James Fallows har en interessant artikkel om Kinas digitale sensur – den er lett å komme rundt (VPN eller en eller annen proxy-mekanisme) men er allikevel effektiv fordi de fleste ikke snakker engelsk, ikke har råd, eller ikke har nok kunnskaper til å gå rundt.
Via Boingboing.
Svært interessant diskusjon (særlig i disse Mannsutvalgstider) av Gary Becker og Richard Posner (på The Becker-Posner blog, kanskje verdens beste (akademiske) blogg): Hva er årsaken til at kvinner gjør det bedre enn menn innen utdannelse?
Becker åpner med å gjøre rede for hvordan kvinner nå utgjør 57% av alle studenter i USA og 60% av de som gjør ferdig sin utdannelse. En årsak til dette er mer likestilling innen arbeidslivet og at man begynner å få barn senere. Dette er imidlertid ikke interessant i seg selv. Mer interessant er spørsmålet om hvorfor kvinner i gjennomsnitt får bedre karakterer og generelt gjør det bedre innen utdanning enn menn. En mulig årsak er at kvinnelige elever og studenter er mindre kranglevorne enn mannlige, og at de er flittigere. Siden menn i snitt får dårligere karakterer, dropper de lettere ut av grunnskole eller videre utdannelse.
Posner responderer med fokusere på hva forskjellen i akademiske prestasjoner skyldes:
The fact that women tend on average to get better grades in college helps to explain their lower dropout rate, but this is nothing new; even in the era when women dropped out of college to marry and have children, they had higher grades than men. That women are better students than men is pretty much a constant–and a puzzle.
Universiteter diskriminerer ikke (lenger) kvinner ved opptak, og menn har like mye (om ikke mer) å tjene på å få en god utdannelse som kvinner. Så spørsmålet er ikke bare hvorfor kvinner får bedre karakterer enn menn, men også hvorfor menn ikke reagerer som forventet på de fordeler en god utdanning kan gi. Posner spekulerer, som Becker, i at en av årsakene til at men får bedre karakterer enn kvinner er at de er lettere å ha med å gjøre som studenter (og som foreleser kan jeg bare si meg enig i den observasjonen.)
Men hvorfor vil ikke menn ha de fordeler en utdannelse gir? Her spekulerer han (og sier selv at dette er svært spekulativt) i ulike intellektuelle forutsetninger (siden menn har et videre standardavvik enn kvinner hva gjelder intelligens (flere genier og flere idioter) kan det være at hardt arbeid i gjennomsnitt har mindre effekt for dem. Det nytter ikke å jobbe hardt, med andre ord. En annen årsak kan være manglende rolleforbilder, gitt at mange menn vokser opp med alenemødre.
Begge disse forklaringene er tynne, etter min mening. Men spørsmålet gjenstår, og er av største betydning: Vi ser ut til å ha løst problemet med likestilling og utdanning for kvinner (i hvert fall konseptuelt). Hvordan får vi flere menn inn i utdanningssamfunnet?
Tellme, et firma som lager software for AVR-systemer ("If you want to press 2, press 4.") er lykkelig som datterselskap til Microsoft. Og det er jo gode nyheter for FAST, om ikke annet.
Nick Carr hører rykter om at Microsoft kommer til å annonsere en "cloud computing"-strategi, noe som ikke akkurat overrasker (Carr er ekspert på elegante spådommer om ting som resten av teknologiverden, men ikke andre, har visst om i årevis.)
Det interessante her er ikke at Microsoft kommer til å gjøre dette (det har vært klart siden Bill Gates ansatte Ray Ozzie og skrev sitt software-as-service-memo for litt over to år siden), men tidspunktet. Og ikke tidspunktet for annonseringen, men tidspunktet for implementeringen.
Som jeg har sagt før, Microsoft minner om IBM på 80-tallet. IBM hadde en praksis i mange år om å forannonsere de neste modellene av sine datamaskiner, gjerne samtidig med at konkurrentene annonserte sine. Siden hendte det rett som det var at de annonserte nyvinningene ikke kom, eller ikke kom i samme grad som forventet. Effekten var i begge tilfelle at kundene ventet med å kjøpe konkurrentenes produkter fordi IBM (som hadde 85% markedsandel) allikevel skulle komme med dem.
Så får tiden vise om dette en slik annonsering eller en reell ny strategiimplementering. I begge tilfelle er det fornuftig taktikk fra Microsofts side. Jeg mistenker et eller annet rundt en offentlig tilgjengelig versjon av Sharepoint, muligens Javascriptbasert, samt at det kommer til å fungere også på andre browsere enn IE. Hvis tilbudet blir bundet til Microsoft-produkter, blir det nok i stedet lett-versjoner av de vanlige Office-produktene, eller egne widgets levert rett til desktop’en.
Serien Berulfsens pengebinge var på besøk i Kina forrige gang jeg var der (april), så det ble endel rødvin med Berulfsen og co om kveldene. Resultatet (av filmingen, ikke rødvinen) forelå i går i siste episode, som du kan se på nettet her. Jeg var ganske imponert over hvor mye de hadde fått sammen i løpet av et nokså kort program, og den presise fremstillingen. Alt om Kina stemte i alle fall, så langt jeg kunne se.
