Fant akkurat ut at Yochai Benklers glimrende The Wealth of Networks er tilgjengelige i en søkbar versjon på UiOs server. (Benkler har lagt sin bestselger ut som en wiki og som mye annet også, men UiO har altså trådd til med egen versjon.) Så greit når man skal ha tak i et sitat….
Duverden så mye enklere verden blir bare man blir kvitt hindringene fra forrige versjons teknologi.
Jeg skriver rett som det er for Økonomisk Rapport, som faktisk etterspør litt lengre fakta- og diskusjonsartikler fra fagfolk som Torger Reve, Hans Henrik Ramm, Tor Wallin Andreassen, og altså undertegnede. De legger dessverre ikke ut disse artiklene på web, men her er mitt siste missiv (og illustrasjonsbildet er ikke fra mitt kontor, men fra et firma som konsulterer innen kontoropprydding):
Det papirløse kontoret – på tide å komme i gang.
Espen Andersen, april 2008
Så lenge jeg har jobbet med å få folk til å bruke IT, har jeg fått høre at ”Vi vil få det papirløse toalett før vi får det papirløse kontor,” etterfulgt av en tørr latter og litt vifting med et papir.
Men det papirløse kontor er på vei: De fleste kontorister i dag leser langt flere ord på skjermen enn på papir, nettavisene har flere lesere (og bedre inntjening) enn papiravisene, og bestemødre og barnebarn kommuniserer i dag over e-post og SMS. Likevel holder papiret stand, etter hvert mer som irritasjonsmoment enn nyttegjenstand.
Hva skal til for helt å bli kvitt papiret? For å kunne analysere det, må vi bli litt mer spesifikke på hva vi bruker papir til.
Informasjonslagring
Papir brukes som lagringsmedium (for informasjon) når det har sin plass i et arkiv, der man kan gå og trekke det ut igjen. Denne bruken av papir er i ferd med å forsvinne – papirarkiver er dyre å vedlikeholde, lite søkbare, og vanskelige å distribuere over distanser. Allerede nå er de fleste slike arkiver borte (eller de eksisterer som reserver for elektroniske databaser), men om ti år er det ingen større informasjonsbaserte papirarkiver igjen (bortsett fra de som har legale dokumenter, se neste punkt). Det vil billige harddisker og kjappe skannere sørge for.
Legal lagring
Papir har i dag en legal funksjon: Vi skriver under på papir, og lagrer alle mulige former for kontrakter og attester. Til og med pengesedler er egentlig en papirbasert kontrakt. Papirets funksjon er her at det bare finnes et ekte eksemplar, som er vanskelig å forfalske. Man kan ha elektroniske kontrakter og signaturer, men de er fremdeles lite innarbeidet og det finnes store strukturer i samfunnet (advokater, departementer) som endrer seg langsomt. Store deler av samfunnet har også interesse av at papiret finnes der: For eksempel er det masse papir innen fortolling på konsumentnivå fordi treghet i dette leddet beskytter innenlandske vareprodusenter. Et annet eksempel er tinglysning av lånedokumenter, som for lengst burde vært helelektronisk og dermed gjort det lettere å flytte lån.
Papir som legalt medium vil bare gradvis forsvinne – vi vil fortsatt ha pengesedler, for eksempel, men de vil bli unntaket og ikke regelen. En kombinasjon av juridisk bindende offisielle arkiver (Minside, Altinn), reduksjon av behov for kontrakter (fjernet skillemynt, økte grenser for tollfri import), og pionerarbeid av ”private” aktører (som for eksempel Norsk Tippings spillekort) gjør at papir som legal informasjonsbærer blir sterkt redusert. I utlandet er man i enkelte henseende foran Norge – i USA har man allerede i mange år skannet dokumenter og deretter makulert dem – da er det den elektroniske kopien som gjelder.
