Nye ting tar tid…

Jeg er nettopp ferdig med en ny kronikk (sendt inn, ikke publisert ennå, så da kan jeg jo ikke legge den her, måvite) om hvordan vi er på vei mot det papirløse kontor (for ikke å snakke om det papirløse hjem) etterhvert. Men ting tar tid, og det er vi gamlinger som holder igjen fordi vi rett og slett ikke klarer å konseptualisere hva fremtiden vil bringe.

Og da er det en fornøyelse, som vanlig, å lese Bob Cringely om teknologibruk i utdannelse, og hvordan også dette begrenses av gammeldagse forestillinger om hvordan ting skal være.

Tenk om vi kunne få en ISO-sertifisering av grunnskoler her til lands – en sertifisering som så på resultat, ikke prosesser? Selv har jeg vært gjennom fire sertifiseringsprosesser for BI. Vi syntes nok det var mye mas og tildels irrelevante elementer (jeg ble engang spurt om jeg brukte nok nynorsk – jeg foreleser nesten bare på engelsk), men det er ikke tvil om at det tvang frem flere endringer (for eksempel den restruktureringen BI gjorde ved å legge ned mindre lokalavdelinger i fjor) vi ellers ikke ville gjort.

Skoler trenger ikke lesses ned med flere oppgaver, men det er kanskje på tide å ta noe vekk, å bruke teknologi som erstatning i stedet for tillegg? Hva med å få alle lærebøkene over i et format nedlastbart over Bittorrent? Pensum på mobilen? Skoletimer på iPod?

Det er ikke elevene det kommer til å stå på.

Topic Maps 2008

Topic Maps 2008 ser ut som en interessant konferanse, jeg skjønner ikke hvordan jeg har klart å unngå den. Hmmmm…. stiv pris, men…. Steve Pepper’s paper om published subjects ser ut til å være det nye her, de andre foredragene har jeg hørt før – i hvert fall innholdet.

Noen som skal liveblogge herfra?

Oppdatering 6. april: David Weinberger har masse notater.

Amerikansk bankkrise, animert

Amerikansk bankkrise, animert med Hans Roslings Gapminder-verktøy. Tenk om nettaviser kunne gjøre denslags i stedet for det de vanligvis holder på med?

FAST og fremtiden

…er tittelen på en kronikk Kirsti Kierulf og jeg har skrevet i Økonomisk Rapport 3/2008. Siden den ikke finnes på nettet, legger jeg den her, til kommentarer og distribusjon:

Les videre

Nettvett og barn

I går var det Internett-seminar for foreldre på skolen til datter nummer tre, og jeg ble utkommandert til å være tilstede. Det var lite nytt – konklusjonen ble omtrent som jeg skrev i 2002 – men jeg var positivt overrasket over kompetansenivået, både hos lærere og foreldre. Skolens opplegg virket gjennomtenkt, og Oslo Kommune har skjønt (og står på) at det ikke er mulig å legge inn noe filter mot farlige Internett-sider. Det er holdninger og kompetanse, barnas egne etiske filtre, som gjelder.

Jeg legger notatene etter "jump", i tilfelle noen skulle være interessert. 

Les videre

Hvordan bli omskrevet

Cory gir 17 tips om hvordan man kan øke sin bloggbarhet – først og fremst ved ikke å forsøke å legge en masse hindringer i veien for at folk kan bruke ens materiale. Jeg kan bare erklære meg enig – Flash, session keys, stadig skiftende hjemmesider, manglende dyplenker og intelligente policies for bildebruk er PR-fremmende. Fancy inngangsporter og andre former for styrte opplevelser av din webside er bortkastede penger.

Jeg vil ha en egen basestasjon!

Peter Cochrane, tidligere forskningssjef for British Telecom, forklarer hvorfor redsel for "stråling" fra mobiltelefoner, kraftledninger og basestasjoner er tull. Særlig syntes jeg det var morsomt at jo nærmere en basestasjon du er, jo mindre kraftig signal trenger mobiltelefonen å sende ut for å holde forbindelsen. Med andre ord: Om det i det hele tatt er noen effekt, er det slik at det er sunnere jo nærmere basestasjonen man bor.

