn.blogspot.com Neste skritt er å finne ståa på læring og IT i oljedistriktet 😉
Jeg har lest innlegget ditt med interesse flere ganger nå, og fremdeles vet jeg ikke om jeg er mest enig eller uenig med deg i din karakteristikk av oss lærere. Mange av oss passer din beskrivelse, men like mange gjør det ikke, og jeg vil hevde at jeg tilhører den – voksende – gruppen som ser en spennende utfordring og stort potensiale i å få pc-ene inn i skolen. Siden dette ikke er det viktige å diskutere her, så la det fare. Men, og det er et stort men: Det blir veldig enkelt å harselere over lærere som ikke vil bruke pc i klasserommet, når det faktisk er mange andre faktorer som må være på plass for at dette skal fungere. I de siste tre årene før jeg kom til min nåværende arbeidsplass jobbet jeg på en skole som må sies å ha vært i forkant av utviklingen: De tok i bruk bærbare pc-er til elevene allerede i 2002 (ny skole), trådløst nett osv. Hvem skulle drifte dette? Vi hadde en bibliotekar, kjempeflink, men med en umulig jobb, som skulle gjøre dette i en 40% stilling. og et nett som var for dårlig allerede i 2002. Dette utstyret skulle betjene 360 elever og over 30 lærere. Resultatet var at hver gang jeg skulle ha pc i klassen måtte jeg regne med at minst en tredjedel av undervisningstiden gikk med til å rigge utstyr, flikke på maskinene, trøste frustrerte elever osv. Oppfølgingen var elendig, og det ble ikke bedre i de årene jeg var der. Dette skyldtes manglende driftsmidler. Etter hvert hadde jeg skuldrene oppunder ørene hver gang jeg var nødt til å ta frem elevenes pc-er, og de ble mindre brukt. Der jeg er nå er det helt annerledes. Alle elevene får hjelp når pc-en svikter, av it-kyndige, ikke meg. Vi har et nett som fungerer, og vi får kjøpt inn det vi ønsker oss av programvare, ekstrautsyr osv. Alle lærerne har selvsagt egen bærbar pc. Vi har faste IKT-kvarter på fellesmøtet hver uke der tips og triks deles, og vi oppmuntres til å prøve ut nye ting. Selv har jeg god erfaring med å bruke blogg i norskundervisningen, og elevene har lært mye om fornuftig bruk av ulike tjenester som sosial bokmerking, digitale fortellinger osv. Spesielt interesserte kan lese mer på bloggen min, http://tanketraader-ingunn.blogspot.com. Mitt poeng er at skoleeier må gjøre sitt for å legge til rette for deling og mestring, og da er det ikke sikkert at det er kurs det trengs mer av. Bruk heller pengene på å drifte skolene skikkelig, og ta fra lærerne ansvaret for å holde utsyret i orden. Det kan de ikke likevel. Jeg har også nettopp fått tildelt en relativt stor ressurs – over 20% av stillingen min – til neste år, blant annet for å få tid til å videreutvikle og tilrettelegge praktisk bruk av IKT i undervisningen ved skolen vår, ikke bare i norsktimene, men generelt. Jeg skal også bistå/lære opp kollegaer. Det er en oppgave jeg ser frem til. Slike prioriteringer fra ledelsens side motiverer oss lærere veldig. Til syvende og sist er det jo slik at pc-ene er kommet til klasserommene for å bli, og vi må lære oss å beherske dem. Som alltid er det lærerne som skal og må være lederen i klasserommet, og det kan vi klare selv om vi ikke har en master i informasjonsvitenskap. Jeg gleder meg til det er like alminnelig å bruke en pc som det er å skrive med blyant, og til vi ikke lenger trenger å ha digitale ferdigheter som et eget mål i læreplanen. Tross alt er pc-en bare et verktøy, ikke et mål i seg selv.
Ingunn,
du har selvfølgelig rett i at utstyret må fungere – og for endel av lærerne i Nordland hørte det til at lærerens PC kom et halvt år etter elevenes. Skoleeier må selvfølgelig stille med skikkelig utstyr til lærere. Noe jeg har argumentert for i årevis.
