I går hjalp jeg min yngste datter med leksene, som både for henne og skolen ser ut til å bety at man svarer på spørsmål ved å søke på Google ("hva er vårsirkulasjon") og skrive ned svaret, helst med litt kontekst. Hun var sliten av all søkingen, men hadde ingen lærebok å kikke i og få forklaring fra, for det var forbeholdt de av elevene som var på grønn (enklere) plan (i motsetning til rød eller svart.) Også en måte å holde budsjettet på. Og jeg tenkte – hva skjer med de elevene som ikke får hjelp av sine foreldre?

Uansett – ungdommen tilpasser seg. Her er en morsom diskusjon på Slashdot, om en artikkel fra British Library som viser at Google-generasjonen ikke er så fryktelig flinke med datamaskiner – derimot er de svært utålmodig og har null toleranse for forsinket eller manglende informasjon. Lisbet Salander i Stieg Larssons bøker er vel en prototype, med enormt informasjonsbehov og ingen begrensninger i hvordan informasjonen fremskaffes. Virkelig en utfordring for skoler og bibliotek i fremtiden.

Som det fremgår av diskusjonen og artikkelen er denne utålmodigheten på langt nær forbeholdt den yngre generasjon.

Utålmodig, informasjonshungrig og bryr seg ikke om verktøyene? What’s not to like….