Har fått flere tips om Mark Taylor’s artikkel End the University as We Know It fra New York Times. Selv er jeg nokså frustrert over spesialiseringen innenfor business schools, uten at situasjonen er så ille som det blir beskrevet her. Skulle gjerne blitt kvitt institutt- og avdelingsgrenser – kan ikke helt se hva godt de gjør, utover å forhindre at man trenger å forholde seg til hvert eneste spørsmål som kommer.

På den annen side holder jeg akkurat på og rekrutterer Ph.D-studenter. Jeg tenderer til å fortelle kandidatene at deres fremtidsutsikter, i alle fall finansielt, ikke er spesielt lystelige. Det skiller turistene fra de som ønsker en skikkelig reise, i alle fall.

Endringsforslagene er jeg stort sett enige i – skjønt i praksis gjøres mye av dette allerede, bortsett fra punkt 4 (mindre bokskriving) og 6 (kutt ut livslange stillinger). Dessverre er det slik at alle interne mekanismer driver karrierer mot spesialisering og skriving for små miljøer (noe en venn av meg kaller gjensidig mental masturbasjon), men flere og flere er i alle fall klar over problemet, rett og slett fordi miljøer utenfor universiteter og høyskoler (forskningssentre, private firma) i så mange tilfelle ligger foran den forskningen som gjøres på universitetene.