Se forøvrig Martin Ystenes om samme tema.

Ånder strømmer ut av flasker overalt

Clay Shirky (Internett’s beste essayist, synes nå jeg, som også har en ny bok ute med den interessante tittelen Here comes everybody) summerer opp noen av effektene av at alle nå kan publisere hva som helst. Wikileaks-saken, der en dommer forsøkte å stenge en webside for "lekkede" dokumenter på vegne av investeringsbanken Julius Bär, viser at det nå ikke er noe problem å publisere nærmest hva som helst, hvor som helst.

Denne setningen er spesielt interessant:

So many of our legal traditions around media assume scarcity, commercialization, and professionalization that our sudden lurch to a world of abundant, free, amateur media is going to threaten many existing social bargains, not just the the ones around trade secrets.

Der har vi det, faktisk. Har du lyst til å publisere noe? Sett i gang! Du trenger verken investeringer eller engang statsstøtte. På den annen side er du ikke garantert lesere heller – med mindre noen forsøker å hindre andre i å lese deg. Da er du garantert oppmerksomhet. Bare spør Julius Bär.

Det skal bli mye, og interessant, publisering fremover.

Alt som er gøy blir gratis….

…er overskriften på denne avisartikkelen av Joakim Thorkildsen i Dagbladet, inkludert noen uttalelser fra meg også.

Personlig er jeg ikke i tvil om at vi kommer til å finne finansieringsmetoder for store, dyre filmer også. Jeg vet bare ikke hva de er akkurat nå – men regner med at de på en eller annen måte inkluderer en meropplevelse som ikke kan kopieres. (Og hadde jeg hatt løsningen, så hadde jeg selvfølgelig ikke skrevet om den her…..)

Tellme og FAST

Tellme, et firma som lager software for AVR-systemer ("If you want to press 2, press 4.") er lykkelig som datterselskap til Microsoft. Og det er jo gode nyheter for FAST, om ikke annet.

Torvund om podcast og IT-støtte

Olav Torvund diskuterer Undervisning som podcast og filosoferer samtidig litt over hvor vanskelig det er for nogenlunde IT-kompetente og interesserte akademikere å gjøre det de burde gjøre, men som institusjonen ikke legger til rette for at de kan gjøre. Amen. Jeg har riktignok mitt nettsted i USA, men ellers er det bare å istemme.

NRK vil tvinge DAB på folket

Ny spalte i e24: NRK vil tvinge DAB på folket, en oppdatert versjon av et tidligere blogginnlegg som fikk mange gode kommentarer. Hovedforskjell: Jeg skriver ikke lenger at DAB er dødt (det finnes et marked i England, bl.a., som vil holde liv i standarden), bare at NRK ikke kan tvinge den på befolkningen. Gjengitt nedenfor med litt flere lenker enn e24s versjon.

(Dette viser forøvrig en publikasjonmodell jeg har sans for: Legg ut en ide, få kommentarer fra folk som har interesse og peiling, deretter skriv den ut etter å ha tatt hensyn til kommentarene. Nok et eksempel på at nye medier minner mer om samtale enn kringkasting.)

Les videre

Fast Forward 2008

Da går det Fast Forward, rent bokstavlig – i dag går turen til Orlando for FastForward-konferansen, deretter direkte videre til Shanghai for å forelese på Fudan University, der BI har et MBA-program gående. Fare for noe mer uregelmessig blogging, med andre ord.

Turen går forøvrig med Icelandair, et hårsårt punkt for endel islendinger…. 

Spørreskjemahjelpen

Google lanserer en spørreskjemafunksjon – ved å kombinere et Google Doc regneark, epostlister og en skjemafunksjon. Virkelig tingen for alle studenter som skal skrive oppgave der ute – ikke bare kan man samle inn dataene i sine egne dokumenter, man kan også skrive rapporten kollaborativt.

