Da går det Fast Forward, rent bokstavlig – i dag går turen til Orlando for FastForward-konferansen, deretter direkte videre til Shanghai for å forelese på Fudan University, der BI har et MBA-program gående. Fare for noe mer uregelmessig blogging, med andre ord.
Turen går forøvrig med Icelandair, et hårsårt punkt for endel islendinger….
Google lanserer en spørreskjemafunksjon – ved å kombinere et Google Doc regneark, epostlister og en skjemafunksjon. Virkelig tingen for alle studenter som skal skrive oppgave der ute – ikke bare kan man samle inn dataene i sine egne dokumenter, man kan også skrive rapporten kollaborativt.
Som Gigaom sier: Dette gjør selv nokså klønete brukere til webutviklere.
Kringkastingssjef hand Tore Bjerkaas vil skru av FM-sendingene, men Giske holder på at minst halvparten av befolkningen må ha tilgang på en DAB-radio før dette blir aktuelt. Med smått og stort ble det solgt 2 millioner FM-radioer i fjor (dette tallet inkluderer mobiler) og 61000 DAB-radioer.
Giske er politiker og vant til å forholde seg til stemmetall, og her har han for en gangs skyld helt rett. I en verden med konkurranse om teknologiplatformer er det kundene som bestemmer hvordan de vil motta sine nyheter og sin underholdning. NRK er bare en av mange leverandører, og kan ikke diktere platform. DAB er en teknologi med fremtiden bak seg – og NRK bør glemme den (en av mange lovende teknologier som ble forbigått av andre, mer fleksible løsninger) og heller satse på platformnøytral kringkasting, først og fremst gjennom podcasting, streaming og radiokanaler levert over mobiltelefonnett og Wi-Fi.
Jeg kan ikke fri meg for at det ligger en generasjonsskifteproblematikk her. Dagens unge konsumerer sin underholdning og får sine nyheter utenom TV og radio. Skal NRK være relevante i fremtiden, må man forsøke å være noe andre ikke er (at frokost-TV legges ned, er i så måte et sunnetstegn). Selv har vi fibernett hjemme og kan få radiokanalene gjennom fibernettet eller gjennom diverser FM-radioer rundt omkring i huset. Vi trenger en DAB-radio omtrent like mye som vi trenger en grammofonspiller.
Derimot kan jeg godt tenke meg en Youtube-lignende løsning fra NRK som gjør at jeg kan høre programmer direkte over Internett, i sanntid eller lagret, og dessuten blogge om programmene direkte. Den yngre generasjon kan tenke seg å ha ting integrert (i fullversjon og med skikkelig lyd) på Facebook eller Nettby eller Ezmo eller hva nå dagens medium heter. Og mens vi er igang, hvorfor er det ikke mulig å søke på alle NRKs programmer via vanlige søkemotorer.
En ting til: NRK har 50 år med egenprodusert arkivmateriale. Hvorfor i all verden er ikke det lagt ut åpent på nettet forlengst, til glede for historielærere, forskere, seere og hvem som helst ellers?
Beklager. DAB har DABbet av til et nivå hvor det er dødt alle andre steder enn i NRKs styrerom. NRK bør komme seg ut av det – og sin platformintegrerte tankegang – så fort som mulig. Det eneste resultatet av å presse DAB gjennom er at vi ender opp med en teknologiplatform ingen andre har, samt at medieregulerende instanser i Norge mister sin troverdighet. Noe Giske ikke ønsker og tydeligvis skjønner.
nrk.no er NRKs fremtid. Enkelt og greit.
