Svært interessant diskusjon (særlig i disse Mannsutvalgstider) av Gary Becker og Richard Posner (på The Becker-Posner blog, kanskje verdens beste (akademiske) blogg): Hva er årsaken til at kvinner gjør det bedre enn menn innen utdannelse?

Becker åpner med å gjøre rede for hvordan kvinner nå utgjør 57% av alle studenter i USA og 60% av de som gjør ferdig sin utdannelse. En årsak til dette er mer likestilling innen arbeidslivet og at man begynner å få barn senere. Dette er imidlertid ikke interessant i seg selv. Mer interessant er spørsmålet om hvorfor kvinner i gjennomsnitt får bedre karakterer og generelt gjør det bedre innen utdanning enn menn. En mulig årsak er at kvinnelige elever og studenter er mindre kranglevorne enn mannlige, og at de er flittigere. Siden menn i snitt får dårligere karakterer, dropper de lettere ut av grunnskole eller videre utdannelse.

Posner responderer med fokusere på hva forskjellen i akademiske prestasjoner skyldes:

The fact that women tend on average to get better grades in college helps to explain their lower dropout rate, but this is nothing new; even in the era when women dropped out of college to marry and have children, they had higher grades than men. That women are better students than men is pretty much a constant–and a puzzle.

Universiteter diskriminerer ikke (lenger) kvinner ved opptak, og menn har like mye (om ikke mer) å tjene på å få en god utdannelse som kvinner. Så spørsmålet er ikke bare hvorfor kvinner får bedre karakterer enn menn, men også hvorfor menn ikke reagerer som forventet på de fordeler en god utdanning kan gi. Posner spekulerer, som Becker, i at en av årsakene til at men får bedre karakterer enn kvinner er at de er lettere å ha med å gjøre som studenter (og som foreleser kan jeg bare si meg enig i den observasjonen.)

Men hvorfor vil ikke menn ha de fordeler en utdannelse gir? Her spekulerer han (og sier selv at dette er svært spekulativt) i ulike intellektuelle forutsetninger (siden menn har et videre standardavvik enn kvinner hva gjelder intelligens (flere genier og flere idioter) kan det være at hardt arbeid i gjennomsnitt har mindre effekt for dem. Det nytter ikke å jobbe hardt, med andre ord. En annen årsak kan være manglende rolleforbilder, gitt at mange menn vokser opp med alenemødre.

Begge disse forklaringene er tynne, etter min mening. Men spørsmålet gjenstår, og er av største betydning: Vi ser ut til å ha løst problemet med likestilling og utdanning for kvinner (i hvert fall konseptuelt). Hvordan får vi flere menn inn i utdanningssamfunnet?