Institusjonelle blindtarmer

Reportasjen i Morgenbladet om avskaffelsen av Lagtinget minner om følgende lille historie fra BI, som såvidt jeg vet ikke har stått på trykk før, men som fortjener gjenfortelling:

BI har flyttet mange ganger etterhvert som institusjonen har vokst. Den ble stiftet på Vinderen i 1943, førte en noe omflakkende tilværelse med leide lokaler, blant annet i Pilestredet, inntil (tror jeg) 1978 tidlig 70-tall 1967, da det ble innflytting i egnede lokaler på Frysja i Maridalen. Der ble man ikke lenge, allerede i I 1981 1979 var det tid for flytting til Nadderud i Bærum. I 1989 flyttet vi til Sandvika (det husker jeg godt, jeg var nestleder i IT-avdelingen og hadde ansvaret for flyttingen av teknologien). I 2005 flyttet vi til vår nåværende lokasjon i Nydalen.

Selv var jeg student på Nadderud fra 1982 til 86. På Nadderud var starten på første forelesning alltid klokken 0835, et noe kronglete tidspunkt, siden forelesning pluss pause alltid var en time, og timeplanen dermed ble nokså komplisert, med alt forsinket fem minutter frem til lunsj. Etter lunsj det hele timer og halvtimer igjen.

Da vi flyttet til Sandvika i 1989 ble det naturligvis nødvendig å revidere timeplanen. En veteran i BI-systemet, T. W., fikk jobben med å gjøre dette. Hun stusset over de rare tidspunktene – hvorfor begynte egentlig forelesningene 0835? Hun mente de burde begynne 0830, men for å være på den sikre siden, innledet hun et detektivarbeid for å finne ut hvorfor man begynte 0835 før hun endret det – det kunne jo tenkes at det lå en fornuftig begrunnelse bak.

Og det gjorde det. Det hadde seg slik at mange studenter kom med bussen – en bestemt buss som ankom BI klokken 0830 presis. Derfor var mange studenter litt sene inn til første forelesning, og da utviste skolen fleksibilitet og endret starten på første forelesning til 0835. Utmerket – og dermed var det klart for å endre starten i Sandvika til 0830, siden problemet med bussen ikke fantes der.

Det var bare en liten hake ved saken. Det var ikke til Nadderud bussen ankom klokken 0830. Det var til Frysja (buss nummer 18 fra Vippetangen, forøvrig.) Med andre ord, fra 1981 til 1989, inkludert hele min studenttid, begynte forelesningene fem minutter over halv fordi bussen kom halv der vi var før.

Derfor er jeg ikke oppgitt over at Lagtinget har eksistert i 100 år uten å ha en reell funksjon. De fleste organisasjoner fortsetter å gjøre ting lenge etter at årsaken til at de blir gjort er forsvunnet. Og BI er tross alt mer dynamisk enn Stortinget – vi holdt bare på i 8 år for lenge.

Og det er jo alltid en trøst.

(Tittelen? Vel, blindtarmen er en slik sak som henger igjen i kroppen uten at man egentlig vet hvorfor den er der – en rest etter tidligere tiders funksjonalitet, skjønt jeg har hørt at den muligens er en lagringsplass for visse typer bakterier som kroppen bare trenger i sjeldne tilfelle. Omtrent som tepperestene som lagres i Lagtingets presselosje. Man vet jo aldri når man kan få bruk for ting…..)

3 thoughts on “Institusjonelle blindtarmer

  1. «1967: BI flytter inn i gamle Christian Holter
    Lysfabriks lokaler i Frysjaveien, hvor lokalene
    var større og mer egnet for undervisning.»
    «1967: BI begynner med elektronisk databehandling
    på en tid hvor det bare eksisterer én
    datamaskin i Norge. Ti år senere får BI sin
    egen IBM-maskin.»

Kommentarer er stengt.