Her er forøvrig et av NRKs mest sette program (som ville ha mange millioner seere hvis NRK gadd å lage en engelskspråklig versjon), greit tilgjengelig i bloggbart format på Youtube. Skrevet av Knut Nærum. Om den er inspirert av DAB, vites ikke:
IBM er, ifølge The Register, i gang med å lage et sentralisert (i hvert fall virtuelt) alternativ til redundante billig-servere (LAMP-arkitektur), som er den rådende måten å levere store web-tjenester (som Google) på. Det er litt pussig med disse stormaskinene – man tror de er utkonkurrert, og så gjøres det en omdreining til, og dermed viser det seg at de kan komme tilbake igjen. Omtrent som harddisker og statiske minnebrikker – harddisken er et gammeldags produkt som burde være borte forlengst, men hver gang det ser ut som en grense er nådd, finner man på noe nytt igjen. IBMs prosjekt heter forøvrig Kittyhawk, som alle med bakgrunn i teknologihistorie vet er stedet der Orville og Wilbur Wright hadde sin berømte første flytur.
Som kommentatorene i Slashdot ganske riktig sier – IBM stormaskiner er fantastisk pålitelige, og ligger bak svært mange eksisterende systemer idag. Det denne meldingen først og fremst betyr, er at LAMP-arkitekturen ikke blir en dyd av nødvendighet for flyselskaper, finansinstitusjoner og andre som trenger skikkelig kraft (en kunde jeg snakket med engang trengte 256 terabyte internhukommelse knyttet til en prosessor, og klaget over at han ikke kunne få det fra sin leverandør). Dette er først og fremst gode nyheter for sentraliserte transaksjonsorienterte systemer – den kjedelige delen av datamaskinverdenen, der tusenvis av kjedelige stormaskiner kjører millioner av kjedelige programmer som genererer milliarder av ikke fullt så kjedelige dollar….
Neste mandag skal jeg, sammen med kollega Ragnvald Sannes, guide dette celebre selskapet gjennom et heldags seminar på Software 2008.
Jeg ser frem til dette med forventning – og hva trender gjelder, så peker både teknologi og forretningsutvikling i retning av, tja, hva med "co-location, consumerization, collaboration and (non)categorization" – at IT-jobber flyttes dit de kan gjøres, at klientene blir personlige, at samarbeidsteknologien overtar for rapporteringsmaskinene, og at søk overtar for kategorisering. Hvordan dette slår ut i de enkelte selskapers strategier skal Ragnvald og jeg overlate til de enkelte foredragsholderne å fortelle.
MEN – Ragnvalds jobb her er å være programleder. Min jobb er å stille uforskammede spørsmål. Og derfor ber jeg om hjelp fra dere der ute – uten å garantere noe som helst: Hva slags utfordringer bør jeg gi foredragsholderne?
Robert Scoble har skjønt hva Google vs. Microhoo handler om. Eller i alle fall hvorfor Google forsøker å forsinke prosessen.
Eller, som jeg skulle sagt det selv….
Videoene fra møtet om nett- og papirmedier i Polyteknisk Forening 28. januar er nå tilgjengelige, i tre formater: WMV (Windows Media File), 3GP (for mobiltelefon), og (anbefales) Google Video (for streaming og noe raskere nedlasting):
Stor takk til Eskil Goldeng som steppet inn med et lite DVHD-kamera, noe som i seg selv demonstrerer hvor lite det nå skal til for å lage egne medieprodukter – og siden det var nok en kameramann til stede (med mer profesjonelt utstyr) spørs det om det ikke kommer flere versjoner.
I mai i fjor skrev jeg om hvorfor jeg ikke bruker Facebook, med det proviso at om hele Norge begynner å bruke Facebook, er det kanskje på tide for meg også. Nå ser det ut til at flere og flere bruker Facebook, invitasjonene strømmer inn, og enkelte grupper man muligens er interessert i å være med på er der. Kanskje på tide likevel?
Det var så nær, så nær, men så kommer Mihoe til unnsetning, og jeg tar til fornuft. For å sitere Nicholas Chamfort (1741-92):
Il y a à parier, que toute idée publique, toute convention reçue, est une sotisse, car elle a convenu au plus grand nombre.
Man kan trygt satse på at enhver almen oppfatning, enhver akseptert konvensjon er en dårskap, siden det store flertall har godtatt den.
(Norsk oversettelse ved Andre Bjerke, Chamfort-sitatet fra Edgar Allan Poes eminente novelle Det stjålne brev.)
Takk, Mihoe. Trengte den påminnelsen.
