Erfaringer med "publishing on demand"

Heromdagen publiserte jeg en bok på lulu.com, for gratis nedlasting eller nokså rimelig kjøp. Det var morsomt å gjøre det, og siden jeg ikke har noen illusjoner om å tjene masse penger på denne boken er det jo en grei distribusjonsform.

Men ny teknologi blir ikke interessant når den erstatter gammel teknologi, men når man tar i bruk den nye teknologien til å gjøre ting den gamle teknologien ikke kunne. Lulu er i en viss grad en forbedring, ikke bare en automatisering, av gammel teknologi, siden det er «publish on demand» og ikke selvfinansiert publisering (som f.eks. kolofon.no driver med.) Dette betyr at hver enkelt bok trykkes idet den blir bestilt. Det det også betyr, er at boken blir levende, i den forstand at den kan oppdateres løpende.

Her er eksempelet: Carsten Pihl lastet ned boken og leste den (og kommenterte den her). Han sendte meg også en epost der han påpekte at jeg hadde lagt altfor mange illustrerende kommentarer og anekdoter ned i fotnoter (som jeg liker å lese, men andre finner forstyrrende.) Dette trekker ned lesehastigheten, så han anbefalte meg å legge dem inn i teksten og reservere fotnoter for referanser og sidekommentarer.

Som sagt, så gjort. Jeg fiklet litt på grunndokumentet (en helt vanlig Word-fil), funnet enda noen flere ting å rette på, lastet den opp, og nå er den reviderte utgaven utgitt. Og Carsten lagt til bloggerullen.

PS: Forøvrig ser økonomien dette slik ut: Lulu tar en viss pris for å lage hver bok (den synker med antall bestilte) og en liten provisjon. Av de $20 boken koster, er produksjonsprisen ca. $6.50, Lulus provisjon $2.50, og jeg får altså ca. $11,00. Hvis jeg selger noen, da…. Dette er faktisk, relativt sett, en langt bedre deal enn noe forlag jeg har vært borte i. I tillegg kan man melde seg på endel distribusjonspakker, slik at boken kan selges gjennom Amazon.com, vanlige bokhandler og så videre. Vet ikke om dette fungerer vs. norske bokhandler og nettbokhandler, så jeg tror ikke jeg gidder – i tillegg kreves da et ISBN-nummer, som lulu ordner gratis, men det allikevel litt for mye fikling for noe som er et eksperiment.

Men jeg lurer på om jeg ikke skal botanisere litt i artikkelfloraen og lage en essaysamling eller to. Om ikke annet, så for å ha et eksemplar eller to å dele ut etter foredrag og lignende.

4 thoughts on “Erfaringer med "publishing on demand"

  1. Forventninger, flyt og feedback

    Våren 2007 skrev jeg et diskusjonsnotat til mine kolleger på BI om diskusjonsbasert (ofte kalt case-basert, selv om man ikke nødvendigvis trenger å bruke cases) undervisning. Notatet ble tatt vel imot og skapte diskusjon – og n&#22…

  2. Jeg har også tenkt på Lulu før, men ikke til essaysamlinger, f.eks. – det er jo en strålende idé. Enkel og elegant. Til andre ting – vel, jeg skal fortsatt kvalifisere meg til professor. Det er opplagt lettere for en komité å akseptere tradisjonell publisering som meritterende, og i forhold til publiseringspoeng så funker jo ikke Lulu i det hele tatt. Men det er mange andre fordeler ved Lulu, det er helt opplagt.

  3. Når det gjelder publiseringspoeng får en jo bedre «betalt» for å skrive tidsskriftartikler, noe som vel antyder en mulig modell: Skriv for tidsskrift som frigir artiklene etter noen måneder, eller er Open Access, og bruk disse som grunnlag for bøker – gitt ut på Lulu eller lignende. Spe på med flere anekdoter, praktiske eksempler og illustrasjoner i boken og du har en brukbar vinn-vinn situasjon.

  4. Eg lasta ned boka, og den ser uvanleg lettlest og konkret synes eg. Tydeleg at du har praktisert det du snakkar om.

Kommentarer er stengt.