Håkon Styri gir en glimrende oversikt over den teknologien (og de teknologiutfordringene) Nadejda Sokolva jobbet med før hun ble kastet ut av Norge. Se også Undreverset.
Forfatterarkiv: Espen
Software 2008 liveblog
Sammen med Ragnvald Sannes sitter jeg akkurat nå og leder en konferanse om "Trender innen IT" for Dataforeningen. Her er noen notater gjennom dagen – skikkelig "liveblogging". Planen er å ha foredrag, deretter kjøre en liten videosnutt for å løse opp litt, og så er det tid for spørsmål.
Førstemann ut er Morten Thorkildsen, Adm Dir for IBM Norge, og han snakker om fire trender:
- Globalisering: Dette gir nye muligheter, særlig fordi det er så vanskelig å rekruttere folk, særlig innenfor tradisjonell IT. Samtidig blir masse kompetanse tilgjengelig i "emerging markets", som gjør at man kan få tak i folk og dessuten øke produktiviteten ved strategier som "follow the sun", gjenbruk av løsninger og reduserte kostnader. IBM utnytter dette selv, dels fordi det er nyttig, dels fordi konkurransen krever det.
- Alt og alle blir tilkoblet: Ikke bare mennesker, men enheter: Tagging things (RFID), feeling things (sensorer) things, thinking things (smarte teknologier), shrinking things (nano). RFID kan gjøre kassakøer til historie. Sporing av mat kan også gjøres via RFID. Sensorer gjør at man kan overvåke og oljeinstallasjoner og reparere problemer før de får konsekvenser. Telemedisin gjør at man kan flytte data i stedet for pasienter – spennende teknologi finnes, problemet ligger i å håndtere dataene – "hvor man skal sende dem". I Forsvaret vil man ha sanntids koordinering av våpensystemer og enheter fra flere våpengrener. Miljøkrav kan tilfredstilles ved bruk av sensorer i bygninger og i trafikkkontroll.
- Revolusjon i ny anvendelse: Språkteknologi (IBM jobber bl.a. med universiteter og Norsk Språkråd for å utvikle en "språkbank" – basis teknologi for nye applikasjoner.
- Krav til samhandling i sanntid
- Alt dette vil kreve mye datakraft, som kommer til å leveres som "cloud computing" basert på åpne standarder.
Etter hans foredrag viste vi (for å få litt balanse) denne videoen.
Knut Magne Risvik fra Google snakket om Cloud Computing. Han begynte med å si at i dag har vi satt verdensrekord – det har aldri vært så mange brukere på Internett som i dag….og i morgen slår vi den igjen. I 2007 er det 1,2 mrd brukere på Internett, en halv miliard nettsteder, en milliard PCer og 3,6 mrd. mobiltelefoner. Men det er 5 mrd. mennesker i verden som ikke har tilgang til Internett. Knut var nylig i Kenya, der var det en bonde som hadde dieselgenerator og lot folk lade opp mobiltelefonen sin mot betaling i korn….
Knut Magne snakket om mange spennede prosjekter, deriblant et prosjekt for å legge Internett ut i verdensrommet, ved å ta i bruk alt romskrapet som finnes der ute – sateliiter og annet som ikke lenger brukes, men som fungerer. Prosessorer har blitt 10000 ganger raskere siden 1980, memory 300000, harddisker 4000000, sluttbruker kommunikasjon hastighet 40000.
Cloud computing er rett og slett å ta dine data og dine applikasjoner og legge dem på nett. Lagring, bredbånd, produksjonsutstyr er nå tilgjengelig og billig. Tre lag i denne modellen (eksemplene er fra Google, men det er mange som gjør dette):
- Teknologiplatform: Google bygger store datasentre, kjøling er et problem (strømmen til en vanlig desktop PC koster mer enn PCen etter 3 år), egen teknologi med rackede hovedkort. Linux datamaskiner med hjemmelaget nettverk.
- SaaS: OpenSocial bruker JS/HTML, standard grensesnitt.
- Applikasjonslag: Google Gadgets er mange tusen ulike små applikasjoner, plasseres på nettsteder rundt omkring. Distribueres gjerne viralt (Facebook har et problem her). Modellene er åpen, tillater mashups, kan hackes (på den gode måten) og disaggregerer web – resultater er at web blir programmerbar, noe som kanskje er den viktigste egenskapen Web 2.0.