Nå går norske IT-firma avgårde – Nokia kjøper Trolltech. Her er Trolltechs egen melding.
Gratulerer til Eirik Chambe-Eng og venner – og det neste blir vel at, tja, IBM kjøper Opera…..
Bob Cringely har en meget god artikkel om hvordan fremskritt innen chip design gjør at Moores lov kommer til å gjelde noen år til.
Jeg pleier å erte studentene mine, mot slutten av et kurs om IT-ledelse, med Kurzveils forestillinger om at datamaskiner på et eller annet tidspunkt vil bli smartere enn mennesker – og da må man begynne å stille seg selv spørsmålet om hva det vil si å være intelligent, å ha følelser, og en rekke andre filosofiske spørsmål.
Like morsomt hver gang – for eksempel, sett at man kunne klone en menneskehjerne inn i en datamaskin, og deretter la den fortsette å utvikle seg. Ville man da ha en moralsk rett til å slå den av?
Teknologien ser i alle fall ut til å ha rom for stadig utvikling, og nå er man snart nede på enkletatomsnivå, hvor kvantumskvanteeffekter gjør seg gjeldende. Imponerende.
Hvis du er interessert i teknologi og media (og særlig hva som skjer når nett og papir kolliderer), er det bare et sted du skal være neste mandag, nemlig på dette møtet:
28. januar kl. 1700: Si;D, Vis;D, Web;D: Flermediale redaksjoner og enmediale tradisjoner
(i samarbeid med PF Kultur og Medier og Handelshøyskolen BI)
Sted: Håndverkeren konferansesenter, Rosenkranz gt. 7, Oslo
I disse dager foregår en stille kamp mellom nettbaserte og papirbaserte medier, både i markedet og innad i redaksjonene. Organisasjoner forholder seg som regel til endringer i sine omgivelser ved først å isolere det nye fenomenet, deretter integrere det inn i resten av organisasjonen. Aviser og TV-redaksjoner har hittil som regel hatt Internett som en separat del, men nå er mange av dem på vei inn i integrasjonsfasen. Hva skjer i denne fasen? Hvordan får man dette til? Hva er konsekvensene for journalister og for lesere? Og hvilken rolle spiller den nye sosiale møteplassene på nettet?
Vi har noen andre deltakere på lur også – og debatten fortsetter i mer gemytlige og uformelle former etter møtet – for eksempel på Stopp Pressen.
Jeg gleder meg til en frisk debatt – hjertelig velkommen! (Og nei, du trenger ikke være medlem denne gangen, selv om vi nok kommer til å prøve å rekruttere deg.)
Oppdatering 25.1: Friskt møte med spennende paneldeltakere! Her er noen referater: e24, Journalisten.no, Journalisten.no igjen (den siste med en nokså perifer tittel – dette var på ingen måte noen hovedkonklusjon.
Oppdatering 2.2: Video tilgjengelig her.
Google vil tilby datalagering for åpent tilgjengelige datasett – en naturlig fortsettelse av firmaets samarbeid med Hans Rosling, hvis kongstanke er nettopp at med tilgjengelige data blir mange diskusjoner avklart – og mye ideologi og fordommer kan tas av dage.
Fremgang…..allerede nå forutsetter mange forskningsråd (også NFF) og andre som finansierer forskning at resultatene skal gjøres gratis og offentlig tilgjengelige etter en viss tid. Det samme bør gjelde dataene – tenk om man kunne gå direkte tilbake til dataene for å etterprøve hva forskerne konkluderte med neste gang man fant en "forskere sier at" artikkel i avisen?
(Når sant skal sies, er vel neppe mangel på lagringsplass (skjønt de datasettene det er snakk om i denne artikkelen, er enorme) årsaken til at data ikke blir publisert – personvern, kommersielle hensyn, ren hamster-tankegang og kanskje også nervøsitet om dataenes kvalitet eller konklusjonenes holdbarhet er kanskje viktigere. Men det hjelper at det gradvis etableres en standard hvor det normale blir å tilgjengeliggjøre dataene, hvor man må forklare hvorfor man ikke gjør det heller enn det motsatte.)
