Eleven for flink for læreren

Artikkelen om Bjørn, 12 år gammel, som går i 6. klasse men leser matematikk til 1. videregående og som skolen nekter å undervise på sitt nivå, er ikke noe nytt – jeg har selv både opplevd dette og skrevet om det. Men det skjer ting: Barneombudet uttaler at alle barn har rett til undervisning på sitt nivå, Og i disse dager legges det frem aldeles utmerket lovforslag som blant annet går ut på, nettopp, at alle barn skal få undervisning på sitt nivå:

Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag til lovendringer som sikrer at elever på høyt faglig nivå i grunnskolen kan ta fag på høyere nivå, herunder videregående nivå, uten å miste retten til videre grunnskoleutdanning eller på annen måte få svekket stilling i utdanningssystemet.

Tiden er overmoden for å få dette gjennomført. Jeg har vanskelig for å se at noen skulle ha problemer med dette – men det skal bli spennende å se. Vanligvis forklares dette hullet i lovverket med at endel skolepolitikere og byråkrater lider av overdreven likhetsideologi, men jeg tror det stadiet er i ferd med å passere. Neste innvending er gjerne byråkratisk i natur: Vanskeligheten med å koordinere undervisningen – hvordan tilpasse timeplaner og lærerressurser, som gjerne er vanskelig på tvers av organisasjoner. Men også det lar seg ordne med litt velvilje, som regel med betydelig innsats av elevens foreldre.

Men den virkelige skandalen er det få som ser her: Hvordan kan det ha seg at denne skolen ikke klarer å spa opp en lærer som kan undervise 1. videregående pensum i matematikk? Såvidt jeg vet er dette også pensum på lærerskolene, og man setter da ikke folk som ikke kan fag til å undervise for vanlige elever heller?

Eller gjør man?

16 thoughts on “Eleven for flink for læreren

  1. Jo, man gjør faktisk det, i mangel av noe bedre Selv i sentrale strøk. Men det betyr ikke at alle lærere er dumme. Det er bare knapphet på de gode. En mer målrettet rekruttering og individuell belønning for å yte litt ekstra vil nok endre på det.

  2. Dette er en viktig problemstilling du tar opp. Og, det er nok store kulturforskjeller mellom ulike land i synet på kunnskap. (Du kjenner sikkert nøkkelscenen i Bjørneboes «Jonas», der lærerens inspirerte glød og iver faller til bakken når elevene stanser ham med et effektivt: «Er dette pensum, lærer?»). I Norge er ordet «pensum» en inngjerding – vennligst ikke gå utenfor gjerdet. Med en slik ordning blir alt så trygt og godt.
    Jeg kom som barn fra skole i utlandet og opplevde det litt norske fenomenet å bli irettesatt fordi jeg hadde funnet ut for mye om et emne vi hadde fått i lekse.
    Men, til det konkrete du tar opp, lærerens faglige nivå, eller mangel på nivå. Dette tror jeg kan spores tilbake til en gammel og tapt sak i norsk skole: den fagligpolitiske kampen mellom universitetsutdannede og lærerskoleutdannede. Adjunktene og lektorene ble systematisk fortrengt, til fordel for de med «kvartårseiningar». Bare tenk deg, utfra hva du selv skriver i innlegget, hva er en kvartårseining i engelsk?
    Det er bare 4 år mellom mine to barn. De gikk på samme barne- og ungdomsskoler, men jeg erfarte et hav av forskjell på de faglige utfordringene og den undervisningen de fikk. Den eldtse rakk akkurat å få med seg flere eldre og faglig bunnsolide lærere. Da det var nestemanns tur var de gått av og erstattet med langt yngre krefter. Han så mye film i timene, for å si det sånn…

  3. Ingar m. flere: Har skrevet noe lengre om dette, kommer muligens i en avis om ikke så lenge. Problemet er ikke de skolenen som prøver så godt de kan, men alle de som bruker Opplæringsloven som skalkeskjul for å dekke til egen utilstrekkelighet.