Disaggregering er tingen: iGoogle Gadgets gjør det samme for applikasjoner som RSS gjør for informasjon.
Og så viste vi denne videoen….
Knut Morten Åsrud fra Microsoft Norge snakket om SaaS – Software as a Service – og hvor Microsoft investerer i fremtiden. Han begynte med å si at Web er viktig og toneangivende, men det er ikke alt. Jobb- og privatbruk av informasjon smelter sammen, nye dingser kan brukes til mye mer enn underholdning, men det vil fortsatt være servere og annen teknologi i mer tradisjonelle strukturer. Microsoft må være overalt i dette bildet. Infrastruktur kommer imidlertid å bli flyttet fra et hardwarebegrep over til et programvare- og tjenestebegrep, som du har tilgang til fra mange kilder, både bedriftsinternt og fra nettet. Det er opplevelsen for brukerne som kommer til å spille den viktigste rollen, kunder og brukere kommer til å forlange at ting fungerer og er enkelt å bruke. Man vil få nye typer utviklingsverktøy, som demokratiserer utviklingen av ny teknologi og deling av informasjon. Forretningsmodellen til tradisjonelle leverandører, man vil få mange flere, fra lisensmodeller via annonsefinansiering til forbruksbasert prising.
Utviklingen mot SaaS går gradvis. Idag snakker vi om SOA, som handler om å sette sammen komponenter fra mange kilder og tillate sammenknyting. SaaS er en ren leveransemodell, levering av funksjonalitet over nettet. Til slutt har man Web 2.0-begrepet, som er mer orientert mot opplevelsen og forretningsmodellen. Det interessante her blir den nye valgfriheten man får, drevet av nye grensesnitt basert på skjermbevegelser, talegjenkjenning, og søketeknologi. Søk er viktig på mange flere områder enn vi hittil har tenkt på. Dette er grunnen til at Microsoft kjøper FAST – ikke for å konkurrere med Google, men for å tilby søketeknologi rett inn i bedriftens infrastruktur. Man får et spekter fra store globale søketjenester til ting du ikke engang vil se, men som er en viktig del av interne systemer.
Så vi vil få et spekter av tjenester – et eksempel på det er BP, som har laget en "enterprise mashup" for å hjelpe oljeplatformer i Mexico-gulfen bedømme risikoen for orkaner. Et enda enklere eksempel er Windows Update, som brukes av en tredjedel av alle PCer i verden. Et annet krav er tilgang til informasjon fra mange platformer, gjerne samtidig. Leveransemodeller endres mot beta-versjoner og gradvis utvikling-levering.
Microsoft investerer i videreutvikling av Windows, som kommer til å bli mer Live-rettet og mer en platform for annonsering – Microsoft følger Google i så måte. Man vil kunne velge om man vil ha programvaren på betalingsbasis eller annonsefinansiert, for eksempel. Andre teknologitilbud vil bli abonnementsorientert.
Og så viste vi denne videoen….
Håkon Wium Lie fra Opera Software begynte med den gangen han kom over en datamaskin, i 1980, da han fikk låne en Apple II på Østfold Distriktshøyskole og skrev alle programmene sine selv. Over tid har han lært at programvare kan være greit å kjøpe uten å lage det selv – men på lengre sikt blir programvare borte. Viste en skjerm med ting folk bruker PCen til, mesteparten av dette kjøres på web – tradisjonell programvare blir på lang sikt uinteressant. Vi kommer til å ha mindre av den (med oss), og vi vil ikke like å betale for den. Dette er et problem for tradisjonelle leverandører – Microsoft, naturligvis, men også Opera, som er klientbasert.
Opera er et etproduktselskap som leverer på mange platformer, også på Wii som begynner å bli en viktig platform for sosial surfing. Opera Mini er spennende: Kjøres på mobiltelefoner, og fordeler prosesseringen mellom klienten og en haug maskiner i kjelleren i Waldemar Thranes gate (se denne digi-reportasjen.) Serverne formatterer informasjonen (reduserer den med ca. 90%) og gjør at man ikke trenger så kraftig prosessor i telefonen. Brukes over hele verden.
