Hjelpeløs eksamenavvikling

I serien "ting jeg ikke helt fikk skrevet ferdig" kommer her et tenkt innlegg om det tydeligvis nært forestående sammenbrudd i videregående skole som en følge av at elevene skal få bruke alle hjelpemidler. Av og til blir man så sliten….

Lærere uten hjelpemidler

Espen Andersen, april 2007

Alle hjelpemidler skal tillates til eksamen i videregående skole, og lærere protesterer med uttalelser om at "vi trodde det var kunnskap som skulle testes med Kunnskapsløftet." Til overmål skal eksamensformen virke sosialt stratifiserende fordi barn med ressurssterke foreldre kan få hjelp til å strukturere informasjonen. Som om ikke det gjelder enhver form for eksaminering.

Jeg tok min første eksamen med bruk av PC høsten 1990, altså for 16,5 år siden. De siste ti årene har alle eksamener jeg har arrangert vært med alle hjelpemidler (inklusive PC). Ikke bare er denne måten å eksaminere på lettere, rent operasjonelt, men den er mer meningsfull rent pedagogisk. Man bør huske at kunnskapsarbeid ikke lenger dreier seg om å huske et avgrenset stykke pensum. Kunnskap, i form av faktaopplysninger, er nå fritt tilgjengelig elektronisk. Evaluering bør da teste elevenes evne til å forstå problemstillinger og bruke kunnskap på dem. Man kan selvfølgelig ikke bruke de samme spørsmål som man har gjort før, men må lage nye oppgaver som tvinger eleven ikke bare til å finne relevant kunnskap, men også til å tolke den og fremstille sine konklusjoner i en språkdrakt og med en argumentasjonsteknikk som virkelig får vist hva de er gode for.

Bekymringen for en del lærere er naturligvis at de ikke lenger kan gjenbruke eksamensbesvarelser fra tidligere år eller spørre etter enkle ting fra pensum. Da kan nemlig elevene finne svarene på Internett eller lese seg til fakta i subversiell litteratur som Wikipedia. Denne innstillingen minner meg om leger som klager over kunnskapsrike pasienter, som dukker opp med tykke utskriftbunker fra Internett, kan mer om sin sykdom enn legen, og ikke viser den fornødne ydmykhet overfor autoriteter.

Den unge mann eller kvinne som sier at de blåser i pensum og skal sette seg til for å lese på Wikipedia i stedet, har ganske enkelt forstått hva kunnskapssamfunnet handler om. Så gjenstår det å se om de kan formidle og tolke den kunnskapen på en måte som læreren kan forstå og sette pris på. Jeg er ikke optimistisk, på lærernes vegne.

Hva gjelder problemet med at elever finner svarene på Internett eller laster ned ferdig skrevne stiler, så er løsningen enkel: Internett. Hvis man finner velformulerte setninger man lurer på om elevene har skrevet selv, last dem inn i Google eller et annet spørreprogram (sesam.no for norske tekster) og man får øyeblikkelig rede på hvor de er kopiert fra. Deretter stryker man eleven – ikke nedsatt karakter, men øyeblikkelig stryk – for plagiat. Hvis dette er kjent på forhånd, vil de fleste elever forstå at det er enklere (og sikrere) å skrive teksten selv enn å risikere sin eksamen med klipp-og-lim. (Det finnes også utmerkede automatiserte løsninger som SafeAssignment og Turnitin, men de krever elektronisk innlevering.)

Ny teknologi fordrer nye arbeidsformer. Kunnskap tilgjengelig i nye former krever nye eksamineringsmetoder. Så enkelt er det.

Til lærerne der ute: Slutt med sytingen og bli gode på elektronisk basert kunnskap, søketeknologi, og effektiv bruk av data. Til elevene: Det hjelper ikke å drasse inn masse hjelpemidler hvis du ikke har kunnskaper nok til ikke å trenge dem. En av mine studenter dukket opp på en eksamen med en 80-liters ryggsekk full av bøker og notater. Han gjorde det ikke bedre enn de andre av den grunn, kanskje snarere tvert i mot, siden han trodde svaret lå i bokstabelen heller enn i eget hode.

