Knol som lærebokkilde

Google lanserer Knol, en konkurrent til Wikipedia (eller kanskje heller til Squidoo) som lar individuelle forfattere få både æren og muligens annonseinntekter for sine bidrag. Jeg er litt tvisynt her – foretrekker egentlig Wikipedia-modellen for generelle oppslagsverk, tror dessuten at dette er litt skummelt for Google, siden alt som klusser med prioriteringsalgoritmen deres gjør dem mindre troverdige som "do no evil" inngangsport til Internett.

På den annen side: Her har man jo en alternativ finansieringsmodell for læremidler som NDLA kan legge seg på: Skriv læremidler og få direkte betalt etter hvor mange som bruker dem. Riktignok ikke noe som forleggerforeningen kommer til å like, siden de ikke kommer til å kontrollere distribusjonen, men de er så totalt ute til lunsj likevel at man ikke trenger å ta dem alvorlig.

Gyldendalhuset Sehesteds plassTenk det: Direkte kontakt mellom læremiddelprodusent og bruker, dialog og videreutvikling. Alt til en mye billigere penge enn man idag betaler for kilovis med intetsigende lærebøker finansiert over stramme kommunebudsjetter, slik at de stadig færre forlagene kan bygge monumenter over sin utrangerte produksjonsmetode.

(Via Nick Carr, Om Malik, Paul Kedrosky, Google selv og omtrent hver eneste tech-blogg derute.)

6 thoughts on “Knol som lærebokkilde

  1. Vårt perspektiv er at det er MEGET omfattende akademisk innhold (selvfølgelig «hyperconnected», men med best mulige «løyper») – nødvendigvis skapt gjennom «massesamarbeid» – som vil vinne på akademisk side. Massesamarbeid forutsetter at innholdet er gratis.
    Videre at _skole_-innhold utviklet gjennom massesamarbeid krever innholdsstruktur-tilretteleggere (lønnede*, og på «sentralt» hold) som er topp internasjonalt kyndige og meget aktive. Dette kravet vil det være vanskelig for _plattform_selskaper som Google og Yahoo å tilfredsstille.
    * lønnsaspektet gjør at selskaper som er integrerte har en stor fordel (dvs. at de omfatter både innholdsutvikling og undervisning)

  2. Google (forts.) – så en forutsetning for skoleinnhold vil være at Knol og JotSpot (jo nå også Google) er integrert. Google/Yahoo er ikke posisjonert til å kapre særlig mye av den akademiske totalomsetningen; et spørmål er om _hosting_ av Google gir fleksibel nok dataaksess for de selskapene som _vil_ stå for det meste av omsetningen.

  3. Ja,
    betal-pr-klikk har tidligere vært diskutert som en mulig fremtidig betalingsordning for digitale lærebøker, men vil neppe bli innført. En slik modell ville fungere utmerket for AdWords-lignende reklamefinansierte nettsteder, men trolig ikke for lærebøker i skolen. (Bevisbyrden for at dette er en bedre betalingsmodell vil ligge på tilhengerne av en slik modell.)
    En av grunnene er urimeligheter som kan oppstå som følge av søkemotorgenerert trafikk, og den for alle læreres velkjente kløfta mellom hva elever er interessert i og hva skolen synes de burde lære.
    Sidene om forplantningsbiologi kommer til å få utallige treff fra Google når det engang kommer til å bli skrevet. Skal forfatteren som var heldig å få tildelt å skrive et kapittel som inneholder søkeordet «sex» få 100 ganger så godt betalt som han som skrev om Nordlys-fysikk?
    Skal en la en forfatter av en norsklærebok kunne spe på inntekten ved å «tilfeldigvis» nevne Britney Spears eller Lena Alexandra som eksempel i et kapittel om verbbøyning og gramatikk?
    Mange nok absurde effekter kan forutanes til å fylle ei hel bok av Freakonomics-typen med hvilke merkelige incentivstrukturer som dukker opp i lærebokmarkedet med en slik modell 😀
    Et innlegg fra Gisle Hannemyr parkerte debatten foreløpig. Han konkluderte med at de fleste forfattere faktisk foretrekker forutsigbare stabile kontraktfesta inntekter i stedet for uforutsigbare inntekter basert på klikk.
    Men ellers en veldig interessant problemstilling!
    Eller kanskje skepsisen min er resultat at jeg har blitt smitta av det reformfrykt-virus som herjer i bokbransjen 😉
    (DISCLOSURE: Undertegnede har bla. ansvar for statistisk analyse av besøksloggene for NDLAs utviklermiljø, utdanning.no. Fordi debatten om dette er parkert, har jeg ikke spurt prosjektledelsen om emnet har vært ytterligere debattert siste måneder, innlegget er mitt eget syn, ikke prosjektets etc etc)

  4. Bilde fra Gyldendalhuset, som er det forlaget som samarbeider med NDLA, er vel litt malplassert?

  5. KNOL er ein resirkulert versjon av cnx.org og eg er temmeleg sikker paa at dette vert komplementaert til Wikipedia, samt at det kjem til aa verte knakande bra. Peer review vert gjordt av forlag og redaksjonar, klistrar paa godkjentstemplet, og Knol staar for resten. Enkelt og effektivt, og daa kan redaksjonelle prosessen gjerast isolert.

Kommentarer er stengt.