Men. Lærerne kan ikke få tilbake sin noe eksalterte plass i samfunnslivet uten å ta ledelsen også utenfor klasserommet – og det er påfallende hvor tregt det går her. Som du selv sier – du ser frem til den dagen det er like vanlig å skrive med PC som med blyant. Den dagen har kommet for lenge siden utenfor skolen (det er faktisk bare i forlagene man fremdeles domineres av papir og blyant.)
Når noen er engelsklærer, regner jeg som en selvfølge med at vedkommende abonnerer på engelske tidsskrifter, leser engelske aviser, ferierer i engelskspråklige land med jevne mellomrom, har et kontaktnett i engelskspråklige land, og så videre. Jeg regner med at samfunnsfaglærere er samfunnsengasjert og allerede vet alt som står i læreboken for lenge siden – langt over det klassetrinn de underviser.
PC og Internett er idag et pedagogisk verktøy med stort utviklingspotensiale – hvorfor i all verden venter så mange lærere på at byråkrater og forleggere skal fortelle dem hvordan de skal bruke det? Som en bekjent av meg sa her forleden: Hvorfor utvikler man ikke samarbeid, slik at lærerne slipper å sitte og gjøre dobbeltarbeid overalt. Hvorfor samarbeider ikke grupper med lærere om å lage undervisningsplaner og deler dem over Internett? Slik det er nå, sitter folk rundt omkring og gjør den samme jobben om igjen og om igjen og om igjen. Det sikrer i alle fall at det bare er en skole som er best i Norge, men man roter bort utrolig mye tid.
I BIs strategidokument for bruk at IT i undervisningen (som jeg var med på å skrive i sin tid) står det at IT skal brukes for å gjøre forelesers jobb lettere og opplevelsen til studentene bedre. Kostnadsbesparelse er en hyggelig effekt, men en dårlig målsetting.
Bruker dere IT for å gjøre jobben deres lettere? Jeg tror ikke det – jeg tror IT kommer i tillegg, fordi man ennå ikke har oppnådd kritisk masse, og fremdeles rapporterer for mye og deler for lite. Det kommer nok, men det tar for lang tid, og i mellomtiden sliter en masse lærere seg ut og enda flere passiviseres.
Ta kontroll over IT med kunnskap – men ikke tro (som altfor mange lærere tror) – at denne kunnskapen er noe arbeidsgiver skal skaffe deg. Det er mulig det er det som står i lover og tariffer, men virkeligheten er bare ikke der, og da er det personlig initiativ og kreativ ledelse som gjelder. Så får heller all verdens Kunnskapsdepartementer og fylkeskommuner komme etter.
Takk for svar. Jeg lurer litt på hva du konkret sikter til når du sier at vi skal ta ledelsen også utenfor klasserommet? Ved å være på toppen faglig? Vi leser fagstoff og deler materiale vi også, men virkeligheten for oss i vgs er nok litt annerledes enn for foreleserne på BI. Jeg har en svoger som jobber der, og jeg har tenkt MYE på at han har adskillig mer fritid enn meg, og får lest mange artikler i tillegg til å sykle og spille tennis. (Jeg håper jeg ikke tråkker på noen ømme tær nå.) Selv jobber jeg 7-8 timer på skolen hver dag,og vanligvis 3-4 om kvelden hjemme, inklusive faglig oppdatering. Det går på bekostning av familieliv og venner, og mer tid har jeg ikke til rådighet. Hva bruker vi IT til på vår skole? Vi bruker IT for å gjøre en bedre jobb og for å gi elevene ferdigheter og kunnskaper som forhåpentligvis vil sette dem bedre i stand til å møte et foranderlig og uoversiktlig arbeidsliv. Det er i hvertfall min visjon.
Ja, mange lærere er på defensiven, og da må snart noen begynne å spørre hvorfor på en konstruktiv måte – slik jeg må når 25 av 30 elever ikke har oppfattet min beskjed: Er det jeg som kommuniserer dårlig her, eller er det 25 personer i dette rommet som er umulige? Svaret kan selvsagt være begge deler, men likevel. Det er verdt å tenke over.