Peter Cochrane anbefaler CommonCraft, et nettsted med videoer som forklarer på enklest mulig måte en masse begreper av typen sosiale nettverk, blogger, RSS og delte bokmerker.
Virkelig tingen å peke til når noen spør hva Web 2.0 handler om. Så enkelt kan det altså gjøres.
Sun kjøper MySQL (for $1b). Oracle kjøper BEA Systems (for $8.8b). Og som de fleste har fått med seg kjøper Microsoft FAST (for $1.2b).
MySQL er interessant fordi dette er en solid pris betalt for et firma som gir bort produktet sitt gratis. Sun må med andre ord ha en tjeneste- eller hardwareagenda. Oracle kjøper et firma med arkitekturprofil, en mer tradisjonell handel, men BEA kan spille en rolle i videreutviklingen av Oracle Fusion. Og Microsoft kjøper en teknologi som tetter igjen et stort hull i deres portefølje av produkter rettet mot store firma.
Man ser med andre ord at skillelinjene trekkes, og at software-markedet i stadig større grad blir et todelt marked, med store firma med kundegrensesnitt og små firma med ny teknologi som integreres i de store firmaenes porteføljer.
Av disse oppkjøpene er, teknisk sett, FAST det mest interessante, og etter min mening også det beste oppkjøpet: Microsoft får en nokså unik teknologi som passer inn i deres portefølje i den forstand at den setter Microsoft istand til å tilby søketeknologi internt i bedrifter, som en direkte konkurrent til Oracle’s store databaser og IBMs Notes-infrastruktur og tjenesteintegrering. Sun melder seg som en disruptiv konkurrent mot Oracles standard-databaser.
Vanskeligheten med disse oppkjøpene ligger i den tekniske og organisasjonsmessige integreringen, som kommer til å bli spesielt vanskelig for Oracle. Microsoft har ikke konkurrerende teknologi og ser ut til å ha en målsetting om å la FAST fortsette som relativt selvstendig.
Og bakom lurer Google, med software levert over Internett og en forretningsmodell helt fri for lisensavgifter…..
Eirik skriver glimrende om den historiske betydningen av brukerskapt innhold generelt og Youtube spesielt – som andre har påpekt, er det vanskelig å si på forhånd hva slags materiale som er viktig. Rent historisk, f.eks., er det vel så mye å hente ut fra gamle avisers annonser som deres artikler.
Rent underholdningsmessig er det mye å hente også. Romjulshelgen tilbrakte jeg hos venner – og der koblet vi opp en laptop mot et skikkelig stereoanlegg og en TV, for deretter å tilbringe noen festlige timer med å grave fram gamle låter og band fra Youtube. Utrolig morsomt – og du finner virkelig alt der, så og si hver eneste gamle video fra tidlig MTV (jeg har f.eks. alltid ment at Bette Midlers versjon av "Beast of Burden" er mye bedre enn Rolling Stones). Og ved å søke etter 10CC fant vi en haug utmerkede sanger vi nesten hadde glemt – det samme for The Kinks. Og så kan man jo la seg overraske over hvor snåle ABBA egentlig var – for ikke å snakke om Deep Purples enkelhet.
Uansett – utrolig morsomt å sitte med vin og tastatur og foreslå låter og artister utover natten. Anbefales!
Her er det vel passende å peke til Sledgehammer av Peter Gabriel, som var en av de første musikkvideoene som ikke var et konsertopptak, men laget spesielt for formatet, og en av de mest påkostede i sin tid:
Marcel Proust hørte på teaterforestillinger fra sengen. Intet er nytt under solen….
Tore Aarønæs, som driver det aldeles utmerkede analysefirmaet Norsk Telecom AS og som jeg ved flere anledninger har samarbeidet med (han hjalp meg blant annet, gratis og øyeblikkelig, med mitt innspill om Åndsverkloven), har en interessant undersøkelse gående på oppdrag av FAD: Hvorfor kjøper ikke folk bredbånd?
I den forbindelse kjører han en spørreundersøkelse som han gjerne vil at så mange som mulig svarer på – trykk her for å komme til den.
