Uforståelige UPS

image Telefonsamtale med UPS Norges kundesenter:

– Hallo, jeg har fått en pakke her med en bok* i. Det står at den ikke er tollbehandlet. Hva betyr det?

– Det betyr at den ikke kan åpnes før den er tollbehandlet.

– Og når blir den tollbehandlet?

– Som det står på lappen – innen 10 dager.

– 10 dager??? Bruker Tollvesenet så lang tid?

– Det er ikke Tollvesenet, det er oss.

– Men hvordan i allverden kan dere bruke 10 dager på å fortolle en vare (som det ikke er toll på, siden det er en bok)?

– Det er ikke sikkert vi bruker 10 dager, men det kan ta 10 dager.

– Og får jeg beskjed om når den er tollbehandlet?

– Du får en papirslipp i posten. Og du kan gå inn på vår webside og sjekke.

– Jeg kan ikke få beskjed via e-post?

– Nei.

– Hva i all verden er årsaken til at dere trenger 10 dager for å fortolle noe det ikke er toll på? I 2008?

– Vel, det er sånn det er.

Det er ikke nok konkurranse i norsk transportbransje, er min konklusjon. Pakken brukte forøvrig to dager fra Spania og hit. Og kan altså bruke 5 ganger så lang tid på "papirarbeidet." Helt utrolig fra et firma som påstår at de har "et klart fokus på målet om å tilrettelegge for handel verden rundt."

I mellomtiden ligger boken på skrivebordet mitt, godt pakket inn, som et monument over manglende prosessoptimalisering.

Oppdatering 11.9: Mer og mer mystisk. Snakket med Tollvesenet, de sier at det tar bare noen "minutter, i enkelte tilfelle timer" å klarere pakken så snart noe er innsendt. Samt at en pakke verdt under kr 200 bare skal sendes videre.

UPS derimot, viser seg å være en hard nøtt: Man kan ikke ringe noe sentralbord, bare kundetelefonen, der det sitter folk som er hyggelige nok (selv om de forsøker seg med at det er Tollvesenet som pålegger en 10-dagers venteperiode, noe det ikke er) som ikke får lov til å sette over og ikke oppgi hva administrerende direktør heter (Iflg. Brønnøysund og Sesam heter han Tim Morten Jørnsen, skal være født i 1966, og er ikke listet hverken i telefonkatalogen eller Dagbladets skattesøk.) Det offisielle telefonnummeret til UPS of Norway er 93004795, men der er det ingen som svarer.

UPS er ganske gode til å gjemme seg bort – ikke verst for et firma som omsatte for 240m i 2006. Kanskje på tide å ringe USA-kontoret for en offisiell uttalelse…

Oppdatering II 11.9: Etter enda mer mas fikk jeg en telefon fra fortollingsavdelingen til UPS som fortalte at jeg kunne bare åpne den, feilsendt og så videre. Akk ja. Samt at årsaken til at det kan ta inntil 10 dager å fortolle er at de trenger en masse opplysninger – som personnummer, firmanummer, og faktura – og at dette ofte må etterlyses. Hvilket er forståelig – men her burde det være muligheter for litt mer elektronisk integrasjon.

*Min bok, faktisk.

Det kringkastende menneske

Interessant artikkel i New York Times om det konstant tilknyttede menneske – hva skjer med deg når du begynner å bruke Facebook i barnehagen og aldri kan kvitte deg helt med de menneskene du ble kjent med der? Kanskje vi må, som Bruce Schneier skriver om i Wired, skaffe oss noen ledige identiteter i tilfelle vi ønsker å starte på nytt uten å dra med seg all bagasjen fra tidligere personligheter.

Erfaringer med "publishing on demand"

Heromdagen publiserte jeg en bok på lulu.com, for gratis nedlasting eller nokså rimelig kjøp. Det var morsomt å gjøre det, og siden jeg ikke har noen illusjoner om å tjene masse penger på denne boken er det jo en grei distribusjonsform.

Men ny teknologi blir ikke interessant når den erstatter gammel teknologi, men når man tar i bruk den nye teknologien til å gjøre ting den gamle teknologien ikke kunne. Lulu er i en viss grad en forbedring, ikke bare en automatisering, av gammel teknologi, siden det er «publish on demand» og ikke selvfinansiert publisering (som f.eks. kolofon.no driver med.) Dette betyr at hver enkelt bok trykkes idet den blir bestilt. Det det også betyr, er at boken blir levende, i den forstand at den kan oppdateres løpende.

