Teknologi og globalisering

Postet den av

Jeg har blitt invitert av Programutvalget for Internasjonale Studier ved SV-fakultetet på UiO til å snakke om sammenhengen mellom teknologiutvikling og globalisering. Dette finner sted på U1, som er studentkjelleren i Eilert Sundts hus på Blindern. Tidspunktet er 1100 og datoen er 27. oktober, og såvidt jeg forstår er det på ingen måte forbeholdt Inter-studenter.

3 tanker på “Teknologi og globalisering”

  1. Jeg rakk ikke å komme på dette foredraget, Espen. Har du tenkt å legge ut notater/powerpoint/lydklipp?

  2. Jeg tok denne litt på sparket, og snakket om mange ting. Noen av hovedpunktene var:
    – i diskusjonen om globalisering undervurderer man ofte, i hvert fall innenfor international relations, betydningen av teknologi og bedrifter. Mer enn halvparten av internasjonal handel, særlig med tjenester, foregår innenfor multinasjonale selskaper. Og teknologiutviklingen (både innenfor produksjons- og koordineringsteknologi) gjør dette mulig.
    – koordineringsteknologi og koordineringsbehov utvikler seg samtidig, vanskelig å si hva som driver hva. Startet med globale handelshus (East India Company/John Jacob Astor), videreutviklet gjennom amerikanske jernbaneselskaper og etterhvert globale industribedrifter. En god bok her er James Beniger’s «The Control Revolution» (1986). (For ren forretningshistorie, se Al Chandler’s «The Visible Hand» og «Strategy and structure».
    – mange eksempler på bruk av avanasert teknologi for å globalisere tjenester: «Follow the sun» produktutvikling, fjerndiagnostisering, flytting av datasentre.
    – store bedrifter går gjennom en prosess av eksplikering av arbeidsmomenter, sentralisering til «shared services», etablering av kundegrensesnitt mellom service- og primærfunksjoner, deretter selektiv outsourcing og, hvis det er økonomisk lønnsomt, offshoring.
    – store bedrifter, særlig amerikanske, har kommet meget langt i denne utviklingen. GE, for eksempel, har flere IT-ansatte i India enn i USA.
    – en god, om enn litt heseblesende bok med mange lettfattelige eksempler her er Tom Friedman’s «The world is flat», som jeg har oppsummert her: http://www.espen.com/archives/2005/11/the_flat_and_th.html
    – India og Kina de viktigste aktørene, går inn i globalisering med svært forskjellige tilnærmingsmåte: Kina oppmuntrer til direkte investeringer (bedrifter går inn), satser primært på produksjon (men etterhvert også tjenester, jeg snakket selv med et stort europeisk konsern som hadde flyttet regnskapsavdelingen til Kina for litt over et år siden). India satser på indiske bedrifter innen tjenesteproduksjon (WiPro, Infosys og TCS (Tata Consulting Services) er mest kjent), utnytter sine engelskkunnskaper og sine ikke-korrumperte eliteuniversiteter (skjønt det begynner å bli mangel på de virkelig gode kandidatene der også), men tar investeringene inn via børsen. India har gått gjennom en interessant utvikling hva gjelder tjenesteoutsourcing, fra fokus på kapasitet, via økonomi, til kunnskap og etterhvert egen entreprenørvirksomhet fundet av amerikanske selskaper og utflyttede indere.
    – Teknologiutvikling muliggjør globalisering, men undervurderes av de som studerer internasjonal politikk, muligens fordi den stort sett foregår i privat sfære, muligens fordi man ikke ønsker å sette seg inn i teknologien mer detaljert.
    Når jeg tenker meg om, burde jeg kanskje skrive dette opp i en mer ferdig artikkel….

Det er stengt for kommentarer.