Are Halland har en post om en meget enkel forklaring av RSS. Dette er tingen å peke til neste gang noen spør hvordan du kan innhalere all denne nettinformasjonen….

Helge Tennøe peker i en kommentar til denne fantastiske presentasjonen av Blaise Aguera y Arcas på TED-konferansen. Han viser en applikasjon (delvis basert på Seadragon) som kombinerer bilder automatisk til 2.5-dimensjonale samlinger man kan navigere rundt i.

Denne teknologien har funnets en stund – Petter Merok fra Microsoft viste den faktisk i en av mine kurs i fjor høst – men denne demonstrasjonen tar den mye lenger. Som Helge sier: Virkelig noe for Nasjonalbiblioteket.

(Nok et lite pluss: Av en eller annen årsak hadde jeg ikke notert meg Helges blogg. Den er nå behørig lagt til bloggerullen.) 

I en notis i Aftenposten (som jeg heller ikke finner på nett) står det om nedreguleringen av termineringsavgiften for mobiltelefonselskapene. Denne nedreguleringen er faktisk meget interessant fra et økonomisk synspunkt: Det er nemlig slik at like priser ikke alltid er likest.

Termineringsavgiften er det et mobilselskap betaler et annet for å terminere, eller fullføre, en telefonforbindelse. Hvis du har Telenor-abbonnement og ringer til en Netcom-kunde, betaler du en minuttpris til Telenor – men Telenor betaler 91 øre pr. minutt av den prisen til Netcom. Hvis det er omvendt – du ringer fra Netcom til Telenor – betaler Netcom 65 øre til Telenor. Begge prisene er regulert, og en av Fredrik Baksaas store frustrasjoner har vært at Netcom kan ta en høyere pris av Telenor enn omvendt.

De nye prisene er kuttet til 45 øre for begge to, og Baksaas er strålende fornøyd – det er jo mest rettferdig at det er likt, ikke sant?

Men nei, det er slett ikke sikkert. Sett at Telenor har 3/4 av alle abbonnentene, og Netcom har 1/4. Hvis kundene ringer tilfeldig (noe mange ikke gjør, siden mobilabbonenment ofte selges til firma og det er billigere å ringe innen et nett en til et annet), vil 3/4 av samtalene være til Telenor, og 1/4 til Netcom. Det betyr at Netcom i gjennomsnitt betaler 3 termineringsavgifter til Telenor for hver Telenor betaler til Netcom.

Med andre ord: I mobiltelefonmarkedet er det ekstra lønnsomt å ha en stor markedsandel, mer enn bare markedsandelen skulle tilsi. Denne effekten kalles en nettverkseffekt, eller hvis vi skal være formelle, en positiv etterspørselseksternalitet.

Så når Netcom argumenterer for at de skal kunne ta en høyere pris av Telenor enn omvendt, så kan de ha et poeng ut fra et konkurranseregulerende perspektiv. Det koster å ha den minste markedsandelen, og jo mindre den blir, jo mer koster det. Dermed er diskriminering av terminavgifter en garanti for at det minste av to firma ikke forsvinner.

På den annen side, jeg kjenner ikke Netcoms markedsandel, de er eid av et svensk telefonselskap og rollene er byttet om i Sverige, og Netcom er flinke til å sy opp kunder i familienett og annet. De klarer seg nok, og Telenor skal vel ikke straffes fordi de er størst.

Men spørsmålet er i alle fall adskillig mer komplisert enn man først skulle anta. Montro om noen kan komme opp med en matematisk formel for optimal beregning av termineringsavgift basert på markedsandel?

Glimrende artikkel av Jon Hoem som synliggjør de mange uklarheter man finner hva gjelder opphavsrett og digitalt materiale. Konkrete eksempler og klar diskusjon.

Joel Stein, spaltist i LA Times, er i alle fall ærlig:

Huge portions of my e-mails come from people who haven’t even read my article. They’re just assuming, based on a headline or an excerpt on a blog, that I’m unpatriotic or irreligious or lecherous. Sure, they happen to be right, but it would have been nice if they had clicked on my column and moved me up on that "most-read articles" list.