Verden vil gå mot en type maskin som har vært produsert, nemlig Psion Series 7 – enkle maskiner som starter automatisk og henter mesteparten av funksjonaliteten fra webben. Dette er også filosofien bak OLPC-prosjektet. Her bruker man ikke en desktop-metafor, men tenker på datamaskinen som et leketøy for læring. Maskinen viser f.eks. hvem som er i nærheten.
Alle digitale data og applikasjoner vil ligge på webben. Åpne formater blir standardisert og lovfestet: Offentlig informasjon skal primært gjøres tilgjengelig på HTML, PDF skal brukes for situasjoner når man trenger å bevare et dokuments utseende, og ODF der ting skal være redigerbart. Formatet er viktig – Håkon mener OGG bør velges fordi det er støttet av store aktører som Wikipedia og dessuten er så patentfritt som bare mulig. Alle mediatyper må og vil støttes på web. Men den vil infiltreres av lukkede standarder. Opera mener at åpne standarder er den eneste veien å gå – Norge er ikke stort nok til å kunne utvikle none lukkede standarder med suksess. Vi tester masse, men problemet er Microsoft, som må presses til å støtte åpne standarder, og som krever at man bruker deres standarder og jobber med EU-kommisjonen om dette.
Og så viste vi denne videoen…. (eller, rettere sagt, vi skulle vise den om ikke teknologien hadde sltt seg vrang akkurat da.)
Per Hove fra Oracle Norge startet med tittelen 170 "230 milliarder til nye trender". Oracle var et teknologiselskap inntil for 3 år siden, med 40000 ansatte, og nå er de 80000, primært gjennom oppkjøp. Oracle henvender seg utelukkende til bedriftsmarkedet. Mye av det man oppfatter som trender er ikke det, men svar på trender. Trender er ting som endringer i adferd (våre barn oppfører seg anderledes enn oss) og globalisering (ikke bli økonomidirektør, det er en utdøende rase).
Kundene spør ikke lenger om konsolidering, men om å øke sin endringsevne. Toppledere sier at IT er viktig og at IT er et hinder for endring. IT-direktører er nå fokusert på prosesstøtte heller enn teknologi. Endringer blir nå en konstant man må leve med hele tiden. Fire ting som blir viktige:
- IT-arkitekturen må kunne adressere endring
Dette har man holdt på med lenge, løsningene har variert over tid, fra best-of-breed, deretter ERP/CRM-suiter, deretter kombinerte suiter (SOA), deretter business services. Softwareleverandører har investert mye i mellomvare (Oracle (Fusion), IBM (Websphere), SAP (Netweaver) og Microsoft (.net). Markedet kommer til å tvinge frem konvergens på dette området. Oracle har kjøpt 52 selskaper de siste tre årene, fokusert på middleware, telecom/utility, bank/finans, og retail. - Forretningsbehov og IT må kobles tettere
Nye verktøy kommer, og de kommer standardisert, som ARIS. Muligheten til å modellere forretningsprosesser er mye større, man lager "blueprint repositories" som ligger mellom forretningsprosessmodell og teknologi. - Ny organisering av IT-prosjekter
De fleste IT-funksjoner organiserer prosjekter som enkeltprosjketer innenfor hvert fagområde. Vi anbefaler at man organiserer seg rundt prosesser i stedet, med prosjekter på tvers. Budsjetter vil flyttes fra fagområder til prosess, prosessene vil være premissgivere for endringer, etc. - Kontroll over informasjon
I en SOA-verden blir de vanskeligere å vite hvor dataene skal være, hvem som skal ha ansvar og kontroll. MDM (Master Data Management) blir et svært viktig fagområde, men er relativt umodent. Mange har sett på dette på kundedata og kanskje også produkt, men dette kommer mer og mer – og hvis man ikke har god kontroll på master-data kan man lage seg et kjempeproblem.
Oracle gjør dette ved å ta ansvaret (for noen bransjer) for integreringen av all den funksjonaliteten man vil knytte sammen. Hittil har det virket – man har beholdt kundene. Dette er en strategi som virker, også i stor skala.
Og så viste vi denne videoen….
