Årsaker til musikk

Olav Torvund skriver "måtte jeg aldri bli voksen" om sin bekymring for at han kommer til å miste sin gode musikksmak etter at han har funnet at kategorien "voksen" eller "godt voksen" i platebutikken inneholder gamle norsktoppslagere og endel artister av typen Rune Rudberg og Sputnik.

Men hva er det egentlig som skjer her? Jo, platebutikken setter sammen en type musikk for en spesiell bruk og for en spesiell gruppe. På markedsføringsspråk heter det vel at man segmenterer ikke bare etter alder, men etter formål – "hvilken jobb kunden ansetter ditt produkt til å gjøre", for å sitere Clayton Christensen.

Man lytter til musikk av mange årsaker. En av dem er mimring – når man hører en bestemt type musikk, husker man episoder i livet der musikken ble spilt. En enkelt musikklåt spilles gjerne mye når den er ny, og deretter spilles den mer sjelden, med mindre den er god og mange vil høre den om igjen. Da kalles den gjerne en "hit" og etterhvert en "klassiker". Siden den fortsetter å spilles, blir den etterhvert hørt av mange aldersgrupper. Mine døtre kjenner "We are the Champions" like godt som meg, for eksempel.

Hvis vi deler inn musikkbruk i to kategorier (mimring og ikke-mimring) og musikklåter i to (klassiker og ikke-klassiker) ser vi fort at det blir sammenheng mellom disse to dimensjonene: Ikke-klassikere havner etterhvert i mimrekategorien, fordi klassikerne kan man jo høre stadig vekk (og dermed assossieres de ikke lenger med en viss tidsperiode). Med andre ord: Mimremusikk er dårligere enn annen musikk: "Godt voksen" kategorien inneholder derfor enten artister som kun var populære en gang på tidlig 70-tall eller som har fortsatt i den samme stilen og derfor har vært henvist til et publikum som ikke har avansert i sin musikksmak.

Så kan man jo spørre seg hvorfor akkurat kategorien "godt voksen" har blitt så prominent i platebutikkene, og her er nok svaret at denne gruppen (over 50, vil mimre) er en av de få gruppene som fortsatt kjøper musikk i platebutikker. (Den andre gruppen er folk som er mer enn alminnelig interessert i kvalitetsmusikk, hvilket kan føre til interessante konflikter i butikkene etterhvert.) Denne gruppen har ikke avansert i sin musikksmak, og er antakelig derfor også mindre tilpasningsdyktige enn gjennomsnittet når det gjelder teknologibruk. Det er derfor plateselskaper nå kjøper seg inn i dette markedet i sin profitable marsj mot solnedgangen.

Olav Torvund er over gjennomsnittet musikkinteressert og kommer derfor til å rive seg i håret fordi han må dele platebutikken med over-50-mimrerne en stund til (inntil enten mimrerne eller platebutikken forsvinner). Vi andre mimrer til Youtube, en trend som nå også har nådd gamlehjemmet.

Én tanke på “Årsaker til musikk

  1. «Denne gruppen har ikke avansert i sin musikksmak, og er antakelig derfor også mindre tilpasningsdyktige enn gjennomsnittet når det gjelder teknologibruk.»
    Smilte litt av denne. Herlig eksempel på samvariasjon/kausalitet. Kanskje til og med provoserende, for noen. 🙂

Det er stengt for kommentarer.