Den nordiske modellen

Svært interessant møte om "den nordiske modellen" i Polyteknisk Forening i går. Jeg måtte dessverre gå etter Tom Colbjørnsens innlegg, og fikk derved ikke med meg diskusjonen, men opptakten var i alle fall interessant.

Det er denne typen møter som gjør det interessant å være med i Polyteknisk Forening. 

Notater herunder, hvis de skulle ha interesse. 


Notater PF fellesmøte om den nordiske modellen.

Økonomiske likhet vs. økonomisk vekst.

Kalle Moene:

  • økonomisk likhet – til hvilken pris?
    • Omfordeling har alltid vinnere og tapere
    • Hva er sammenligningsgrunnlaget – hvem skal vi sammenligne oss med? Ikke opplagt at vår sammenpressede lønnsstruktur ikke er normalen…..
  • Hvem tjener og hvem taper på den nordiske modellen?
    • "Utbytting av middelklassen": Fordeler inntekten fra midten mot endene, med velferdsordninger og dessuten omfordelinger i favør av kapitaleiere.
    • Skal du presse sammen lønnsforskjellene og samtidig ha full sysselsetting, så må profitten opp.
    • Både fagbevegelse og arbeidsgiversiden har skapt den nordiske modellen gjennom prøving og feiling, har tjent begge parter – begge har skylden. Arbeidsgiverne kunne ha trukket seg fra sentrale lønnsoppgjør, sier mye men gjør det ikke.
    • Samtidig ser man på kapitaleierne som "sparemaskiner" for samfunnet, som reinvesterer i produksjonsmidler.
    • Blir kaken mindre når den deles slik? Ikke gitt. Det ser ikke ut til at det er noen sammenheng mellom likhet/ulikhet og verdiskapning.
  • Tre bærebjelker:
    • Omfattende koordinerte forhandlingsordninger i arbeidsmarkedet
    • Sosial forpliktelse: Full sysselsetting er et krav.
    • Universelle velferdsordninger, sosialforsikringsordninger
  • Disse ordningene passer godt sammen og er komplementære til hverandre:
    • Gjensidig likhetsskapende påvirkning mellom en utbygget velferdsstat og en situasjon med små lønnsforskjeller
    • Jo mindre spredning i lønn, jo mer generelle velferdsordninger
    • Åpen økonomi gir mer generøse velferdsordninger
    • Når du sammenpresser lønnen, blir den høyreskjev (de fleste blir rikere), noe som gjør situasjonen politisk stabil
  • Hvorfor små forskjeller i arbeidsmarkedet?
    • Normer for rettferdighet for forskjellsbehandling brukes, som ikke er så lett å få til i mer desentraliserte ordninger
    • Resultat: Skandinavia har den mest sammenpressede lønnsstruktur i verden
    • Men: Svært systematiske forskjeller, særlig USA, England og Canada avviker fra den nordiske modellen. Forskjeller 50% høyere i angelsaksiske land, omtrent halvparten så generøse velferdsordninger. Disse tingene henger sammen.
  • Andre eksempler:
    • Kvinners deltakelse i yrkeslivet støttes av velferdsstaten
    • Full sysselsetting og lønnsmoderasjon er et gavebytte
    • Lav ledighet gir varige jobber, som gir mer varige motivasjonsordninger, som er billigere enn de ville vært under et mindre stabilt system. Dette gir større kake å dele på.
    • Åpenhet mot verdensøkonomien og støtte til velferdsstaten, fordi man er villig til å konkurrere på verdensmarkedet fordi man er beskyttet mot svingninger
    • Små lønnsforskjeller gir innovasjon fordi høyproduktive bedrifter slipper å betaler mer enn de ville gjort i et mer variabelt system.
  • Utfordringer til disse ordningene?
    • Ikke globalisering, det er en overdrivelse. Frihandel er ikke problemet, heller ikke fri kapitalbevegelse. Heller ikke fri migrasjon av arbeidskraft, skjønt man vet ikke noe om hvor mye migrasjon man kan tåle før man må slakke på dette.
    • Hovedproblemet dreier seg om mer sosiale ting: Middelklassen vokser gjennom utdanningspolitikken, dermed havner de fleste i den klassen som holdes tilbake i solidaritetens navn. Samtidig blir "sparemaskinen", dvs. kapitaleierne, mye dyrere. De er mer villige til å vise frem at de er rike. Vi har begynt å få en mer ideologisert debatt rundt dette.

Jon Hippe:

  • Hva er betingelsene for kollektiv handling? Vi har høyere skatter enn andre land, det ser ikke ut til at konvergens av skattenivåer skjer. Vi har koordinering og samhandel.
  • Finland, Sverige og Norge har håndtert økonomisk globalisering på en god måte, dette går imot teorien om "Eurosklerose", dvs. et rigid arbeidsmarked. Men de har klart seg like bra som USA.
  • 25 år siden: Krisen i velferdsstaten. Høyresiden snakket om at dette samfunnet ikke kunne stå imot globalisering, mens venstresiden snakket om "race to the bottom". Sånn ble det ikke. Hvorfor?
  • Den norske velferdsmodellen er ikke et sosialistisk eksperiment, men en mekanisme for produktivitet. "Den produktiva rättvisan" Vilje til å satse på investering fremfor personlig forbruk. Den rødgrønne regjeringens satsing på ikke å løse fattigdomsproblemet med kontanter er et eksempel på det.
  • En sammenpresset lønnsstruktur skaper kreativ destruksjon – presser ut de dårlige bedriftene.
  • Tryggheten ligger i sysselsetting, ikke den enkelte arbeidsplass, som gir omstillingsevne.
  • Arbeidslivets strategier muliggjør nasjonale strategier, som pensjonsreformer. (AFP står igjen, men allikevel.)
  • Samarbeidsklima innen nordiske bedrifter er ganske spesielt, noe av det som er særlig nordisk og kanskje i noen grad understudert.
  • Oppslutningen om samarbeidsløsninger ser ut til å være sterk og økende. Grunnleggende mentalitet at kollektiv handling kan styrke individuell frihet. Oppslutning om velferdsstaten høy, høy samfunnsmessig tillit (sosial kapital).
  • I Norge har vi sett en liten oppvåkning om stat versus marked, kollektiv vs. individuelt. Ideen er at velferdsstaten fortrenger oppgaver og friheter i familier og for den enkelte.
  • Men: Velferdsstaten har knapt vært angrepet fra det liberale de siste 25 år. Hvis noe, så blir velferdsstaten kritisert fra venstre, selv av konservative politikere. FrP sier ikke lenger at velferdsstaten syr puter under armene til folk, men vil ha flere velferdsordninger. Nesten bare Kristin Clemet som protesterer om en for sterk stat.
  • Velferdsstaten er et pragmatisk kompromiss mellom kollektivisme og liberalisme. Kollektiv handling gir individuell vinning.

Kristin Clemet:

  • Liberalt perspektiv
  • Det borgerlige likhetsprosjektet tar utgangspunktet tar utgangspunkt at alle skal ha grunnleggende rettigheter: Opprør mot spesielle særrettigheter, likhet loven.
  • Det er det liberale perspektivets kjerne, og et annet enn det økonomiske perspektivet i den nordiske debatten, som er et resultatslikhetsperspektiv
  • Vi er ikke det eneste velferdssamfunn i verden, takket være globalisering, frihandel og demokratisering, takket være kapitalismens evne til å skape en større kake. Frihet gir bedre økonomi, men i 1995 hadde 60% av alle land arbeidsledighetstrygd. Vi er ikke alene.
  • Eierskap til modellen: Den passet i Norden fordi de nordiske land er egalitære, små og hadde ikke en kirke eller andre organisasjoner som tok vare på velferden.
  • I Nederland går mellom 60% og 90% av alle elevene i friskoler…
  • Det finnes andre studier også….en norsk studie så på innvandrernes lønn i USA, som begynner mindre men øker mer enn i Norge. Den egalitære modellen er til hinder for inntektsopphenting for de som er utenfor.
  • Det er andre forhold som gir forskjeller: I Danmark er innvandrere integrert, ikke i Sverige. Vi har åpne økonomier, har p
    roduktivitetsorienterte fagforeninger som er interessert i vekst og innovasjon. Kanskje det er de liberale reformene på kredittmarkedet, boligmarkedet, mediemarkedet, telekommunikasjon.
  • Har denne medaljen en bakside?
  • Nesten 800000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor markedet, for lavproduktive arbeidere blir skjøvet ut
  • Dårlig skole der mange faller ut selv om vi behandler alle likt
  • Funksjonshemmende får ikke hjelp – fordi middelklassen omfordeler til middelklassen?
  • Vårt samfunn er lite robust i forhold til innvandrere. Kampen om offerrollen i Norge er veldig hard. I Danmark og Sverige klarer somaliere seg dårlig, men i USA er de velintegrert. Årsaken ligger i samfunnet, et eller annet ved Danmark gjør somaliere sløve, som sovepiller, mens USA er speed.
  • Hva er det et samfunn oppmuntrer til, eller innbyr det til passivitet?
  • Danmark er verdens rikeste land, der koster det 6 kroner å omfordele en krone….
  • Hvordan påvirkes sosialkapitalen, tilliten? Går opp selv om ulikhetene øker, mens i fattige land.
  • Velferdsytelsene må ikke være så høye at det lønner seg å stå utenfor, etc.

Tom Colbjørnsen:

  • Den nordiske modellens fremtid: Trues den særegne balansen mellom markedsliberalisme og statlig styring?
  • Tipper balansen i favør av overdrevent vekt på kontroll?
  • Lover, regler og tilsyn
  • Rettsligjøring og granskning
  • Påstand: trusselen kommer fra mer styring
  • Markedet er den mest effektive produksjonsmaskin, faren ligger i privat misbruk, uønskede fordelingseffekter.
  • Styring og kontroll: Faren her er redusert nyskapning av frykt for å bryte regler, en byråkratisering av initiativ, fare for vetomakt mot nødvendig omstilling?
  • Tipper denne balansen?
  • Ja:
  • Lover og regler blir svært strenge og detaljerte ved at "worst case" legges til grunn (opsjoner for eksempel)
  • Frykt for å bli hengt ut gjør at man får sære regler i næringslivet.
  • Offentlige tilsyn blir altfor avviksorienterte
  • Rettsliggjøring og granskning: Stadig flere prosesser ut av dialogen og inn i rettssalen
  • Formell kontraktsstyring erstatter tillit.
  • Granskerne kommer!

One thought on “Den nordiske modellen

Kommentarer er stengt.