Morsomt Vampus-intervju…
iNorden intervjuer Vampus, som utviser sin vanlige slagferdighet. Og jeg takker for anbefalingen!
Hørbart i business class
The Economist har laget en serie podcasts om praktiske reisetips og forretningsskikk i endel byer rundt i verden. Såvidt jeg kan bedømme (etter å ha hørt på Shanghai og Sydney) er rådene konkrete og riktige. Anbefalt for nedlasting på mobil eller iPod hvis man vil høre noe mer matnyttig enn det flyselskapene har å tilby.
(Og nei, heller ikke dette får du i DAB….)
DAB er dødt
Kringkastingssjef hand Tore Bjerkaas vil skru av FM-sendingene, men Giske holder på at minst halvparten av befolkningen må ha tilgang på en DAB-radio før dette blir aktuelt. Med smått og stort ble det solgt 2 millioner FM-radioer i fjor (dette tallet inkluderer mobiler) og 61000 DAB-radioer.
Giske er politiker og vant til å forholde seg til stemmetall, og her har han for en gangs skyld helt rett. I en verden med konkurranse om teknologiplatformer er det kundene som bestemmer hvordan de vil motta sine nyheter og sin underholdning. NRK er bare en av mange leverandører, og kan ikke diktere platform. DAB er en teknologi med fremtiden bak seg – og NRK bør glemme den (en av mange lovende teknologier som ble forbigått av andre, mer fleksible løsninger) og heller satse på platformnøytral kringkasting, først og fremst gjennom podcasting, streaming og radiokanaler levert over mobiltelefonnett og Wi-Fi.
Jeg kan ikke fri meg for at det ligger en generasjonsskifteproblematikk her. Dagens unge konsumerer sin underholdning og får sine nyheter utenom TV og radio. Skal NRK være relevante i fremtiden, må man forsøke å være noe andre ikke er (at frokost-TV legges ned, er i så måte et sunnetstegn). Selv har vi fibernett hjemme og kan få radiokanalene gjennom fibernettet eller gjennom diverser FM-radioer rundt omkring i huset. Vi trenger en DAB-radio omtrent like mye som vi trenger en grammofonspiller.
Derimot kan jeg godt tenke meg en Youtube-lignende løsning fra NRK som gjør at jeg kan høre programmer direkte over Internett, i sanntid eller lagret, og dessuten blogge om programmene direkte. Den yngre generasjon kan tenke seg å ha ting integrert (i fullversjon og med skikkelig lyd) på Facebook eller Nettby eller Ezmo eller hva nå dagens medium heter. Og mens vi er igang, hvorfor er det ikke mulig å søke på alle NRKs programmer via vanlige søkemotorer.
En ting til: NRK har 50 år med egenprodusert arkivmateriale. Hvorfor i all verden er ikke det lagt ut åpent på nettet forlengst, til glede for historielærere, forskere, seere og hvem som helst ellers?
Beklager. DAB har DABbet av til et nivå hvor det er dødt alle andre steder enn i NRKs styrerom. NRK bør komme seg ut av det – og sin platformintegrerte tankegang – så fort som mulig. Det eneste resultatet av å presse DAB gjennom er at vi ender opp med en teknologiplatform ingen andre har, samt at medieregulerende instanser i Norge mister sin troverdighet. Noe Giske ikke ønsker og tydeligvis skjønner.
nrk.no er NRKs fremtid. Enkelt og greit.
Her er forøvrig et av NRKs mest sette program (som ville ha mange millioner seere hvis NRK gadd å lage en engelskspråklig versjon), greit tilgjengelig i bloggbart format på Youtube. Skrevet av Knut Nærum. Om den er inspirert av DAB, vites ikke:
Nyhetsprodusenten som metadatakonstruktør
Den alltid lesbare Tim O’Reilly (der har vi en forlegger som forstår hvordan verden kommer til å se ut) har en glimrende refleksjon rundt nyhetsleverandørers fremtidige rolle, basert på et intervju med Devin Wenig, Reuters’ nye sjef.
Virkelig tingen for Grünerløkka…
(Via Jurvetson.)
