I går hjalp jeg min yngste datter med leksene, som både for henne og skolen ser ut til å bety at man svarer på spørsmål ved å søke på Google ("hva er vårsirkulasjon") og skrive ned svaret, helst med litt kontekst. Hun var sliten av all søkingen, men hadde ingen lærebok å kikke i og få forklaring fra, for det var forbeholdt de av elevene som var på grønn (enklere) plan (i motsetning til rød eller svart.) Også en måte å holde budsjettet på. Og jeg tenkte – hva skjer med de elevene som ikke får hjelp av sine foreldre?
Uansett – ungdommen tilpasser seg. Her er en morsom diskusjon på Slashdot, om en artikkel fra British Library som viser at Google-generasjonen ikke er så fryktelig flinke med datamaskiner – derimot er de svært utålmodig og har null toleranse for forsinket eller manglende informasjon. Lisbet Salander i Stieg Larssons bøker er vel en prototype, med enormt informasjonsbehov og ingen begrensninger i hvordan informasjonen fremskaffes. Virkelig en utfordring for skoler og bibliotek i fremtiden.
Som det fremgår av diskusjonen og artikkelen er denne utålmodigheten på langt nær forbeholdt den yngre generasjon.
Utålmodig, informasjonshungrig og bryr seg ikke om verktøyene? What’s not to like….
Utålmodig Google-generasjon, sier du? Sikker på at det ikke er den noe eldre generasjon som er for utålmodig til å lese? For når jeg leser artikkelen, er da dette listet opp som en av *mytene*:
They have zero tolerance for delay and their information
needs must be fulfilled immediately*
Our verdict: No. We feel that this is a truism of our time
and there is no hard evidence to suggest that young
people are more impatient in this regard. All we can do is
repeat the obvious: that older age groups have memories
that pre-date digital media experiences: the younger
generation does not.
Øøhhh, ja, hm, her var det mye rart. Se forøvrig http://blog.jonudell.net/2008/02/08/mythbusting-the-google-generation-report/