Som Gigaom sier: Dette gjør selv nokså klønete brukere til webutviklere.

DAB er dødt

Kringkastingssjef hand Tore Bjerkaas vil skru av FM-sendingene, men Giske holder på at minst halvparten av befolkningen må ha tilgang på en DAB-radio før dette blir aktuelt. Med smått og stort ble det solgt 2 millioner FM-radioer i fjor (dette tallet inkluderer mobiler) og 61000 DAB-radioer.

Giske er politiker og vant til å forholde seg til stemmetall, og her har han for en gangs skyld helt rett. I en verden med konkurranse om teknologiplatformer er det kundene som bestemmer hvordan de vil motta sine nyheter og sin underholdning. NRK er bare en av mange leverandører, og kan ikke diktere platform. DAB er en teknologi med fremtiden bak seg – og NRK bør glemme den (en av mange lovende teknologier som ble forbigått av andre, mer fleksible løsninger) og heller satse på platformnøytral kringkasting, først og fremst gjennom podcasting, streaming og radiokanaler levert over mobiltelefonnett og Wi-Fi.

Jeg kan ikke fri meg for at det ligger en generasjonsskifteproblematikk her. Dagens unge konsumerer sin underholdning og får sine nyheter utenom TV og radio. Skal NRK være relevante i fremtiden, må man forsøke å være noe andre ikke er (at frokost-TV legges ned, er i så måte et sunnetstegn). Selv har vi fibernett hjemme og kan få radiokanalene gjennom fibernettet eller gjennom diverser FM-radioer rundt omkring i huset. Vi trenger en DAB-radio omtrent like mye som vi trenger en grammofonspiller.

Derimot kan jeg godt tenke meg en Youtube-lignende løsning fra NRK som gjør at jeg kan høre programmer direkte over Internett, i sanntid eller lagret, og dessuten blogge om programmene direkte. Den yngre generasjon kan tenke seg å ha ting integrert (i fullversjon og med skikkelig lyd) på Facebook eller Nettby eller Ezmo eller hva nå dagens medium heter. Og mens vi er igang, hvorfor er det ikke mulig å søke på alle NRKs programmer via vanlige søkemotorer.

En ting til: NRK har 50 år med egenprodusert arkivmateriale. Hvorfor i all verden er ikke det lagt ut åpent på nettet forlengst, til glede for historielærere, forskere, seere og hvem som helst ellers? 

Beklager. DAB har DABbet av til et nivå hvor det er dødt alle andre steder enn i NRKs styrerom. NRK bør komme seg ut av det – og sin platformintegrerte tankegang – så fort som mulig. Det eneste resultatet av å presse DAB gjennom er at vi ender opp med en teknologiplatform ingen andre har, samt at medieregulerende instanser i Norge mister sin troverdighet. Noe Giske ikke ønsker og tydeligvis skjønner.

nrk.no er NRKs fremtid. Enkelt og greit.

Her er forøvrig et av NRKs mest sette program (som ville ha mange millioner seere hvis NRK gadd å lage en engelskspråklig versjon), greit tilgjengelig i bloggbart format på Youtube. Skrevet av Knut Nærum. Om den er inspirert av DAB, vites ikke:

På tide å komme ut av serverrommet igjen

IBM er, ifølge The Register, i gang med å lage et sentralisert (i hvert fall virtuelt) alternativ til redundante billig-servere (LAMP-arkitektur), som er den rådende måten å levere store web-tjenester (som Google) på. Det er litt pussig med disse stormaskinene – man tror de er utkonkurrert, og så gjøres det en omdreining til, og dermed viser det seg at de kan komme tilbake igjen. Omtrent som harddisker og statiske minnebrikker – harddisken er et gammeldags produkt som burde være borte forlengst, men hver gang det ser ut som en grense er nådd, finner man på noe nytt igjen. IBMs prosjekt heter forøvrig Kittyhawk, som alle med bakgrunn i teknologihistorie vet er stedet der Orville og Wilbur Wright hadde sin berømte første flytur.