A lot of e-mail screeds argue that, in return for the privilege of broadcasting my opinion, I have the responsibility to listen to you. I don’t. No more than you have a responsibility to read me. I’m not an elected servant. I’m an arrogant, solipsistic, attention-needy freak who pretends to have an opinion about everything. I don’t have time to listen to you. I barely have time to listen to me.

(Via etellerannetsted.) 

Chris Andersen (mannen bak begrepet "The Long Tail") har to meget interessante innlegg (her og her) om "radical transparency" på sin blogg. Han er redaktør for Wired og diskuterer hvordan magasinet kan endres slik at det gjør bruk av Web 2.0 – og dermed klarer overgangen til neste generasjons medier.

Dermed er debatten igang (se Jeff Jarvis, for eksempel). Denne debatten er interessant fordi Norge er et av de få landene i verden hvor tradisjonelle aviser er førende på nett – men avisene har i liten grad tatt i bruk de nye virkemidlene (særlig de forbundet med sosial produksjon) som har kommet. En åpen avis er en etterrettelig avis. Som leserne stoler på.

En annen sak er at mange norske bedrifter kunne lære noe om radikal åpenhet, også innen softwarebransjen. Opera viser takter, men ellers er det som om man ser det som en æressak å sette sitt lys under en skjeppe. 

Fornyings- og administrasjonsdepartementet ved Heidi Grande Røys har sluppet en Stortingsmelding om IKT-politikk, kalt "Et informasjonssamfunn for alle". Du finner den lange versjonen her (PDF, 165 sider), og sammendraget her (PDF, 15 sider).

En kjapp gjennomlesning av rapporten viser at den er nokså oppdatert, men det mangler problematisering av endel viktige områder, som tilgang til offentlig informasjon, åpne standarder (snakker endel om åpen kildekode, men det er noe annet), nett-nøytralitet og organisasjonssidene (det vil si implementeringen) av tverrgående IT i offentlige virksomheter. Med andre ord, litt tannløs. Økning i satsing på IKT-forskning er jo velkomment, og det blir nok debatt om preferansen for åpen kildekode innen offentlig IT-bruk.

Jeg synes også det er litt pussig at man nevner Simula (i tillegg til FAST) som en norsk IKT-forskningssuksess – jeg ser Simula mer som en briljant kreasjon som deretter ble skuslet bort at et "næringslivsfientlig universitet og et universitetsfiendtlig næringsliv," for å sitere en av aktørene. Det skal bli spennende å se utviklingen av Simula Research (der skal PFIT ha bedriftsbesøk i april, forresten) som et forsøk på å spisse et forskningsmiljø.

Polyteknisk Forening skal ha fellesmøte for å diskutere meldingen 23. januar, foredrag ved ministeren og paneldebatt etterpå. Se Polyteknisk Forenings webside eller PFIT for flere detaljer etterhvert. Jeg hjåper meldingen kommer til å skape debatt, mer om dette siden.

Har begått litt spaltisteri igjen – et innlegg for E24.no kalt Hvordan lese mange nettaviser. Folkeopplysning om RSS, Bloglines og depesjer.no, med andre ord.

Den meget kompetente blogger Olav A Øvrebø har begått en artikkel om det nye, åpne Internettet i NHOs tidsskrift Horisont. Artikkelen bygger på telefonsamtaler og epost med Håkon Wium Lie, Yochai Benkler, Erik Stattin og altså undertegnede.

Jeg synes artikkelen ble bra, skjønt det er alltid pussig hvordan ganske lange samtaler ender opp i korte sitater. Det ligger en uttrykksmessig rikhet i samtaler som det er vanskelig å få ned i artikkelform.

Men litt av et selskap å havne i, i alle fall.

