Det er ganske fornøyelig å se at det er laptopforbud på NJ-landsmøtet, men det er vel et symptom på hvor langt (eller rettere, kort) mange i den yrkesgruppen har kommet i sitt forhold til teknologien. Legg merke til bildet (som jeg naturligvis ikke kan linke til her, denslags gjør man jo ikke ustraffet*): En tykk plastperm med tynt innhold for hver konferansedeltaker. Pris ca. 50 kr pr snute, og de fleste av dem går rett i søppelbøtta. Slike permer ser man rett og slett ikke lenger på de fleste konferanser jeg går på – hvis de finnes, er det noe som brukes av spesielt interesserte. De fleste laster ned dokumentene fra en webside eller får dem på en minnepinne ved ankomst.

Selv har jeg tatt nesten alle notater på laptop siden tidlig 90-tall, og etterhvert som batteritid og kommunikasjon har blitt bedre bruker jeg den mye mer: Til å slå opp informasjon (når for eksempel en foredragsholder sier noe jeg vil sjekke), lagrer bilder jeg tar, søke i dokumenter for å finne ting kjapt, særlig hvis jeg er involvert i en debatt. Og jeg poster kommentarer og får tips fra folk via twitter og andre kommunikasjonskanaler.

Man kan jo spørre seg om møtelederen i dette tilfelle er redd for at ting skal gå for fort (ting går jo litt fort for mange journalister), at deltakerne skal kunne benytte seg av informasjon som ikke allerede er i lokalet. Skumle greier, det kunne jo tenkes at de kom med fakta  i stedet for meninger…

Vi har av og til denne diskusjonen innen akademia også, det finnes en hel rekke forelesere som forbyr (eller i alle fall ønsker at de kunne gjøre det) laptops i sine klasserom. Og jeg gir det samme svaret hver gang det kommer opp: "Hvis folk gjør noe annet enn å høre på deg, er det ikke et teknologisk problem du har."

Norsk Journalistlag, derimot, har et teknologiproblem, men det sitter inne i hodet til de som arrangerer konferansen.

*Jo, forresten, jeg gjør det likevel, det er jo i Journalisten.no’s interesse å bli sitert, ikke?