…er overskriften på denne avisartikkelen av Joakim Thorkildsen i Dagbladet, inkludert noen uttalelser fra meg også.
Personlig er jeg ikke i tvil om at vi kommer til å finne finansieringsmetoder for store, dyre filmer også. Jeg vet bare ikke hva de er akkurat nå – men regner med at de på en eller annen måte inkluderer en meropplevelse som ikke kan kopieres. (Og hadde jeg hatt løsningen, så hadde jeg selvfølgelig ikke skrevet om den her…..)
Tversover 
Kanskje dette ikkje er så nytt som ein skulle tru. Når folk betaler tusenvis av kroner for at eit klesplagg har eit bestemt merke så betalar ein eigentleg for ei «meiroppleving». Det er gjevare å ha ei «ekte» Gucciveske enn å ha ei fake sjølv om dei er prikk like og vert kasta lenge før ein finn ut andre kvalitetar med produktet. Tvilar på at folk sluttar å bruke fantasien for å tene pengar for å seie det slik.
Vel, du har jo A Swarm of Angels, som forsøker å lage en film til en million pund som skal gis ut under en Creative Commons-lisesns ved å samle inn nokså små beløp fra mange personer som blir medlemmer som vil påvirke utviklingen av filmen (manus, musikk, osv.) i stor grad. En slags Open source/crowd sourced film.