Universitetets ende

Har fått flere tips om Mark Taylor’s artikkel End the University as We Know It fra New York Times. Selv er jeg nokså frustrert over spesialiseringen innenfor business schools, uten at situasjonen er så ille som det blir beskrevet her. Skulle gjerne blitt kvitt institutt- og avdelingsgrenser – kan ikke helt se hva godt de gjør, utover å forhindre at man trenger å forholde seg til hvert eneste spørsmål som kommer.

På den annen side holder jeg akkurat på og rekrutterer Ph.D-studenter. Jeg tenderer til å fortelle kandidatene at deres fremtidsutsikter, i alle fall finansielt, ikke er spesielt lystelige. Det skiller turistene fra de som ønsker en skikkelig reise, i alle fall.

Endringsforslagene er jeg stort sett enige i – skjønt i praksis gjøres mye av dette allerede, bortsett fra punkt 4 (mindre bokskriving) og 6 (kutt ut livslange stillinger). Dessverre er det slik at alle interne mekanismer driver karrierer mot spesialisering og skriving for små miljøer (noe en venn av meg kaller gjensidig mental masturbasjon), men flere og flere er i alle fall klar over problemet, rett og slett fordi miljøer utenfor universiteter og høyskoler (forskningssentre, private firma) i så mange tilfelle ligger foran den forskningen som gjøres på universitetene.

Advertisements

Journalistenes landsmøte forbyr laptoper

Det er ganske fornøyelig å se at det er laptopforbud på NJ-landsmøtet, men det er vel et symptom på hvor langt (eller rettere, kort) mange i den yrkesgruppen har kommet i sitt forhold til teknologien. Legg merke til bildet (som jeg naturligvis ikke kan linke til her, denslags gjør man jo ikke ustraffet*): En tykk plastperm med tynt innhold for hver konferansedeltaker. Pris ca. 50 kr pr snute, og de fleste av dem går rett i søppelbøtta. Slike permer ser man rett og slett ikke lenger på de fleste konferanser jeg går på – hvis de finnes, er det noe som brukes av spesielt interesserte. De fleste laster ned dokumentene fra en webside eller får dem på en minnepinne ved ankomst.

Selv har jeg tatt nesten alle notater på laptop siden tidlig 90-tall, og etterhvert som batteritid og kommunikasjon har blitt bedre bruker jeg den mye mer: Til å slå opp informasjon (når for eksempel en foredragsholder sier noe jeg vil sjekke), lagrer bilder jeg tar, søke i dokumenter for å finne ting kjapt, særlig hvis jeg er involvert i en debatt. Og jeg poster kommentarer og får tips fra folk via twitter og andre kommunikasjonskanaler.

Man kan jo spørre seg om møtelederen i dette tilfelle er redd for at ting skal gå for fort (ting går jo litt fort for mange journalister), at deltakerne skal kunne benytte seg av informasjon som ikke allerede er i lokalet. Skumle greier, det kunne jo tenkes at de kom med fakta  i stedet for meninger…

Vi har av og til denne diskusjonen innen akademia også, det finnes en hel rekke forelesere som forbyr (eller i alle fall ønsker at de kunne gjøre det) laptops i sine klasserom. Og jeg gir det samme svaret hver gang det kommer opp: "Hvis folk gjør noe annet enn å høre på deg, er det ikke et teknologisk problem du har."

Norsk Journalistlag, derimot, har et teknologiproblem, men det sitter inne i hodet til de som arrangerer konferansen.

*Jo, forresten, jeg gjør det likevel, det er jo i Journalisten.no’s interesse å bli sitert, ikke?

NONA and I

Og dermed har jeg meldt meg inn i NONA: nettverket for oss som jobber med nettmedier. Som forøvrig burde skifte navn fra "Norwegian Online News Association" til "Netheads of Norway Associated" eller muligens til "Associated Netheads of Norway", som gir et morsommere akronym….

(Jada, jeg er klar over at det finnes andre akronymmuligheter også. Men initiativet er prisverdig.)

Nettverksbygging for dinosaurer (presentasjon)

Her er presentasjonen fra foredraget Ragnvald og jeg holdt idag. Dessverre fikk vi ikke tatt opp lyden (det ser ikke ut til at Skype kan gjøre dette når man bruker video,) men det betyr jo bare at det er rom for forbedring her.

Foredrag med videoeffekter

I morgen (23 april) skal jeg holde foredrag sammen med Ragnvald Sannes, kl. 1400-1430 i rom B2-040 i BI Nydalen. Temaet er "Nettverksbygging for dinosaurer" – eller, litt mindre spisset, en introduksjon til Twitter, Facebook, Linkedin, blogger og annen moro som ungdommen holder på med. Vinklingen er hvordan man som noget satt person uten personlig erfaring skal forholde seg til disse tingene når man får ansatte som holder på med det – i arbeidstiden, for eksempel.

Møtet er egentlig internet, men hvis du har tid og lyst til å være der, så vær så god og vel bekomme – det er avklart, hils fra meg og si du fant invitasjonen på min blogg!

Selv er jeg ikke der, naturligvis – er i USA for tiden – men det blir videokonferanse. I sakens anledning har jeg skaffet meg et Logitech Quickcam kamera med videoeffekter til $99, som virkelig gir et lite piff til videokonferansen og dessuten har glimrende software for direkte oppladning til Youtube. Her er en liten test av videoeffektene:

Vi sees kanskje i morgen?