Som kommentatorene i Slashdot ganske riktig sier – IBM stormaskiner er fantastisk pålitelige, og ligger bak svært mange eksisterende systemer idag. Det denne meldingen først og fremst betyr, er at LAMP-arkitekturen ikke blir en dyd av nødvendighet for flyselskaper, finansinstitusjoner og andre som trenger skikkelig kraft (en kunde jeg snakket med engang trengte 256 terabyte internhukommelse knyttet til en prosessor, og klaget over at han ikke kunne få det fra sin leverandør). Dette er først og fremst gode nyheter for sentraliserte transaksjonsorienterte systemer – den kjedelige delen av datamaskinverdenen, der tusenvis av kjedelige stormaskiner kjører millioner av kjedelige programmer som genererer milliarder av ikke fullt så kjedelige dollar….

(Via Nick Carr og Slashdot, blant andre.)

IT-trender 2008-2013

Neste mandag skal jeg, sammen med kollega Ragnvald Sannes, guide dette celebre selskapet gjennom et heldags seminar på Software 2008.

Jeg ser frem til dette med forventning – og hva trender gjelder, så peker både teknologi og forretningsutvikling i retning av, tja, hva med "co-location, consumerization, collaboration and (non)categorization" – at IT-jobber flyttes dit de kan gjøres, at klientene blir personlige, at samarbeidsteknologien overtar for rapporteringsmaskinene, og at søk overtar for kategorisering. Hvordan dette slår ut i de enkelte selskapers strategier skal Ragnvald og jeg overlate til de enkelte foredragsholderne å fortelle.

MEN – Ragnvalds jobb her er å være programleder. Min jobb er å stille uforskammede spørsmål. Og derfor ber jeg om hjelp fra dere der ute – uten å garantere noe som helst: Hva slags utfordringer bør jeg gi foredragsholderne?

Google for mobil

Robert Scoble har skjønt hva Google vs. Microhoo handler om. Eller i alle fall hvorfor Google forsøker å forsinke prosessen.

Eller, som jeg skulle sagt det selv…. 

Nett vs. papir – video tilgjengelig

Videoene fra møtet om nett- og papirmedier i Polyteknisk Forening 28. januar er nå tilgjengelige, i tre formater: WMV (Windows Media File), 3GP (for mobiltelefon), og (anbefales) Google Video (for streaming og noe raskere nedlasting):

Stor takk til Eskil Goldeng som steppet inn med et lite DVHD-kamera, noe som i seg selv demonstrerer hvor lite det nå skal til for å lage egne medieprodukter – og siden det var nok en kameramann til stede (med mer profesjonelt utstyr) spørs det om det ikke kommer flere versjoner.

Facebook-forbannelsen

I mai i fjor skrev jeg om hvorfor jeg ikke bruker Facebook, med det proviso at om hele Norge begynner å bruke Facebook, er det kanskje på tide for meg også. Nå ser det ut til at flere og flere bruker Facebook, invitasjonene strømmer inn, og enkelte grupper man muligens er interessert i å være med på er der. Kanskje på tide likevel?

Det var så nær, så nær, men så kommer Mihoe til unnsetning, og jeg tar til fornuft. For å sitere Nicholas Chamfort (1741-92):

Il y a à parier, que toute idée publique, toute convention reçue, est une sotisse, car elle a convenu au plus grand nombre.

Man kan trygt satse på at enhver almen oppfatning, enhver akseptert konvensjon er en dårskap, siden det store flertall har godtatt den.

(Norsk oversettelse ved Andre Bjerke, Chamfort-sitatet fra Edgar Allan Poes eminente novelle Det stjålne brev.)

Takk, Mihoe. Trengte den påminnelsen.