Edvard Munch sa engang at han ikke fryktet sin tids nye teknologi – fotografiet – så lenge det ikke kunne brukes i himmelen eller helvete. De lærere som frykter Internett, har ganske enkelt ikke forstått hva kunnskap i et kunnskapssamfunn er. Jeg håper ikke de får lov til å sette dagsorden ut fra den oppfatningen.

11 thoughts on “Hjelpeløs eksamenavvikling

  1. Full støtte på dette punktet. Her er det snakk om å ta inn over seg realitetar. Men var ikkje du motstandar av bruk av kalkulator på prøvar/eksamenar?

  2. Mjnaaaa… jeg synes det er for mye kalkulatorbruk i matematikkundervisning, i den forstand at den kommer for tidlig, slik at «mattemuskelen» ikke utvikles før hjelpemidlene kommer. Men også her er det vel hovedsaken at man endrer spørsmålsstilling og eventuelt eksamensform slik at forståelse fremfor knappetrykking er avgjørende.

  3. Tildredes, med en liten tilleggskommentar at det er bare en ting som er verre enn å møte dagens kunnskapssamfunn med gamle eksamensoppgaver. Det er å overta som lærer etter en periode hvor denne galskapen har fått råde. (Jeg har hørt hylet fra studenter som opplever at karakternivået faller som en stein når perioden med eksamensoppgaver som lett kan kokes brått tar slutt, og det er en ganske trist lyd.)
    Ellers er jeg helt enig i at i flere fag bør det legges opp til å trene hjernen litt. Hoderegning er på ingen måte skadelig.

  4. Jeg er helt enig i at alle hjelpemidler som er brukt i fagene i løpet av skoleåret må kunne brukes på eksamen, inkludert pc og internett. Stryk for plagiat høres greit ut, men det er en liten hake, eller rettere sagt en stor hake. Det forlyder at juksere må tas på «fersken», altså idet de jukser, for at det skal få konsekvenser. Hvordan man skal klare det når hele kullet bruker pc, skjønner ikke jeg. Sensor vil i alle fall være avskåret fra å vurdere ulovlig kopiering. Mistanke om slikt skal kategorisk ses bort fra.
    Dette er ikke en vits eller troll, tro det eller ei!

  5. Du trenger ikke ta juksere «på fersken» hvis de leverer elektronisk. Da kjører du besvarelsene gjennom en elektronisk plagiatkontroll, som finner artiklene det er kopiert fra. Den håndterer også studenter som gjør mindre endringer (flytter litt på ord, osv.). Jeg har selv fått flere studenter «dømt» for fusk på denne måten.
    Det finnes også andre former for kontroll, som f.eks. å ta vekk hvert 7. ord i en besvarelse, og be studentene om å sette inn de ordene som mangler. En student som har skrevet ting selv, har ikke noe problem med dette. En som har kopiert, klarer det ikke.
    Ny teknologi gir nye kunnskapskrav, men også nye evaluerings- og kontrollformer. Det er ikke vanskelig i det hele tatt. Krever bare litt tilpasning fra lærernes side.

  6. Det du skriver høres greit ut, men jeg tror nok at du lever i et miljø med litt flere frihetsgrader enn vi har i videregående skole.
    – Men vi får håpe at når realitetene siger innover direktorat og departement, så innser de at skolene og sensorene må få muligheter til å reagere overfor fusk, noe annen blir for dumt.

  7. Alle hjelpemidler kan tolkes veldig bredt. Alle hjelpemidler+Internett+lap-top er i praksis også fri kommunikasjon. Mener Espen at det også er veldig greit og fornuftig? Hvem er da oppe til eksamen? Eksamenskandidaten NN eller AS Eksamenskonsulten. Blir dette løsningen er det fritt fram for kreative løsninger. Elever som skal opp til eksamen i ungdomsskolens engelsk kurs, kan f.eks. kjøpe konsulenttjeneste for utarbeidelse av selve eksamensbesvarelsen av elever med engelsk i 3. klasse i videregående skole. Elever som skal ha eksamen i rettslære i 3. klasse på videregående skolen kan kjøpe konsulenttjeneste hos jussstudenter for å lage selve besvarelsen på eksamensdagen. Er økonomien god nok kan de kanskje kjøpe tjensten hos tilsatt på BI. Dette er hjelp som all verdens elektroniske plagiatkontroller ikke kan stoppe. Her hjelper det ikke å fjerne hvert 7. ord heller.
    Åpent Internett, privat lap-top, men ingen kommunikasjon – hvem sikrer det?