Kommunikasjon
Papir brukes til å kommunisere i dag – bare kikk i postkassen din. Også dette er i ferd med å forsvinne: Flere og flere leser aviser på nett, vi kommuniserer elektronisk med venner og kolleger, og finner frem til nye produkter ved å søke elektronisk. Mesteparten av det Posten leverer er ting du ikke har bedt om og ikke vil ha. Fremdeles deler vi ut telefonkataloger og uadressert reklame, men nå først og fremst fordi de som har den jobben tviholder på den. Igjen – om ti år er det ikke mye igjen av dette.
Fremvisning
Papir som fremvisningsmedium er når man skriver ut dokumenter på papir fordi det er en mer behagelig enn på en skjerm. Også dette er langsomt i ferd med å forsvinne – store og gode flatskjermer er billige, og det er vanligere å ha minst to store skjermer på skrivebordet. Studier viser at flere skjermer kan øke produktiviteten. Og siden dokumenter mer og mer inneholder elementer som ikke kan sees på papir, som video- og lydsnutter eller lenker til andre dokumenter, vil de måtte leses på skjerm.
I tillegg er utskrifter både dyre og lite miljøvennlige – jeg ser stadig flere e-poster med fast undertekst ”tenk på miljøet før du skriver ut”. Om fem år tipper jeg det ikke er mange som skriver ut dokumenter for å lese dem (men se neste punkt).
Portabilitet
Papir er deilig portabelt. En bok, en avis eller en utskrift av et jobbdokument kan man ta med seg, lese på bussen, skrive på, kaste når man er ferdig. En notisbok er lett å bære og lett å bruke. Selv om det i dag finnes datateknologi som tillater dette (jeg har brukt en datamaskin som lar meg skrive på skjermen med en elektronisk penn siden 2002) er den foreløpig for dyr, for tungvint og har for dårlig batterikapasitet til at den er praktisk.
Men det kommer, dels gjennom bedre mobilteknologi, dels ved at det blir lettere å få tak i informasjon elektronisk. Har du en elektronisk notisbok, kan du klippe ting sammen og slå ting opp mens du noterer.
Her kan skoleverket gå foran: Hvis de bare får sjansen, vil de fleste skoleelever ha lærebøkene og notatene sine på iPods eller mobiltelefoner i løpet av kort tid. Det kommer ikke til å stå på elevene, men på en forlagsbransje som er like bakstreversk som plateselskapene.
Statussymbol
Papir gir status. Tykke permer på kontoret vitner om orden og produktivitet. Mange bøker i stuen og på kontoret vitner om dannelse og ekspertise. Men også dette endres. Folk leser mer pocketbøker og legger dem bare igjen etter seg. En gang var et stort leksikon i skinnbind status, nå er det bare Fritt Ord som synes dette har noe for seg. Bare følg med på IKEA-katalogene – færre bøker i hyllene, heller en stilig Macintosh i stuen. Perfekt for små og stadig mindre leiligheter.
Metafor
Gutenbergs første bibel ser ikke ut som en bok vi leser i dag. Den ser ut som en billigversjon av en håndkalligrafert bibel, fordi det var slik bøker skulle se ut den gangen. Noen hundre år senere hadde bokformatet utviklet seg til noe flere kunne lese, og som det var mer effektivt å trykke.
På samme måte er det med papir og digital teknologi: Lenge etter at papiret er borte, beholder vi det som metafor. Vi produserer dokumenter og sender dem til hverandre, skriver artikler, har skjermer som ser ut som skrivebord med papirkurv i hjørnet.
