Sic transit gloria economistiensis

The trouble with mergers Economist coverI Henrik Langelands utmerkede Wonderboy bruker hovedpersonen sommerferien til systematisk å lese The Economist, som en slags garanti for å være oppdatert (for ikke å snakke om velformulert). Jeg pleier å anbefale mine studenter å lese bladet selv, men ifølge Crooked Timber og Not Sneaky har altså bladet passert toppen og er ikke lenger et sikkert tegn på sofistikasjon og globalt perspektiv.

Da jeg var student selv, abbonnerte jeg på Newsweek til studentpris, delt med en studiekamerat. Sluttet etter noen år da jeg ble litt lei av at alle artiklene åpnet på samme måte ("It was a quiet day in sleepy Hicksville when the meteor hit") fordi de død og liv skulle ha dramatisk struktur og human interest. Lurer på om ikke det samme er i ferd med å skje med The Economist.

Problemet med The Economist ligger i at bladet er litt grundigere enn de fleste, men ikke grundig nok for eksperter. Dermed ender man opp med følelsen av at de er bra på alt unntatt det man vet noe om selv. Men jeg er ikke helt enig – f.eks. har jeg hatt stor glede av artikler om Norge, som evner å summer opp norsk politikk og forretningsliv fyndig og elegant (nå er jo også norsk politikk og forretningsliv nokså enkelt å oppsummere….) På teknologi, derimot, beundrer jeg The Economist for deres evne til å summere opp ting, men de klarer på ingen måte å holde følge med teknologibloggene. Hva analyse gjelder, skulle jeg gjerne ha sett litt skarpere kommentarer, eller oppsummerende analyser av den sorten man finner på Becker-Posner blog. Et definitivt pluss er at de skriver om land som man ikke vanligvis leser om – alt er ikke bare USA og Europa.

Nuvel. Kanskje bladet anses som sofistikert fordi det redigeres fra London og de fleste amerikanere hører en Sloan Square aksent for sitt indre øre når de leser den. Men så lenge bladet kan produsere forsider som vedlagt kommer jeg til å fortsette å abbonnere… 

2 thoughts on “Sic transit gloria economistiensis

  1. Problembeskrivelsen din er egentlig et skjult kompliment. Hvilke andre allmenne (uke-)aviser som forsøker å fagne opp alt som har skjedd i verden siste uke innen internasjonal politikk, økonomi, finans, vitenskap og litteratur kan kritiseres for å være «ikke grundig nok for eksperter»? Dekningen deres – som bare er nesten god for eksperter – er bare på 60 redaksjonelle sider ukentlig.

  2. Godt poeng. Jeg har faktisk sagt opp alt jeg har av papiraviser og -tidsskrifter, bortsett fra The Economist. Årsaken ligger i sammensetningen – har man lest ukens utgave av The Economist, er man rimelig oppdatert. (En annen årsak er språkføringen – jeg forsøker alltid å skrive engelsk slik redaksjonen i The Economist gjør – men den kan man jo få via websiden deres.)

Kommentarer er stengt.