Berulfsen & co filmet også en masse fra forelesninger på Fudan-universitetet, med kinesiske forelesere og også en sesjon med meg, uten at noe av det ble brukt.
Derimot lærte jeg noe nytt og for meg hittil ukjent om min gode kollega Henning Kristoffersen. Henning er BIs absolutte Kina-ekspert og nok har hatt en finger med i denne episoden. Som fremgår av programmet, har han har altså spilt utenlandsk fabrikksjef i en kinesisk såpeopera. Med romantikk, regnvær og kvalitetskontroll av bilpanser som sentrale elementer.
Hva man ikke vet om sine kolleger…
…etter 24 timer på reise fra Shanghai til Oslo, alt inkludert. Fikk med meg en tur med Shanghais Maglev-tog, 430 km/t, 30 km på under 8 minutter, som får flytoget til å se ut som en tur med trikken.
Det var også en uke uten Wikipedia, som er sperret i Kina. Forbausende hvor avhengig jeg har blitt av det verktøyet – når jeg sitter og leser eller skriver, slår jeg hele tiden opp ord og uttrykk, navn, datoer og mye annet. Instant kunnskap. Men altså ikke tilgjengelig i Kina.
Siri Hustvedt skriver, i New York Times, at Alice in Wonderland skyldtes migrene…
Jeg får vondt i hodet bare av å tenke på det.
Jeg blir stadig spurt om SAS, etter at jeg skrev en kronikk for halvannet år siden og dermed ble ekspert over natten. Sist intervjuet av Mandag Morgen, og gjengitt i Dagens Næringsliv.
Tienanmen-plassen er fremdeles et meget vanskelig emne for kinesiske myndigheter. Jeg så på en reportasje om Beijing-olympiaden på BBC World. Reportasjen var meget kritisk til mye – blant annet om diskriminering av funksjonshemmede og bruk av veksthormoner, som ser ut til å være det nye dopingmiddelet (blant alle nasjoner, selvfølgelig). Det var intervjuer med opposisjonsgrupper fra inn- og utland om mange ting – og altså sendt på fjernsyn. Reporteren sa at ytringsfrihet er mangelvare i Kina, og at man f.eks. ikke kunne gå inn på bbc.com fra Kina. Jeg forsøkte fra hotellrommet, og det gikk fint – men generelt er webovervåkning tilsynelatende litt tilfeldig.
Derimot skjedde noe interessant da reporteren sto på Tienanmen-plassen og sa noe som at "This is the Tienanmen Square, the scene of brutal …" og så ble bildet svart. Det ble borte i ca. 2 minutter, og kom tilbake med et intervu med Mia Farrow, som snakket om hvordan man kan bruke de olympiske leker til å presse kinesiske myndigheter på menneskerettigheter.
Tilfeldigheter? I think not. Dette er kabel-TV, og jeg har ikke sett en eneste teknisk glipp på noen annen kanal.
Men det virker uhyre primitivt – er det virkelig noen som tror at dette i lengden kan hjelpe? Eller er det bare dyre hotell som får CNN?
Er nå i Shanghai, reiste rett fra Orlando med en 7 timers stopp i Frankfurt, noe som føles som om to dager har blitt borte fra mitt liv, hermetisert i en slags ikke-tilværelse i business class med rullegardinen nede. Så en bra film – Michael Clayton (det er ikke så often man ser det på fly, dessverre), og en ikke fullt så bra – The Bourne Ultimatum. Klokken nærmer seg midnatt og kroppen har på ingen måte bestemt seg for hvor den, rent fysisk, mener den befinner seg i verden.
FAST Forward 2008 var meget interessant – FAST er et svært lite "norsk" selskap hva gjelder ambisjoner, innstilling og kunderegister. Morsomt med rockemusikk og kjente foredragsholdere. Og mange interessante foredragsholdere og spennende fremtidige prosjekter – mer om det siden.
Nå venter fire dager med 62 kinesiske MBA-studenter. Lurer på om jeg får justert den interne klokken før jeg kommer hjem igjen…..
Marginal Revolution peker til en deprimerende artikkel om Detroits skoleboklager, en ruin av en bygning med hauger av råtnende skolebøker som av en eller annen grunn ble forlatt engang på 80-tallet. Detroit, en by med store økonomiske og sosiale problemer, har et av USAs verste skolevesen, hvor korrupsjon, politisert stillingskrig og analfabetisme herjer. Helt forferdelig.
Det er forøvrig ikke penger som mangler, tydeligvis: Detroit bruker mer enn $13000 per skoleelev, noe som burde holde i lange baner i USA.
Patrick Winston (fantastisk hjemmeside), leder for Artificial Intelligence Lab ved MIT og på ingen måte en karismatisk person, gir en glimrende forelesning om hvordan man skal forelese for potensielle forelesere. Klar, strukturert, systematisk, avslappet – dette er noe alle kan klare. Anbefales!
