Et av problemene med å ha den uvanen at man skriver artikler og kronikker om ting som opptar en er at man blir en sånn kjedelig person som bestanding svarer "jeg skrev noe om det for et halvt år siden…." hver gang noen sier noe som helst. Slitsomt etterhvert. Bedre å holde kjeft og samle nye argumenter, siden verden ikke lar seg overbevise likevel.
Et annet problem er "hva var det jeg sa-effekten" som skyldes at man leser noe i avisen eller lignende, og så sier at "det sa jo jeg i min artikkel…". Og det er det jeg har tenkt å gjøre her:
- Ernst & Young har funnet ut (eller, rettere sagt, støtter seg på utenlandske undersøkelser) som viser at sykehuspersonnell bruker en fjerdepart av tiden sin til å finne ting. Dette sto på forsiden av DN idag (men ligger ikke på nettet siden DN ikke skjønner nye medier) og noe lignende er kommentert her.
Dette er noe jeg skrev her for 16 måneder siden, basert på observasjoner gjort før i 2003. Problemet er, selvfølgelig, ikke at ikke dette er tilfelle (det kan enhver se, som sagt, og de fleste sykehusansatte er helt enige) men hva man skal gjøre, siden endringsviljen er relativt liten så snart det blir snakk om å gjøre ting som har konsekvenser, som å redusere spesialistmakt, slutte å prioritere absolutt alt, eller legge ned små sykehus.
- Dagfinn Nordbø skriver en utmerket kronikk om at foreldre bør slå av TV’n og lære seg hva det er barna holder på med på laptop’en. Dette har jeg sagt mange ganger, uten at Nordbø har mindre rett av den grunn. Men vi kommer ikke til å få det til – det er nemlig opplest og vedtatt her oppe i nord at etter at du er blitt voksen kan du ikke lære mer, antakelig fordi folk flest har en slags intuisjon om at hjernen er en slags maskin som kan gå full og dessuten blir slitt av bruk. Hvilket den ikke er.
Nok. Det får være grenser for surmagethet. På tide å skrive noe nytt….Gjedrem påstår at det ikke er godt for forbrukerne at det finnes banker uten gebyrer, noe som tyder på at han ikke helt har fulgt med på teori og praksis for teknologisk utvikling – særlig disruptiv innovasjon – de siste årene. Jeg velger faktisk å tro at han er feilsitert inntil han kommer med noe skriftlig (og mer nyansert) på dette – i motsatt fall tror jeg virkelig det er grunn til å være bekymret. Skandiabanken gir i alle fall svar på tiltale.
Tversover 
Jeg hadde den samme reaksjonen naar jeg leste hva Gjedrem hadde sagt. Dette maa vaere et feilsitat. Men ifoelge Norges Bank er dette altsaa den offisielle politikken.
http://www.norges-bank.no/Templates/Article____69208.aspx
I rapporten (http://www.norges-bank.no/Upload/Publikasjoner/Betalingssystem/Noregs_Bank_betalingssystem07.pdf) (pdf) er dette omhandlet i kapittel:
1.2.1 Effektiv prising av betalingstenester
Foreslaar aa lese hele det kapittelet. Jeg skjoenner ingenting av det de proever aa faa frem. Konkurranse minker konkurransen? Dyrt er bra?
De konkluderer i alle fall med at naar det koster 100 kroner aa betale regning i skranken, saa velger folk nettbank eller telegiro. Det er jo noe.
Det de sier, er at med høye faste kostnader får man ikke kostnadsdekning hvis pris nærmer seg marginalkostnad – omtrent samme problem som flyselskapene har, siden et flysete er et flysete osv. Det de glemmer, er at betalingsinfrastrukturen for en stor del er nedskrevet, og at ny teknologi er billigere enn den nåværende (hvis man hadde gjenskapt betalingssystemet nå, ville man kunnet utnytte at kundene har egen prosesseringsevne, og f.eks. gjort mobiltelefonen til betalingsbærer. Og Telenor har jo adskillig lavere transaksjonskostnader, eller i alle fall priser, enn bankene).
Skandiabanken kan drive kostnadseffektivt fordi deres organisasjon er tilpasset en elektronisk verden, og fordi de begrenser sitt tilbud til ting som kunden kan gjøre selv. (Ingen kunder under 18, for eksempel, ingen manuell tjeneste som gjør ting for deg (det hjelper ikke at du er villig til å betale) og ingen rådgivning eller andre former for arbeidsintensive tjenester. Enkelte tjenester (som mottak av utenlandsbetaling) outsources til andre banker, slik at man ikke får en stor kostnad selv. Hvis alle gjorde som Skandiabanken, ville det være kundegrupper og aktiviteter som ikke ble dekket. Men alle gjør ikke som Skandiabanken – akkurat som at alle er ikke Ryanair eller Norwegian. Greit nok.
Hoerer hva de sier, men skjoenner ikke hva de mener…
Ang betalingsformidling. Er det ikke det som er hele poenget med BBS? Nettopp for at det er stordriftsfordeler. At tradisjonelle banker vil konkurrere med masse ‘raadgiving’ og filialer etc har jo ingenting med betalingsformidlingen aa gjoere. Dersom ingen vil betale for mer effektive loesninger (som Norges Bank hevder), saa er jo loesningene kanskje ikke saa effektive likevel. Det er da ingen som spiser gratis lunsj her. Om DnB utvikler en fantastisk ny teknologi, saa er det jo ingen som tvinger dem til aa selge den til Skandiabanken. Om kunden ikke vil betale, saa betyr det kanskje at den gamle loesningen var best.
Poenget mitt er vel egentlig at her er Staten, ved Norges Bank, paa baertur. Det er fri konkurranse i banknaringen, og dermed opp til bankene, og ikke Staten, hvordan de vil ta betalt for tjenestene sine.
Du har helt rett – og BBS får jo betalt gjennom transaksjonsavgift, som også Skandiabanken betaler. Det NB hentyder (tror jeg i alle fall, hvis jeg legger godviljen til), er at manglende inntjening i bransjen kan føre til den samme situasjonen som man har i flybransjen, nemlig underinvestering i nye fly, og dermed økende utgifter til vedlikehold av gammel teknologi fordi ingen er villig til å spleise på en ny. For BBS er ikke dette noe problem, de kan sette opp sine transaksjonskostnader. For bankene kan det være et problem, siden de kan havne i en situasjon hvor gebyrfrie nettbanker blir en disruptiv teknologi – hvor de ikke kan gå over til ny teknologi fordi en stor del av deres profitt er bundet opp til tjenester utført med den nye teknologien.
Nå er det nok også slik at kundetreghet, konservatisme og til en viss grad organisering av bankene sørger for at de er trege med å gå over til gebyrfritt.
Jeg skrev faktisk en artikkel om dette for noen år siden, publiserte den aldri bortsett fra på en konferanse. Kanskje på tide å børste støvet av den.