Jeg er nettopp ferdig med en ny kronikk (sendt inn, ikke publisert ennå, så da kan jeg jo ikke legge den her, måvite) om hvordan vi er på vei mot det papirløse kontor (for ikke å snakke om det papirløse hjem) etterhvert. Men ting tar tid, og det er vi gamlinger som holder igjen fordi vi rett og slett ikke klarer å konseptualisere hva fremtiden vil bringe.

Og da er det en fornøyelse, som vanlig, å lese Bob Cringely om teknologibruk i utdannelse, og hvordan også dette begrenses av gammeldagse forestillinger om hvordan ting skal være.

Tenk om vi kunne få en ISO-sertifisering av grunnskoler her til lands – en sertifisering som så på resultat, ikke prosesser? Selv har jeg vært gjennom fire sertifiseringsprosesser for BI. Vi syntes nok det var mye mas og tildels irrelevante elementer (jeg ble engang spurt om jeg brukte nok nynorsk – jeg foreleser nesten bare på engelsk), men det er ikke tvil om at det tvang frem flere endringer (for eksempel den restruktureringen BI gjorde ved å legge ned mindre lokalavdelinger i fjor) vi ellers ikke ville gjort.

Skoler trenger ikke lesses ned med flere oppgaver, men det er kanskje på tide å ta noe vekk, å bruke teknologi som erstatning i stedet for tillegg? Hva med å få alle lærebøkene over i et format nedlastbart over Bittorrent? Pensum på mobilen? Skoletimer på iPod?

Det er ikke elevene det kommer til å stå på.