  4. Norske skoler er helt elendige. Alle land i Europa bortsett fra Norge og Andorra får servert varm, gratis mat på skolen for å øke konsentrasjonen til elevene gjennom dagen. Og Norge skal liksom forestille et av verdens rikeste land, men så har vi ikke råd til mat til elevene. At det går an!

  5. Mitt største ankepunkt mot den offentlige skolen har vært praktiseringen av likhetsprinsippet. Har selv sett hvordan de svakeste i en klasse tar fokusen på bekostning av de mindre svake.
    Om det nå blir en lovfestet rett for alle elever å få undervisningen tilpasset sitt evnenivå, og dette gjennomføres i praksis, så skal vi ikke se bort i fra at jeg kommer til å bli mer positivt innstillt til den offentlige skolen.

  6. Løsningen på problemet med dårlige lærere er enkel. Øk statusen til læreryrket ved å øke lønna, og snu utviklingen med at eleven skal ha alle rettigheter og ingen plikter. Da vil vi (om en del år) ha svært gode lærere.
    Problemet er at vi vil ha dyktige fagfolk, men ikke vil betale for dem. Å bare henge ut læreren (slik jeg synes du gjør i artikkelen) er både dumt og uproduktivt.

  7. (fortsettelse av min forrige posting)
    Litt flåsete kan man si at det virker som om man på BI tror at toppledere skal ha incentiver, mens lærere skal ha kjeft.
    Vel, sånn fungerer ikke verden.

  8. Jeg er lærer i grunnskolen, har fullført fireårig allmennlærerutdanning og ett års tilleggsutdanning. Jeg hadde matematikk på «grunnkurs allmenne fag» i 1991-92, og fikk karakteren 6 – beste karakter. Jeg lærte mye der som jeg ikke har verken brukt eller lært mer om i ettertid, og ønsker derfor heller ikke å undervise i det nå – 17 år etter eksamen. Jeg regner meg som en kompetent matematikklærer med god forståelse av hvordan barn bør lære matematikk, men dette er rett og slett ikke mitt undervisningsfag. Jeg er ikke like god til alt, og videregående matematikkpensum kan jeg ikke godt nok.

  9. Det finnes flere problemer.
    1. I f.eks. videregående skole i Oslo er det stykkprisfinansiering. Dvs skolen får et bestemt beløp per elev per år. Altså: høytutdannede lektorer er dyre, med billigere adjunkter er det mer penger til utstyr osv.. Noen skoler erstatter også undervisningstimer med studietimer uten lærer.
    2. I de fleste andre land underviser lærere kun i ett fag. Det er galskap å tro at en lærer på VGS skal greie å være maks oppdatert og motivert i 3-4 fag. Men det er billigst for skolen!
    3. Hvorfor må tilpasset opplæring alltid gå i dybden? Hvorfor mer av samme fag? Hva med bredden? På Oslo katedralskole har det vært tradisjon for å tilby flere fag enn elevene trenger (derfor har russisk og latin overlevd så lenge) og de har elsket det! Særlig i 1. klasse har flinke elever kapasitet til å ta et ekstra fag og da tar de gjerne noe sært som et språkfag uten fordypningspoeng. Men nå er det slutt, dette har ført til budsjettoverskridelser. Så hvis myndighetene ikke kan bevilge litt ekstra ressurser til «tilpasset opplæring i bredden» (russisk- og latinlærere er ikke billige) da forsvinner latin ut av norsk skole. Tragisk.