Det er først når vi slipper papirmetaforen vi virkelig kan begynne å utnytte teknologien. E-post, for eksempel, er ineffektivt fordi det ikke er annet enn automatiserte memoer, men
har den fordelen at folk oppvokst i en papirverden skjønner hva som skjer. Ungdommen, derimot, har sluppet papir som metafor og kommuniserer gjennom delte personlige arbeidsområder (som Facebook), delte dokumenter (wikier) og raske skriftmedier (chat), uten å føle trang til papir. De forlanger samme type verktøy når de begynner på jobb, noe som gjør at store amerikanske selskaper nå eksperimenterer med interne Facebooks, Twitter, wikier og chat. Vi litt eldre skriver blogger…
Tenk deg om – hvor mye av den tiden du bruker på å lage en rapport går med til å tilpasse avsnitt, overskrifter og illustrasjoner til et papirformat? Hvorpå du sender den elektronisk til kolleger som kanskje ikke skriver den ut…
På tide å slutte. Også denne artikkelen er begrenset av at den skal på papir. Ikke kan jeg legge inn lenker til andre artikler eller en videosnutt eller to. Økonomisk Rapport har ikke så strenge begrensninger på hva jeg skriver, men hvis de hadde hatt det, kunne det tenkes at jeg hadde måttet slutte midt i en setn
Jeg ble intervjuet av dinside.no i går – her er resultatet. Ikke mye letttjente penger på Internett, nei. «Automatiserte nettsider», som nevnes, kan det faktisk være penger, men da må man operere med mange millioner og helst hete Marc Ostrovsky.
I en glimrende kronikk i Aftenposten lanserer Magnus Nystrand uttrykkene "blikkonomi" (annonse- og oppmerksomhetsbasert økonomi) og "virtuell dugnad" (en mulig oversettelse av "crowdsourcing").
Bra saker. Jeg kjenner ikke Magnus Nystrand, men en kjapp googling finner at han er tidligere student ved Blindern (antar jeg, siden alternativet er en krovert i Sverige) og dermed antakelig også på vei tilbake til Norge etterhvert. Det er bare å ønske hjertelig velkommen og til lykke med å få fart på (eventuelt kontoll over) blikkonomien her hjemme. Vi trenger all den kunnskap vi kan få tak i.
Jeg er nettopp ferdig med en ny kronikk (sendt inn, ikke publisert ennå, så da kan jeg jo ikke legge den her, måvite) om hvordan vi er på vei mot det papirløse kontor (for ikke å snakke om det papirløse hjem) etterhvert. Men ting tar tid, og det er vi gamlinger som holder igjen fordi vi rett og slett ikke klarer å konseptualisere hva fremtiden vil bringe.
Og da er det en fornøyelse, som vanlig, å lese Bob Cringely om teknologibruk i utdannelse, og hvordan også dette begrenses av gammeldagse forestillinger om hvordan ting skal være.
Tenk om vi kunne få en ISO-sertifisering av grunnskoler her til lands – en sertifisering som så på resultat, ikke prosesser? Selv har jeg vært gjennom fire sertifiseringsprosesser for BI. Vi syntes nok det var mye mas og tildels irrelevante elementer (jeg ble engang spurt om jeg brukte nok nynorsk – jeg foreleser nesten bare på engelsk), men det er ikke tvil om at det tvang frem flere endringer (for eksempel den restruktureringen BI gjorde ved å legge ned mindre lokalavdelinger i fjor) vi ellers ikke ville gjort.
Skoler trenger ikke lesses ned med flere oppgaver, men det er kanskje på tide å ta noe vekk, å bruke teknologi som erstatning i stedet for tillegg? Hva med å få alle lærebøkene over i et format nedlastbart over Bittorrent? Pensum på mobilen? Skoletimer på iPod?
Det er ikke elevene det kommer til å stå på.
Topic Maps 2008 ser ut som en interessant konferanse, jeg skjønner ikke hvordan jeg har klart å unngå den. Hmmmm…. stiv pris, men…. Steve Pepper’s paper om published subjects ser ut til å være det nye her, de andre foredragene har jeg hørt før – i hvert fall innholdet.
Noen som skal liveblogge herfra?
Oppdatering 6. april: David Weinberger har masse notater.
Amerikansk bankkrise, animert med Hans Roslings Gapminder-verktøy. Tenk om nettaviser kunne gjøre denslags i stedet for det de vanligvis holder på med?
…er tittelen på en kronikk Kirsti Kierulf og jeg har skrevet i Økonomisk Rapport 3/2008. Siden den ikke finnes på nettet, legger jeg den her, til kommentarer og distribusjon:
I går var det Internett-seminar for foreldre på skolen til datter nummer tre, og jeg ble utkommandert til å være tilstede. Det var lite nytt – konklusjonen ble omtrent som jeg skrev i 2002 – men jeg var positivt overrasket over kompetansenivået, både hos lærere og foreldre. Skolens opplegg virket gjennomtenkt, og Oslo Kommune har skjønt (og står på) at det ikke er mulig å legge inn noe filter mot farlige Internett-sider. Det er holdninger og kompetanse, barnas egne etiske filtre, som gjelder.