(Via Boingboing og diverse omveier).
PS: Her er jukselappen.
Olav Torvund diskuterer Undervisning som podcast og filosoferer samtidig litt over hvor vanskelig det er for nogenlunde IT-kompetente og interesserte akademikere å gjøre det de burde gjøre, men som institusjonen ikke legger til rette for at de kan gjøre. Amen. Jeg har riktignok mitt nettsted i USA, men ellers er det bare å istemme.
Ny spalte i e24: NRK vil tvinge DAB på folket, en oppdatert versjon av et tidligere blogginnlegg som fikk mange gode kommentarer. Hovedforskjell: Jeg skriver ikke lenger at DAB er dødt (det finnes et marked i England, bl.a., som vil holde liv i standarden), bare at NRK ikke kan tvinge den på befolkningen. Gjengitt nedenfor med litt flere lenker enn e24s versjon.
(Dette viser forøvrig en publikasjonmodell jeg har sans for: Legg ut en ide, få kommentarer fra folk som har interesse og peiling, deretter skriv den ut etter å ha tatt hensyn til kommentarene. Nok et eksempel på at nye medier minner mer om samtale enn kringkasting.)
Etter å ha tilbrakt en dag i Animal Kingdom (en del av Disney World) er det nokså påfallende hvor mange av de som jobber der som er godt voksne – i 70-årene, ser det ut til. Årasken er at mange gamle flytter til Florida, finner ut at pensjonen ikke strekker til eller at de kjeder seg, og begynner i temmelig basale jobber, som å stå og passe på at folk kommer seg på toget i Disney World eller å fylle bæreposer på supermarkedet.
Et mer fleksibelt arbeidsmarked gir høy deltakelse. Lønningene, derimot, mistenker jeg er nokså lave.
Da går det Fast Forward, rent bokstavlig – i dag går turen til Orlando for FastForward-konferansen, deretter direkte videre til Shanghai for å forelese på Fudan University, der BI har et MBA-program gående. Fare for noe mer uregelmessig blogging, med andre ord.
Turen går forøvrig med Icelandair, et hårsårt punkt for endel islendinger….
…er tilgjengelig. Den er lynkjapp – anbefales!
(PS: Adobe og plugins virker ikke. Foreløpig.)
Google lanserer en spørreskjemafunksjon – ved å kombinere et Google Doc regneark, epostlister og en skjemafunksjon. Virkelig tingen for alle studenter som skal skrive oppgave der ute – ikke bare kan man samle inn dataene i sine egne dokumenter, man kan også skrive rapporten kollaborativt.
Som Gigaom sier: Dette gjør selv nokså klønete brukere til webutviklere.
Ola Tunander, seniorforsker ved PRIO, har et glimrende innlegg i Aftenposten 11. februar. Her hevder han, med referanse til min kronikk om frykten for smarte utlendinger, at kompetanse betyr mindre enn vennskap i Norge – med en rekke glimrende observasjoner og formuleringer som nu i disse nettverkstider er hyperaktuelle. Tunander, med kinesisk akademiker-kone, sier at kunnskap kommer til kort overfor vennskap, og at dette er en viktig dimensjon i skoledebatten:
I Norge er forankringen i det uformelle nettverket av største betydning, hvor gamle bekjente kan åpne en dør når det er nødvendig. Det er ikke hardt akademisk arbeid som gir uttelling. Dersom man streber etter en yrkesvei som gir god økonomi, god helse og frihet, er valget av akademiske studier med mulighet for høyere akademisk eksamen ikke å anbefale.Muligens er det slik at man i Norge tror at "sunt bondevett" i bunn og grunn er det viktigste, og at akademisk kompetanse innenfor samfunnsvitenskap og humaniora mest er å betrakte som jåleri.
Jeg tror ikke at skolens problem fremst handler om lærerne. Den lærer min datter har i skolen er for øvrig mye bedre enn de lærere jeg selv hadde som barn. Svaret på hvorfor norske elever ikke finner det verdt å prioritere skole og utdanning, finner man nok ikke i skolen. Eleven foretrekker tett omgang med venner fremfor å satse på selve studiene. Under nåværende forhold er dette tilsynelatende et rasjonelt valg.
Norges svake resultat i PISA-undersøkelsen handler i bunn og grunn ikke om den norske skolen, men om det norske samfunnet.
Amen. Norges nasjonalavis er ikke Aftenposten eller VG, men Trangviksposten. I et slikt samfunn har selvfølgelig kunnskapsministeren rett når han avblåser krisen i norsk skole: Skolen leverer det den skal, omgjengelige mennesker som kjenner hverandre og hjelper hverandre. Kanskje vi skal døpe om Kunnskapsdepartementet til Vennskapsdepartementet?
Dette er den beste versjonen av Deep Purples «Smoke on the Water» jeg har hørt på ganske lenge. Noensinne, faktisk.
En mulig Rosetta-sten for å forstå japansk musikk?
Via Confused of Calcutta.
Tversover 