  10. Johnny Eriksen: Takk for ærlig svar. Jeg kan skjønne vanskeligheten med å takle noe uvant man lærte om for lenge siden, men må jo si jeg synes det er litt merkelig at man i et intellektuelt yrke (som jo lærer må sies å være) ikke har hatt mer bruk for matematikk enn som så. Trøsten er at hadde vi hatt skikkelig tilpasset undervisning, ville du ha hatt en rekke elever som hadde strukket seg oppover mot mer avansert matematikk – og da hadde du også vært i stand til å lære den bort. Samt at det er på høy tid at vi får mer matematikk og andre kunnskapsfag inn i almenlærerutdanningen og skalerer ned pedagogikken en smule.
    J.K.: Gode poeng alle sammen. Jeg har selv møtt nyutdannede lektorer (og det er ikke mange av dem) som har vanskelig for å jobb fordi de er for dyre for skolen. Vil man ha kunnskap, må man betale for den. Og veien å gå er ikke å kutte ut stykkprisfinansieringen, men å sette kvalitetskriterier for gjennomføringen av den, inkludert hva slags folk som får lov til å undervise.

  11. Jeg synes du koker mye kål her, uten å tilsette noe kjøtt. Hva er målet med utdannelsessystemet vårt? Skal vi la slike racere som Bjørn på 12 år få gjøre ferdig matematikkpensumet for videregående skole i år? Hvorfor det?? Hva skal han gjøre i matematikktimene de neste syv årene da? Eller er målet at han skal fullføre hele «artium» før han går ut niende? Er han like skarp i alle fag i så fall, klarer han å skrive tolkninger, essays og kronikker som krever 18-åringers refleksjon? Har han det ordforrådet som kreves for engelsk, tysk og fransk på «2. og 3. gym»?
    Jeg støtter J.K. i forhold til å utvikle bredde i stedet for spiss. Når siste skolereform innførte kompetansemål i stedet for pensum, burde vi flytte fokuset bort fra antall timer pr fag og hvilke kompetansemål som hører til hvilket trinn. Elevene bør få gå videre til neste nivå når de har fullført det de skal på ett nivå i et fag eller et fagområde. Sånn fungerer tilpasset opplæring i enkelte klasserom i dag, jeg har selv praktisert det i mitt klasserom i høst. Om noen elever trenger åtte år på å fullføre grunnskolen, så er jo det fint. Kanskje noen trenger 11 også, og det bør det også være åpning for.
    Hilsen Jonny Eriksen – som kan mer enn å fjase på nissemann.com… ;o)

  12. De siste par ukene har Utdanningskomitéen understreket at Opplæringslovens §1-3 er mye sterkere enn forgjengeren §1-2 femte ledd. Dette vil si at elever har krav på fullverdig tilpasset undervisning (selvfølgelig også undervisning i pensum for trinn som er høyere enn det de er skrevet inn på generelt).
    Men Grunnskole-elever har denne retten innenfor bare Grunnskolens pensum. For at Grunnskole-elever skal få rett til undervisning i videregående skoles pensum må §2-3 – «Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa» – utvides. De respektive partiers støtte til en slik utvidelse avgjøres denne 25. mai-uken; pr. 25. mai er det bare FrP som har stilt seg bak en «undervisnings-rettighetsbro» fra grunnskolens pensum og over til videregående skoles pensum.
    To øvrige kommentarer:
    – Nei, videregående-matematikk er ikke dekket av den obligatorisk matematikken på lærerhøyskolene. Og svært mange lærerhøyskolestudenter er uansett på et svakt 8. trinns-nivå.
    – Global Education ser meget frem til å vise kretser i Norge hvordan tilpasset matematikkutdanning (fra 5. trinn og oppover) i landene med rikest slik utdanning (denne utdanningen er nå tilgjengelig også i Norge) faktisk foregår.

  13. Opplæringsloven:
    § 1.1, siste ledd:
    » Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og
    gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst.
    Alle former for diskriminering skal motarbeidast. »
    «§ 1-3. Tilpassa opplæring
    Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. »
    Det vi ser er rester av en tidligere forutsetning om at elevene skal få undervisning etter sitt eget nivå. Av en eller annen grunn er dette vanna ut til det er så vagt som i de paragrafene vi har referert.
    Satt opp mot at mange har lest Aftenposten (og andre konservatives) påstander om at norsk skole skal gjøre alle like – resultatet ser vi.
    På høy tid å få det inn i loven _igjen_!

Kommentarer er stengt.