Truls Frogner er død, 57 år gammel, av kreft. For mange er han nok kjent for boken Lev!, der han skriver om hvordan han opplever det å få en kreftdiagnose, i en form som man ikke overlever. Han klarte å gjøre sin kamp mot kreften til en styrke, og var imponerende i sin evne til å fokusere på det viktige uten å bli verken sentimental eller overdrevent barsk. Han har hjulpet mange.

Man husker jo gjerne de små tingene når noen går bort, og det jeg husker av Truls er en liten ting fra første gang jeg møtte ham, på en sommerfest for Polyteknisk Forening for ca. 6 år siden. Han snakket om hvordan språk utvikler seg, og filosoferte litt over hvordan det kunne ha seg at nesten hver eneste kassadame eller -mann automatisk sier "Pose?" helt likt uten at noen har instruert dem. Og jeg tenkte at her satt det en som hadde evnen til å gjøre seg finurlige refleksjoner om ting som andre ikke hadde tenkt over.

Det er et hyggelig minne av en person man etterhvert ble bedre kjent med, og som det er all grunn til å beundre.