Her er eksempelet: Carsten Pihl lastet ned boken og leste den (og kommenterte den her). Han sendte meg også en epost der han påpekte at jeg hadde lagt altfor mange illustrerende kommentarer og anekdoter ned i fotnoter (som jeg liker å lese, men andre finner forstyrrende.) Dette trekker ned lesehastigheten, så han anbefalte meg å legge dem inn i teksten og reservere fotnoter for referanser og sidekommentarer.

Som sagt, så gjort. Jeg fiklet litt på grunndokumentet (en helt vanlig Word-fil), funnet enda noen flere ting å rette på, lastet den opp, og nå er den reviderte utgaven utgitt. Og Carsten lagt til bloggerullen.

PS: Forøvrig ser økonomien dette slik ut: Lulu tar en viss pris for å lage hver bok (den synker med antall bestilte) og en liten provisjon. Av de $20 boken koster, er produksjonsprisen ca. $6.50, Lulus provisjon $2.50, og jeg får altså ca. $11,00. Hvis jeg selger noen, da…. Dette er faktisk, relativt sett, en langt bedre deal enn noe forlag jeg har vært borte i. I tillegg kan man melde seg på endel distribusjonspakker, slik at boken kan selges gjennom Amazon.com, vanlige bokhandler og så videre. Vet ikke om dette fungerer vs. norske bokhandler og nettbokhandler, så jeg tror ikke jeg gidder – i tillegg kreves da et ISBN-nummer, som lulu ordner gratis, men det allikevel litt for mye fikling for noe som er et eksperiment.

Men jeg lurer på om jeg ikke skal botanisere litt i artikkelfloraen og lage en essaysamling eller to. Om ikke annet, så for å ha et eksemplar eller to å dele ut etter foredrag og lignende.

Ut og stjæle hester

Av en eller annen grunn har jeg klart å unngå denne romanen av Per Petterson, selv om den har fått Nordisk Råds litteraturpris Bokhandler- og Kritikerprisen og glimrende kritikker i New York Times og The Independent. Den er virkelig en liten perle, med en varsomt tilpasset språkdrakt og langsom, men likevel dramatisk, utvikling. Jeg fikk ikke lagt den fra meg.

Anbefales. Men de fleste har vel lest den allerede.

Forventninger, flyt og feedback

Våren 2007 skrev jeg et diskusjonsnotat til mine kolleger på BI om diskusjonsbasert (ofte kalt case-basert, selv om man ikke nødvendigvis trenger å bruke cases) undervisning. Notatet ble tatt vel imot og skapte diskusjon – og nå har jeg altså gitt det ut (etter en hel del tillegg og omskrivninger) som bok via Lulu. Jeg kommer etterhvert også til å legge det ut til nedlastning her på bloggen og andre steder, slik at man kan kommentere de enkelte kapitler. Men altså: Nå tilgjengelig for nedlasting eller, om man så ønsker, kjøp av papirbok (86 sider, paperback), via Lulu.

Dette ligger forøvrig ute med en CC (by-nc-sa)-lisens, første gang jeg bruker det selv, faktisk. I det hele tatt er jeg imponert over Lulu – det er mye lettere å publisere selv enn å forholde seg til et forlag. Jeg kontaktet faktisk et forlag, som likte boken men ikke ville gi den ut fordi markedet var for lite (forelesere får som regel bøker gratis eller ekstra billig, og det er dessverre ikke så mange som driver diskusjonsbasert forelesning på høyskolenivå i Norge). Men på Lulu tok det meg bare et par timers tid å få publisert, med opplasting av Word-fil og litt fikling med utseendet på omslaget. Enkelt og greit, og jeg slipper å forholde meg til noe som helst, inklusive administrasjon og økonomisk risiko. Perfekt – for som Eirik Newth sier, problemet for forfattere er ikke piratkopiering, men obskuritet.

(Mer om dette siden – her vil det etterhvert komme linker til bokkapitler og tidligere bloggpostinger.)

Oppdatering 7. september: Ny versjon publisert – kommentar her.

Oppdatering 28. september: Leif H., norsklærer med blogg, har lest boken og behandler den pent.

Oppdatering 2. november: Jeg har et lite lager her i Norge – hvis du vil kjøpe en, send en epost til self@espen.com. Pris kr. 150 inkl. porto, jeg legger ved en bankgiro.