Jeg legger notatene etter "jump", i tilfelle noen skulle være interessert.
Cory gir 17 tips om hvordan man kan øke sin bloggbarhet – først og fremst ved ikke å forsøke å legge en masse hindringer i veien for at folk kan bruke ens materiale. Jeg kan bare erklære meg enig – Flash, session keys, stadig skiftende hjemmesider, manglende dyplenker og intelligente policies for bildebruk er PR-fremmende. Fancy inngangsporter og andre former for styrte opplevelser av din webside er bortkastede penger.
Peter Cochrane, tidligere forskningssjef for British Telecom, forklarer hvorfor redsel for "stråling" fra mobiltelefoner, kraftledninger og basestasjoner er tull. Særlig syntes jeg det var morsomt at jo nærmere en basestasjon du er, jo mindre kraftig signal trenger mobiltelefonen å sende ut for å holde forbindelsen. Med andre ord: Om det i det hele tatt er noen effekt, er det slik at det er sunnere jo nærmere basestasjonen man bor.
Se forøvrig Martin Ystenes om samme tema.
Clay Shirky (Internett’s beste essayist, synes nå jeg, som også har en ny bok ute med den interessante tittelen Here comes everybody) summerer opp noen av effektene av at alle nå kan publisere hva som helst. Wikileaks-saken, der en dommer forsøkte å stenge en webside for "lekkede" dokumenter på vegne av investeringsbanken Julius Bär, viser at det nå ikke er noe problem å publisere nærmest hva som helst, hvor som helst.
Denne setningen er spesielt interessant:
So many of our legal traditions around media assume scarcity, commercialization, and professionalization that our sudden lurch to a world of abundant, free, amateur media is going to threaten many existing social bargains, not just the the ones around trade secrets.
Der har vi det, faktisk. Har du lyst til å publisere noe? Sett i gang! Du trenger verken investeringer eller engang statsstøtte. På den annen side er du ikke garantert lesere heller – med mindre noen forsøker å hindre andre i å lese deg. Da er du garantert oppmerksomhet. Bare spør Julius Bär.
Det skal bli mye, og interessant, publisering fremover.
…er overskriften på denne avisartikkelen av Joakim Thorkildsen i Dagbladet, inkludert noen uttalelser fra meg også.
Personlig er jeg ikke i tvil om at vi kommer til å finne finansieringsmetoder for store, dyre filmer også. Jeg vet bare ikke hva de er akkurat nå – men regner med at de på en eller annen måte inkluderer en meropplevelse som ikke kan kopieres. (Og hadde jeg hatt løsningen, så hadde jeg selvfølgelig ikke skrevet om den her…..)
Tellme, et firma som lager software for AVR-systemer ("If you want to press 2, press 4.") er lykkelig som datterselskap til Microsoft. Og det er jo gode nyheter for FAST, om ikke annet.
Olav Torvund diskuterer Undervisning som podcast og filosoferer samtidig litt over hvor vanskelig det er for nogenlunde IT-kompetente og interesserte akademikere å gjøre det de burde gjøre, men som institusjonen ikke legger til rette for at de kan gjøre. Amen. Jeg har riktignok mitt nettsted i USA, men ellers er det bare å istemme.
Ny spalte i e24: NRK vil tvinge DAB på folket, en oppdatert versjon av et tidligere blogginnlegg som fikk mange gode kommentarer. Hovedforskjell: Jeg skriver ikke lenger at DAB er dødt (det finnes et marked i England, bl.a., som vil holde liv i standarden), bare at NRK ikke kan tvinge den på befolkningen. Gjengitt nedenfor med litt flere lenker enn e24s versjon.