AOL har klart kunststykket å legge ut – ikke ved en glipp, men av for meg uklare årsaker – søk som er foretatt av 630.000 av deres kunder. De trakk filen tilbake, men ikke før den ble kopiert og gjort tilgjengelig mange steder på nettet. Resultatet er en klar bekreftelse av John Batelles idé om «The Database of Intentions» – and den virkelige verdien av en søkemotor ligger ikke i den informasjonen den inneholder, men i den kunnskap man kan skaffe seg ved å undersøke hva det er folk søker etter.

Resultatet er i alle fall at folk er enda sintere på AOL enn jeg trodde mulig (og AOL har virkelig hatt litt å svare for her opp gjennom årene.) Flere av kundene er identifisert ved navn bare på grunnlag av hva de søker etter, man har begynt å kategorisere dem etter hva de søker etter, og det finnes websider som lar deg lete gjennom de 439Mb med data på jakt etter alle de snåle tingene folk leter etter.

Og folk søker etter mye rart. Det er blitt sport i å finne snåle mennesker. og snåle søk. Selv har jeg funnet søk til espen.com (ofte feilstavinger av espn.com) og det er jo interessant å kunne se hvilke andre søk disse folkene har foretatt. (Når det er sagt, så er resultatet ofte nokså kjedelig….)

Avansert teknologi for informasjonssøk kan gjøre at man oppdager sammenhenger man ikke visste eksisterte.

På Pandora har jeg opprettet en kanal jeg kaller U2 Radio, basert på U2s "Still haven’t found what I’m looking for". Etterhvert som Pandora foreslår nye låter med sammen oppbygning, finner jeg slektskap mellom band jeg ikke har tenkt over – for eksempel hører jeg akkurat nå på Pink Floyds "Take it back" fra The Division Bell, og det er helt tydelig at U2 har hørt endel på dem i sin ungdom. Eller kanskje det er omvendt – Pink Floyd laget dette albumet i 1994, med redusert besetning, og hadde nok hørt U2 på det tidspunktet.

OK, sikkert noe alle musikkeksperter forlengst har hørt og kommentert, men for meg var det i alle fall en liten overraskelse…

…der han snakker med Eirik Newth om media-PC, det personlige mediebilde, og the Dormitory Boys. Selvfølgelig med podcast.

Av og til kommer det ting som er fundamentalt gode ideer – og Amazons oppgraderingsprogram er virkelig en av disse. Tanken er at for en liten tilleggsavgift får du en elektronisk versjon av papirboken din – ikke som en fil til å laste ned, men liggende på Amazons server. Fordelene er mange:

• Start reading the book online while you wait for your physical copy to arrive
• Add highlights, bookmarks, notes, or tags to any page or section of text
• Print pages, and even copy and paste text from the book
• Read your book from any Internet-connected computer, meaning your book is always with you

Dette er noe jeg gjerne skulle hatt for lenge siden – både gjennom studietiden og etterpå. Bare fordelen med å kunne lese boken øyeblikkelig, særlig for ting som jeg trenger til forskningsprosjekter (hvor man gjerne vil ha svar med en gang.) Og å kunne klippe ut og kommentere avsnitt i stedet for å skrive dem av. Rett og slett en glimrende ide. Søk i boken via Google Booksearch, kjøp den på Amazon, lag ditt eget bibliotek med elektroniske notater i margen. For ikke å snakke om å bruke dette til undervisning – tenk om jeg kunne legge ut læreboken til mitt kurs i IT-ledelse med elektroniske kommentarer og lenker til oppfølgingsartikler, samt studiespørsmål…..

Og i tillegg får man jo en papirbok, som fungerer utmerket som sengelektyre eller til å sette i bokhyllen for å demonstrere hvor lærd man er.

Foreløpig er det ikke så mange bøker man tilbyr denne muligheten for. Jeg kunne godt tenke meg å kjøpe elektroniske tilleggsversjoner for mange av de jeg har. Men det endrer seg vel etterhvert som forlagene ser lyset. Så gjenstår det bare å se hvor lang tid det tar før denne muligheten kommer uten papirbok….

(Via John Battelle)