…er tittelen på en kronikk Kirsti Kierulf og jeg har skrevet i Økonomisk Rapport 3/2008. Siden den ikke finnes på nettet, legger jeg den her, til kommentarer og distribusjon:

FAST og fremtiden: Norge som deltaker i det globale innovasjons-økosystemet

Espen Andersen, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI
Kirsti Kierulf, direktør innovasjon, teknologi og kunnskap, Accenture Norge

FAST, Norges fremste software-selskap, selges nå til Microsoft for 8,8 millioner kroner pr. ansatt – kanskje det viktigste oppkjøpet av en norsk kunnskapsbedrift siden Nycomed Imaging gikk sammen med Amersham i 1996. Allikevel har reaksjonene vært forbausende få, mest fokusert på det finansielle og til dels preget av diskusjoner om hvorvidt dette (og Nokias kjøp av Trolltech) representerer et tap for Norge.

Det siste har vi litt vanskelig for å forstå. FAST har vært et selskap med glimrende teknologi og vanskelig markedsadgang. Nå har man fått en eier med verdens største markedsmuskler, hvor FAST fyller et viktig hull i produktspekteret og FASTs teknologi spiller en nøkkelrolle i den fremtidige konkurransen. Microsoft er en industriell eier, mer interessert i utviklingsmiljøet enn i finansene, en karakteristikk man vanskelig kunne bruke om tidligere hovedeiere.

Microsofts oppkjøp er ikke i noe tap for norsk teknologimiljø. Tvert imot – det representerer en unik mulighet for norsk teknologimiljø til å bli en naturlig og viktig del av det internasjonale innovasjons-økosystemet. Men da må FAST – og deres norske støttespillere – spille sine kort riktig.

FAST selger software som tillater søk i store datamengder – den samme type programvare som ligger bak den dominerende søkemotoren Google. Forskjellen ligger mest i hvilket marked man retter seg mot: Google er en gratis søketjeneste for sluttbrukere, finansiert av annonsering. FAST’ teknologi ser du ikke, men du bruker den hvis du bruker websidene til Dell, Reuters, Elsevier, IBM, Schibsted, Microsoft, Financial Times, New York Times og mange andre store selskap. Googles hovedstyrke ligger i rangeringen av søkeresultat og auksjonsmodellen for annonser. FASTs hovedstyrke ligger i forståelsen av hva kunden spør etter, skalerbarheten for store datamengder, og muligheten til selektivt å utforme søkeresultatet. Summen av kunder som bruker FAST som sin søketeknologi rangerer FAST som den nest største søkemotoren i verden.

FAST springer ut fra NTNU og Universitetet i Tromsø, miljøer som har tiltrukket seg investeringer fra både Yahoo (som baserer seg på en tidlig versjon av FAST-teknologi) og Google. I tillegg kommer andre, mindre selskap som Intellisearch og mer perifere som Stochasto. Norske forsknings- og universitetsmiljøer er i dag i verdenseliten innen søketeknologi. Miljøene har blitt understøttet av politikere og investorer, som har sett på FAST og andre teknologiselskaper som nasjonale flaggskip, lette å støtte og synlige i landskapet.

Hva skjer så når det ikke lenger står FAST, men Microsoft på døren? I utgangspunktet ingenting – miljøet er de samme menneskene med de samme kunnskapene, men nå med større økonomisk trygghet og muligheten til å konsentrere seg helt om teknologien. I utgangpunktet en grei situasjon. Men så kan vi tenke oss to scenarier:

Scenario 1: Vekst og utvikling
Norske forskningsmiljøer, universitetsmiljøer og virkemiddelapparat hilser Yahoo, Google og Microsoft velkommen som aktører i det norske søketeknologimiljøet, og fortsetter å støtte FAST og deres arbeide i en åpen innovasjonsmodell. Nye, spesialiserte søketeknologifirma og nye forskningsprosjekter opprettes. En livlig utveksling av ansatte mellom nye og eksisterende selskap kommer i gang, kombinert med en infusjon av utenlandske teknologer som gjerne vil være der søketeknologi utvikles, fulgt opp av en kraftig satsing på teknologimiljøene ved universitetene. En kunnskapsrik næringslivspresse skriver om ny teknologi heller enn gamle finanseskapader. Godt besøkte teknologikonferanser og populære teknologistudier tiltrekker seg de beste studenter og forskere med har globale ambisjoner. Flere globale aktører velger å legge sine innovasjonssentre og forskningsmiljøer til Norge, noe som gjør at politikerne oppnår sine mål om en forskningsinnsats over gjennomsnittet i OECD og ytterligere skjerpe det internasjonale perspektivet.

Scenario 2: Forvitring og lekkasje
Med nye eiere oppfattes søketeknologimiljøet som utenlandsk. Google, Microsoft og Yahoo nektes adgang formelt via avslag eller uformelt via manglende invitasjoner og inkludering. Med bare morsselskapet å forholde seg til slutter en del i selskapene eller flytter til USA for å komme nærmere begivenhetenes sentrum. Gradvis trekkes teknologi og miljø ut av Norge. Konkurransen mister noe av sin nordiske innovasjonskraft. Internasjonale kompetansepersoner nektes adgang og opphold på grunn av formaliteter og en provinsiell kultur. Manglende synlighet og svinnende arbeidsmarked gjør at de flinkeste teknologistudentene forsvinner inn i administrative jobber eller følger søkemiljøet utenlands. Universitetene får store utfordringer med å tiltrekke seg internasjonale studenter og lærekrefter og blir mindre interessante som partnere.

Vi kan selv i stor grad påvirke hvilket av disse scenarioene som kommer til å ligne mest på virkeligheten. Vår oppfordring til alle er å se på Microsofts (og Nokias) oppkjøp som en fantastisk mulighet: Ved å tørre å utvide sitt tradisjonelle syn på verden fra et nasjonalistisk og kupert perspektiv til et flatt og global perspektiv kan vi nå i felleskap utvikle en større rolle for Norge i det internasjonale teknologi-landskapet.

Herbert Simon, nobelprisvinner i økonomi, sa engang at hvis man hadde kunnet se alle transaksjoner som fant sted i verden i dag, ville man finne at mesteparten av dem skjer innenfor organisasjoner, ikke mellom dem. Et lite firma som selger et produkt til et annet er ikke forskjellig fra en liten avdeling som produserer noe for et morsselskap som deretter kan selge det til kundene. Kampen står om markedsandeler innad i de store selskapene like mye som til sluttbruker.

I teknologiens verden kjøper store selskaper små innovatører og videreutvikler dem. La oss fortsette å satse hardt på det lille, men talentfulle teknologimiljø vi har – og håpe at det vil bringe frem enda flere kjøpsobjekter!