Dette er et spørsmål som opptar meg også, så sett igang og svar!
…er tittelen på mitt siste innlegg på e24.no. Dessverre har de tatt vekk alle linkene – så her følger artikkelen slik jeg hadde ment den skulle se ut:
Pandoriske musikkopplevelser
Espen Andersen, november 2007
Hvis du blir bedt om å skrive noe for e24, blir du også bedt om å gi noen opplysninger om deg selv, som for eksempel hva du angrer på eller er avhengig av. I tillegg skal man altså hoste opp en favorittartist, og siden jeg aldri helt kan bestemme meg, valgte jeg ”pandora.com”.
Pandora er en genial musikktjeneste, en Internett-radio som lar deg velge den musikken du liker, ikke ut kategorier som rock, dance, techno eller cool jazz eller hva det nå heter alt sammen, men ved at du spesifiserer en sang eller en artist som du liker. Så spiller Pandora sanger som ligner på den sangen eller artisten du har spesifisert. Du kan spesifisere mange sanger – hver av dem får en kanal, omtrent som en radiokanal.
(Hvis du nå har lyst til å prøve Pandora, så er den dessverre stengt utenfor USA, fordi platebransjen der er, om mulig, enda mindre fremtidsrettet enn i Norge. Men hvis du bruker Firefox som browser, kan du gå til tor.eff.org, laste ned programmet Tor, som skjuler din IP-adresse og etter noen forsøk får Pandora til å tro at du er i USA. Tor er også tingen for kinesere som gjerne vil lese Wikipedia eller andre sensurerte websider. Eller tingen for deg som sitter på jobben og ikke kommer til sider din arbeidsgiver ikke liker.)
Jeg har ikke så svært avansert musikk-smak, men liker i alle fall ”I still haven’t found what I’m looking for” av U2 (spesielt den drivende bassgangen), og kalte kanalen ”U2 Radio”. Og nå sitter jeg og hører på The Police spille ”Every Breath You Take”, som altså minner ikke så lite om ”Still Haven’t Found What I’m Looking For”, med melodisk gitarsolo, tydelig rockerytme og balladisk sang.
Det interessante med Pandora er at programmet lar meg oppdage en hel masse musikere jeg ikke ante fantes – akkurat nå har jeg hørt sangen ”Hey Girl” med Delays (fra albumet ”Faded Seaside Glamour”), en gruppe jeg ikke hadde hørt før. Men akkurat den sangen lignet litt på ”Still Haven’t Found…” og det gjorde ”Pictures of You” med The Cure også (den spiller nå).
Pandora er en tidlig versjon av noe vi kommer til å se mer og mer både på Internett og andre steder: Teknologi som bryter gjennom tidligere måter å kategorisere informasjon på (som for eksempel artist eller musikktype) og i stedet analyserer selve innholdet og prioriterer ut fra det. Pandora gjør dette manuelt – de har hatt en masse mennesker som har sittet og karakterisert hver sang med rundt 400 forskjellige karakteristika, som synkopering, tonalitet, vokalharmonier og andre detaljer jeg ikke har fjerneste anelse om. Dette er litt komplisert og dyrt, og et problem med Pandora er at det er ikke altfor mange sanger der.
Jeg er medlem av et forskningsprosjekt (som inkluderer FAST, Accenture, Schibsted og 6 ulike universiteter) som bl.a. jobber med å utvikle ny søketeknologi som kan analysere og kategorisere multimedieinnhold som musikk, bilder, film og TV direkte. Søketeknologi i dag finner og prioriterer innhold basert på enten beskrivende data (metadata) eller tidligere bruk (lenker, for eksempel, som er Googles hovedmåte å prioritere hvilke sider som skal komme opp først på). Å kunne analysere innhold direkte er både viktig og spennende, og bruksmulighetene er enorme. Tenk deg å kunne plukke ut alle målene i en samling fotballkamper direkte, uten å måtte se gjennom timevis med ørkesløs dribling, eller å finne alle bilder i fotosamlingen som viser deg sammen med en bestemt person, eller øyeblikkelig å få forevist alle nyhetsinnslag fra ditt hjemsted eller ditt firma.