Ellers har jeg lyst til å si at du har mange forfriskende tanker om dette, og jeg er enig i mye av det. Bildet er bare litt annerledes fra mitt perpektiv. Jeg håper ikke at jeg fremstår som en sutre-lærer, for det føler jeg meg ikke som selv om jeg har behov for å nyansere debatten litt. Jeg har ikke hatt det så moro på jobben på mange år som det siste året. Faktisk aldri! Det er fordi jeg har fått sjefer som lar meg få spillerom og gir meg utfordringer, og utstyr som faktisk virker skikkelig.
Ingunn,
et av problemene med å diskutere skole og lærere er at man ender opp med å preke for koret: De lærerne som er med og diskuterer, er ikke de som er problemet (men kanskje løsningen). (Og jeg har ikke ømme tær i forhold til BI og arbeidstid – selv jobber jeg minst 12 timer i døgnet uansett.)
Det jeg mener med å ta ledelsen utenfor klasserommet er at lærere – som gruppe – så og si alltid assosieres med konservatisme, overdreven likhetstenkning, og mistro til ny teknologi og nye metoder. Dette er forståelig, for skolen har vært en arena for ideologisk baserte reformer og lærerne har hatt jobben med å forsøke å få ting til å gå rundt, tross alt.
Men jeg skulle ønske at lærerne, som gruppe, i stedet for å kjempe mot hver endring (med gode grunner) i stedet tok initiativet og kom med den neste endringen selv – og at dette initiativet faktisk inneholdt noen reelle valg (ikke bare «vi skal alltid være verdens beste skole for alle»). Hva om man tok noen litt vanskelige beslutninger, som å differensiere lønn etter geografi og prestasjon, å holde foreldre og politikere ansvarlige for oppførsel og budsjetter, å danne en fornuftens buffer mot ideologisk-politisk baserte reformer?
Hva kommunikasjon gjelder – ikke at jeg skal veilede en erfaren lærer her (jeg vet at jeg har studenter, ikke elever), men hvilke konsekvenser har det for elevene at de ikke har oppfattet beskjeden? Jeg løser dette ved deltakelseskarakter på mine kurs, samt kurssider på web der – og bare der – alle beskjeder ligger (espen.com/courses). Vet dette høres tåpelig enkelt ut, men det fungerer i alle fall for meg. Så får jeg heller ha rykte som en stivbeint stabeis, i hvert fall i begynnelsen av kurset.
Gratulerer i alle fall med gode sjefer og en inspirerende jobb! Det er viktig at gode meldinger også kommer ut, ellers blir lærere som heisfirma – den eneste gangen du legger merke til dem, er når noe er i stykker. Flere blogger og mer deling er tingen!
Jeg har to barn som skal begynne i 4. og 8. klasse. Min erfaring fra to Oslo-skoler er at lærerne ikke lar utstyret ta kontrollen fra dem; som Ingunn skriver over – pc’n er bare et verktøy. Jeg var nemlig redd for at lærerne kom til å bruke masse tid på å klusse med utstyret og hindre ungene i å lage bøll siden småttisene ofte kan mer enn de voksne, slik at det ble mindre tid for undervisning.
Mine barn bruker classfronter for å levere lekser, lese lekseplaner, annen info (ingen vits å skylde på at bikkja spiste stilen din). Foreldre har også (begrenset) tilgang, slik at man kan følge med på innleveringsfrister og lekser. Minstemann har spesielle timer hvor de lærer å bruke noen programmer (word, excel etc.). De har også en interaktiv skjerm i klasserommet, hvor man kan klikke mellom ulike vinduer (surfe også?).
Det må være en utfordring å bruke pc i undervisningen når det er store forskjeller mellom elever når det gjelder pc-erfaring (det er det på mine sønners skole). At alle ikke har pc hjemme har heldigvis ikke hindret skolen fra å pålegge elektronisk innlevering. Man kan alltid levere på skolens pc, eller bruke biblioteket.
Det er nok stor forskjell mellom å undervise småunger og nesten voksne studenter. Hvis en student surfer isf å følge med, er det synd for ham eller henne. Det er ikke helt det samme på barneskolen. Min erfaring er som sagt at lærerne klarer dette bra. Hvis man også kunne få all info fra skolen på mail, så hadde det vært topp. Men vi er ikke helt der enda.