På tide å komme ut av serverrommet igjen
IBM er, ifølge The Register, i gang med å lage et sentralisert (i hvert fall virtuelt) alternativ til redundante billig-servere (LAMP-arkitektur), som er den rådende måten å levere store web-tjenester (som Google) på. Det er litt pussig med disse stormaskinene – man tror de er utkonkurrert, og så gjøres det en omdreining til, og dermed viser det seg at de kan komme tilbake igjen. Omtrent som harddisker og statiske minnebrikker – harddisken er et gammeldags produkt som burde være borte forlengst, men hver gang det ser ut som en grense er nådd, finner man på noe nytt igjen. IBMs prosjekt heter forøvrig Kittyhawk, som alle med bakgrunn i teknologihistorie vet er stedet der Orville og Wilbur Wright hadde sin berømte første flytur.
Som kommentatorene i Slashdot ganske riktig sier – IBM stormaskiner er fantastisk pålitelige, og ligger bak svært mange eksisterende systemer idag. Det denne meldingen først og fremst betyr, er at LAMP-arkitekturen ikke blir en dyd av nødvendighet for flyselskaper, finansinstitusjoner og andre som trenger skikkelig kraft (en kunde jeg snakket med engang trengte 256 terabyte internhukommelse knyttet til en prosessor, og klaget over at han ikke kunne få det fra sin leverandør). Dette er først og fremst gode nyheter for sentraliserte transaksjonsorienterte systemer – den kjedelige delen av datamaskinverdenen, der tusenvis av kjedelige stormaskiner kjører millioner av kjedelige programmer som genererer milliarder av ikke fullt så kjedelige dollar….
På inngangsporten skal man kjennes…
Fomler litt med en ny hjemmeside. Kommentarer?
(eksperimenterer med drop-down menyer på mouseover, bruker Walter Zorn’s Tooltip bibliotek. Fungerer ikke skikkelig ennå. Tips om andre måter å gjøre dette på mottas med takk….)
(Ja, gul er en fryktelig font-farge. Men hva skal jeg bruke når jeg ikke kan bruke hvitt (i tilfelle bildet ikke kommer opp, og man ender opp med hvit bakgrunn.)
Hvorfor gjøre det vanskeligere….
Kul video fra Field Music:
(Via Common Craft)
IT-trender 2008-2013
Neste mandag skal jeg, sammen med kollega Ragnvald Sannes, guide dette celebre selskapet gjennom et heldags seminar på Software 2008.
Jeg ser frem til dette med forventning – og hva trender gjelder, så peker både teknologi og forretningsutvikling i retning av, tja, hva med "co-location, consumerization, collaboration and (non)categorization" – at IT-jobber flyttes dit de kan gjøres, at klientene blir personlige, at samarbeidsteknologien overtar for rapporteringsmaskinene, og at søk overtar for kategorisering. Hvordan dette slår ut i de enkelte selskapers strategier skal Ragnvald og jeg overlate til de enkelte foredragsholderne å fortelle.
MEN – Ragnvalds jobb her er å være programleder. Min jobb er å stille uforskammede spørsmål. Og derfor ber jeg om hjelp fra dere der ute – uten å garantere noe som helst: Hva slags utfordringer bør jeg gi foredragsholderne?
Google for mobil
Robert Scoble har skjønt hva Google vs. Microhoo handler om. Eller i alle fall hvorfor Google forsøker å forsinke prosessen.
Eller, som jeg skulle sagt det selv….
A propos universitetsdebatten
Stjernø-utvalget har definert et universitet som en institusjon med mer enn 5.000 studenter og minst et doktorgradsstudium. Dermed er en rekke høyskoler, BI inkludert, nærmest automatisk for universiteter å regne.
Jeg vet ikke, jeg. For meg er et universitet vanskelig å definere ut fra rent ytre kriterier. Amerikanske akademikere har litt vanskelig for å definere UiO som et universitet, siden de er tynne på business og deler av teknologien. Og BI er ikke noe universitet siden vi mangler, ja, alt annet enn det som finnes på en business school. Uten at det er noe galt i det – hva i all verden er poenget med å være et universitet?