  8. I Nord-Trøndelag fylkeskommune har vi begynt å teste ut logging av aktiviteten på pc-ene under prøver og eksamen. Dermed kan brukeren ha akkurat den samme brukeroplevelsen som vanlig, men er underlagt noen begrensninger som bestemmes av sentrale myndigheter, skolen, eller faglæreren, alt etter hvilken situasjon det er snakk om. Begrensningene kan være at man ikke skal kommunisere, kun får bruke visse applikasjoner, besøke angitte websteder etc. Alle skjermbilder dumpes, keylogger er slått på (unntatt passord), besøkte websites og applikasjoner med mer logges.
    Underveis, eller etter at prøven er avholdt, kan man så gå inn i loggene og se at kandidatene har holdt seg innenfor tillatte hjelpemidler etc.
    Elevene er veldig fornøyd med systemet etter å ha sett det demonstrert, og prøvd det ut. De føler at for første gang har de en rettferdig prøvesituasjon, der sjansen for å bli tatt i fusk er stor. En viktig forutsetning er at det er lett å slå av og på, og de skal vite 100% når de blir logget. Alle elever på VG1 har forøvrig egne bærbare pc-er, og ordningen videreføres for neste kull.
    Forskjellen på denne metoden, og systemer som i prinsippet skal umuliggjøre ulovligheter, er at vi for det første innser at det i praksis er umulig å sperre for alt, for det andre lar brukerne beholde den fleksibiliteten de har på en laptop de selv har full kontroll over.

  9. I fra mitt ståsted (jobber i it’s learning, en utbredt læringsplattform i Norge) så kan jeg trøste deg med at verden nok har har kommet mye lenger enn det den offentlige debatten rundt (blant annet) eksamensformer viser. Som et eksempel har vi i tre-fire år samarbeidet med direktoratet om internett-baserte eksamensløsninger der mange tusen elever i videregående skole har blitt eksaminert over internett med ulike tilnærminger til tillatte hjelpemidler. De evalueringene som har kommet ut av dette har vist at deltakende eksamensansvarlige og sensorer er svært positive til denne type løsninger.
    Plagiatkontroll er jo også blitt ganske vanlig i mange videregående skoler i integrasjon med verktøy som våre. Web-baserte verktøy som det vi leverer er jo også mange steder en integrert del av undervisningen. Faktisk så vil jeg si at det er ting som tyder på at man har kommet en hel del lenger i å integrere PC, internett og læringsplattformer som en del av pedagogikken sin enn det vi ser i høyere utdanning.

  10. Einar/John Arthur: Hyggelig å se at det skjer ting. Min frustrasjon ligger i at det skjer så langsomt. På BI innførte vi obligatorisk PC for alle sivøk/revisor-studenter i 1987, altså for 20 år siden. Og ennå sliter vi med folk om ikke skjønner hvordan PCer virker og som frykter den «nye» teknologien. Samtidig vet vi at produktivitets- og læringsgevinster først kommer når man tilpasser organisasjonrutiner og arbeidsformer til den nye teknologien.
    Så jeg er utålmodig etter effektene – teknologien har vi hatt lenge. Kanskje det er slik at en generasjon politikere og skolefolk må dø (eller i alle fall komme seg ut av beslutningsmyndighet) før det skjer noe. Men jeg skulle gjerne ha sett noen effekter i min egen levetid…..

  11. «Mer meningsfull rent pedagogisk» må være nøkkelen her. Evalueringen blir virkelig meningsfull først når den fastsettes i tråd med måten elevene vil bli evaluert på gjennom resten av livet, nemlig basert på daglige bidrag gjennom hele året (og med vekt også på elevenes bidrag til læringen til andre elever (norske og utenlandske)).

Kommentarer er stengt.