(Dette viser forøvrig en publikasjonmodell jeg har sans for: Legg ut en ide, få kommentarer fra folk som har interesse og peiling, deretter skriv den ut etter å ha tatt hensyn til kommentarene. Nok et eksempel på at nye medier minner mer om samtale enn kringkasting.)
Da går det Fast Forward, rent bokstavlig – i dag går turen til Orlando for FastForward-konferansen, deretter direkte videre til Shanghai for å forelese på Fudan University, der BI har et MBA-program gående. Fare for noe mer uregelmessig blogging, med andre ord.
Turen går forøvrig med Icelandair, et hårsårt punkt for endel islendinger….
Google lanserer en spørreskjemafunksjon – ved å kombinere et Google Doc regneark, epostlister og en skjemafunksjon. Virkelig tingen for alle studenter som skal skrive oppgave der ute – ikke bare kan man samle inn dataene i sine egne dokumenter, man kan også skrive rapporten kollaborativt.
Som Gigaom sier: Dette gjør selv nokså klønete brukere til webutviklere.
Kringkastingssjef hand Tore Bjerkaas vil skru av FM-sendingene, men Giske holder på at minst halvparten av befolkningen må ha tilgang på en DAB-radio før dette blir aktuelt. Med smått og stort ble det solgt 2 millioner FM-radioer i fjor (dette tallet inkluderer mobiler) og 61000 DAB-radioer.
Giske er politiker og vant til å forholde seg til stemmetall, og her har han for en gangs skyld helt rett. I en verden med konkurranse om teknologiplatformer er det kundene som bestemmer hvordan de vil motta sine nyheter og sin underholdning. NRK er bare en av mange leverandører, og kan ikke diktere platform. DAB er en teknologi med fremtiden bak seg – og NRK bør glemme den (en av mange lovende teknologier som ble forbigått av andre, mer fleksible løsninger) og heller satse på platformnøytral kringkasting, først og fremst gjennom podcasting, streaming og radiokanaler levert over mobiltelefonnett og Wi-Fi.
Jeg kan ikke fri meg for at det ligger en generasjonsskifteproblematikk her. Dagens unge konsumerer sin underholdning og får sine nyheter utenom TV og radio. Skal NRK være relevante i fremtiden, må man forsøke å være noe andre ikke er (at frokost-TV legges ned, er i så måte et sunnetstegn). Selv har vi fibernett hjemme og kan få radiokanalene gjennom fibernettet eller gjennom diverser FM-radioer rundt omkring i huset. Vi trenger en DAB-radio omtrent like mye som vi trenger en grammofonspiller.
Derimot kan jeg godt tenke meg en Youtube-lignende løsning fra NRK som gjør at jeg kan høre programmer direkte over Internett, i sanntid eller lagret, og dessuten blogge om programmene direkte. Den yngre generasjon kan tenke seg å ha ting integrert (i fullversjon og med skikkelig lyd) på Facebook eller Nettby eller Ezmo eller hva nå dagens medium heter. Og mens vi er igang, hvorfor er det ikke mulig å søke på alle NRKs programmer via vanlige søkemotorer.
En ting til: NRK har 50 år med egenprodusert arkivmateriale. Hvorfor i all verden er ikke det lagt ut åpent på nettet forlengst, til glede for historielærere, forskere, seere og hvem som helst ellers?
Beklager. DAB har DABbet av til et nivå hvor det er dødt alle andre steder enn i NRKs styrerom. NRK bør komme seg ut av det – og sin platformintegrerte tankegang – så fort som mulig. Det eneste resultatet av å presse DAB gjennom er at vi ender opp med en teknologiplatform ingen andre har, samt at medieregulerende instanser i Norge mister sin troverdighet. Noe Giske ikke ønsker og tydeligvis skjønner.
nrk.no er NRKs fremtid. Enkelt og greit.
Her er forøvrig et av NRKs mest sette program (som ville ha mange millioner seere hvis NRK gadd å lage en engelskspråklig versjon), greit tilgjengelig i bloggbart format på Youtube. Skrevet av Knut Nærum. Om den er inspirert av DAB, vites ikke:
Tversover 