Jeg kjenner en person som driver med utdanning av lærere, en jobb han er flink til. Han har skrevet artikler om dette. Men nå er hans arbeidsplass blitt et universitet, og dermed må han ta en doktorgrad for å beholde jobben. En grad han ikke ønsker, ikke (etter eget utsagn) er særlig skikket til å jobbe gjennom, og som tar tid og oppmerksomhet vekk fra det han vil og kan drive med.
I Robert M. Pirsigs Zen and the art of motorcycle maintenance (1974), en bok mange burde lese, finner vi denne passusen, hvor hovedpersonen Phaedrus beskriver universitetet som "fornuftens kirke" (p. 143ff.):
The real University […] has no specific location. It owns no property, pays no salaries and receives no material dues. The real University is a state of mind. It is that great heritage of rational thought that has been brought down to us through the centuries and which does not exist at any specific location. it’s a state of mind which is regenerated throughout the centuries by a body of people who traditionally carry te title of professor, but even that title is not part of the real University. The real University is nothing less than the continuing body of reason itself.
In addition to this state of mind, "reason," there’s a legal entity which is unfotunately called by the same name but which is quite another thing. this is a nonprofit corporation, a branch of the state with a specific address. it owns property, is capable of paying salaries, of receiving money and of responding to legislative pressures in the process.
But this second university, the legal corporation, cannot teach, does not generate new knowledge or evaluate ideas. It is not the real University at all. It is just a church building, the setting , the location at which conditions have been made favorable for the real church to exist.
Denne beskrivelsen er, som boken sier, viktig og riktig fordi den ikke skiller mellom ulike typer fag, ei heller mellom faglige, administrative og studenter. Hensikten med den andre typen universitet er å skape det første. Antallet studenter og doktorgradsprogrammer har lite med det første universitetet å gjøre. Det er også fullt mulig å være en del av det første universitetet uten å være definert som et universitet (min venn lærerutdanneren hører i hvert fall til der.)
Etter Stjernø-utvalget vil vi ha mange universiteter. Men vil vi ha et Universitet?
Det vi helt sikkert vil få, er en amerikanisering, hvor folk ikke bare spør om du er universitetsutdannet, men hvilket universitet du kommer fra. For å sitere en annen av mine favorittbøker, Paul Fussells Class (1983, p. 133ff.):
In A Nation of Strangers [Vance Packard] writes cheerfully, "In 1940 about 13 percent of college-age young people actually went to college; by 1970, the it was about 43 percent." But no. It was still about 13 percent, the other 30 percent attending things merely denominated colleges. These poor kids and their parents were performing the perpetual American quest not for intellect but for respectability and status. […]
[…] I know a woman who graduated with a well-above-average record from an intellectually undemanding university only to be brutally taxed with "ignorance" by her colleagues when she began working in a vigorously competitive context in New York. She had the temerity – and bully for her, I say – to write the university president complaining bitterly, and quite effectively, about the way she’d been had.
Jeg tipper det tar ca. 5 år etter at vi har fått 8 universiteter til vi ser den første offisielle rankingen….
Obama som Mac, Clinton som PC
Morsom analyse av barackobama.com vs. hillaryclinton.com: Obama er en Mac, Clinton en PC.
Det blir en spennede Super Tuesday. Og denne videoen sier jo litt om den entusiasmen Obama har klart å skape:
For ikke å snakke om hva den sier om interaktiv valgkamp, egenproduksjon av materiale, og den sterke følelsen av et generasjonsskifte som finnes i USA. På den annen side, som sagt: Det er langt flere PCer en Mac’er derute – og den største delen av USAs befolkning er temmelig konservativ. Skal Obama vinne dette, må ha mobilisere nye grupper som ikke tidligere har stemt eller deltatt i debatten. Det kan gå, men det kommer til å bli mye vanskeligere enn man kan få inntrykk av fra nettet.
Den daglige blogg
Dermed er januar over, og jeg har hittil klart å skrive et innlegg hver dag – og av og til flere. Noen ganger med egen tekst, noen ganger mest pekere til andre sider. Erfaringer?
Det tar tid, i alle fall. Selve skrivingen går greit nok, men det skal pusses og vaskes litt og man skal godkjenne kommentarer og slette spam. Mest tid går allikevel med til å tenke på hva man skal skrive. Jeg begynner å forstå hvordan journalister har det. På den annen side får man flere lesere og kommentarer når man produserer regelmessig, og det er jo svært hyggelig.