Dessverre er denne type teknologi nokså truende for enkeltpersoner og bedrifter som lever av kategorisering – som plate- eller filmselskaper, eller enkeltartister. Hvis jeg vil høre musikk som ligner på U2, har det hittil vært lettest for meg å kjøpe musikken deres. Men det finnes masse mindre kjente artister som ligner U2 (akkurat nå hører jeg ”Dear Diane” med Peter Droge & The Sinners”) og uten Pandora ville jeg aldri funnet den sangen eller artisten. Og stor var min forundring da Julio Iglesias, en sanger jeg aldri ville trodd kunne ligne U2, dukket opp med en enkeltsang for noen måneder siden. Dessuten har jeg funnet ut at U2 nok har hørt en hel del på Pink Floyd, for de dukker opp til stadighet.
Med andre ord, teknologi som gjør det lettere å finne ting gjør det mindre viktig med merkevare. På den annen side får flere og flere ukjente artister sjansen til å bli funnet, og det synes jeg U2 bør ha råd til.
God jakt! (og skulle ikke Pandora fungere, kan du jo prøve last.fm, som bruker en litt mer primitiv søketeknologi. Eller du kan laste opp din egen musikk på ezmo.com.)
PS: Har du hørt Rodrigo y Gabriela? Jeg fant dem på nettet, fantastisk blanding av flamenco og heavy metal, spilt på kassegitar. Du finner dem på Myspace og på Youtube, blant annet med en hemningsløs video som demonstrerer deres teknikk.
Heiko Nolen, en av mine tidligere studenter som nå jobber med forretningsutvikling for Addici Facilities Management, sendte meg en epost med utmerkede tips om masse software som gründere kan benytte i firmaets oppstartfase (eller, for den saks skyld, hvem som helst kan benytte dersom de har lyst til å spare penger. Her er en litt forkortet utgave:
Siden avslutningen av [studiet] har jeg hatt tid til å pønske litt på valget mellom å drive på egen hånd og arbeide for andre. I forhold til å drive på egen hånd (selvstendig næringsdrivende konsulent) er selvfølgelig kostnadshåndteringen et spørsmål, da inntektene ofte er noe mer usikre. Samtidig vil man mangle støttesystemer og strukturkapital som større bedrifter tilbyr. Jeg har derfor sett en del på åpen kildekode og andre kostnadseffektive IT-løsninger.
[…]
Så enten man begynner for seg selv som enkeltmannsforetak eller er del av en omstillingsprosess i et konsern […] er det noen litt kule verktøy som kan hjelpe. Alle er kostnadsfrie og enten basert på åpen kildekode eller snasne markedsføringstriks:
- Lage PDF dokumenter (for å sende PPT og DOC til kunde): PDF Creator – http://sourceforge.net/projects/pdfcreator/
- Lage notater og anmerkinger i PDF dokumenter for internt bruk: Foxit Reader – http://www.foxitsoftware.com/pdf/rd_intro.php
- Samarbeid på utvikling av dokumenter og host for felles malhotell, samt epost, kalender og møtebooking (krever domene, std-utgave er gratis): Google Apps – https://www.google.com/a/
- CRM system (gratis for opp til 3 brukere): Zoho CRM – http://crm.zoho.com/
- Og så har man selvfølgelig Open Office: http://www.openoffice.org/
Ettersom alt dette kan brukes enten på Windows eller Linux, skulle IT-kostnadene kunne holdes i sjakk i en periode. Løsningene er kanskje ikke anerkjent som optimale sammenlignet med alle mulighetene i kommersielle, integrerte løsninger, men så er jo kostnadsbildet noe anderledes… – og 99% av det man faktisk bruker er dekket!
En liten artikkel i Økonomisk Rapport:
De fleste mennesker aner ikke hvordan ting virker, og bryr seg heller ikke om det. Men manglende kunnskap gir dårlige beslutninger, og manglende nysgjerrighet gir unødvendig teknologifrykt.
Tversover 