Man får et annet forhold til bloggen sin om man skriver hver dag. Skal tidsbruken forsvares, må man gjøre som Brad Delong og bruke bloggen i jobben, noe jeg skal begynne med i min engelske blogg. Og muligens her også. Mange av mine kolleger misliker intenst å legge noe ut til publisering før det er helt ferdig, men jeg begynner å venne meg til det motsatte – legg det ut først, få kommentarer og ideer, og fortsett derfra. Kanskje man skulle skrive en bok gjennom en blogg?
Ettersom jeg deltar i mange ulike forsknings- og undervisningssituasjoner, blir det mange ulike verktøy å forholde seg til (hvert prosjekt sin Wiki, ser det ut til.) Da blir det fristende å bruke bloggen som personlig kladdebok, og begynne å tenke på løsninger hvor hvert tekstelement man skriver blir plassert inn i andre sammenhenger (forskningssenter, avis, undervisningssider) ut fra tags. Over tid vil hensyn til egen produktivitet drive utviklingen i retning av personlige produktivititetsapplikasjoner koblet mot effektiv publisering og interaksjon, uten at alle er på samme platform. Google’s Social Graph API, for eksempel, som inviterer til en sammekobling av alle små og store bebodde øyer der ute i Internett-havet, er et av flere verktøy som trengs for å kunne orkestrere en produktiv, livlig og altomfattende sosial kunnskapsproduksjon.
Og dermed har jeg skrevet dagens innlegg, mens snøen laver ned der ute. Fortsatt god søndag – jeg skal ut og kjøre snefreser….
Nett vs. papir – video tilgjengelig
Videoene fra møtet om nett- og papirmedier i Polyteknisk Forening 28. januar er nå tilgjengelige, i tre formater: WMV (Windows Media File), 3GP (for mobiltelefon), og (anbefales) Google Video (for streaming og noe raskere nedlasting):
- Hele seansen, 1 time 41 minutter (WMV, 3GP, Google video)
- Deler:
- Velkommen, 2.5 minutter (WMV, 3GP, Google video)
- Espen Andersen, ca. 8 minutter (WMV, 3GP, Google video)
- Torry Pedersen, ca. 8 minutter (WMV, 3GP, Google video)
- Eirik Solheim, 13,5 minutter (WMV, 3GP, Google video)
- Petter Merok, 12 minutter (WMV, 3GP, Google video)
- Eirik Newth, ca. 13 minutter (WMV, 3GP, Google video)
- Kommentarer fra panelet, 12 minutter (WMV, 3GP, Google video)
- Spørsmål fra salen, 31.5 minutter (WMV, 3GP, Google video)
Stor takk til Eskil Goldeng som steppet inn med et lite DVHD-kamera, noe som i seg selv demonstrerer hvor lite det nå skal til for å lage egne medieprodukter – og siden det var nok en kameramann til stede (med mer profesjonelt utstyr) spørs det om det ikke kommer flere versjoner.
Slik kan man jo også behandle sårt tiltrengt kompetanse
Dette er så idiotisk at det nesten ikke er mulig å gjøre annet enn å peke på det.
Oppdatering: Håkon viser til en kronerulling i kommentarene, herved linket. Særlig det faktum at hun ikke har kunnet motta lønn i to år og kommer til å bli utestengt fra hele Schengen virker helt uforståelig. Det burde holde lenge med at NTNU går god for henne – særlig ettersom man snakker om å desentralisere vurdering av arbeidstillatelser direkte til arbeidsgivere i alle fall.
Men hadde jeg vært henne, hadde jeg tatt i mot tilbudet fra University of Calgary.
Yahooooo!!!!
Microsoft legger inn et bud på $44.6 milliarder for Yahoo.
Men jeg har litt vanskeligheter for å se hvordan denne skal komme seg forbi myndighetene….
PFIT-møte utsatt!
PFIT-møtet den 7. februar om norsk mediepolitikk er utsatt inntil videre.
Dessverre. Men vi kommer sterkere igjen til høsten.
Dagens fransk-leksjon
Dette er vinen for meg. Og dessuten lærer man hva ordet "telechargé" betyr….
Tversover 