A propos universitetsdebatten

Stjernø-utvalget har definert et universitet som en institusjon med mer enn 5.000 studenter og minst et doktorgradsstudium. Dermed er en rekke høyskoler, BI inkludert, nærmest automatisk for universiteter å regne.

Jeg vet ikke, jeg. For meg er et universitet vanskelig å definere ut fra rent ytre kriterier. Amerikanske akademikere har litt vanskelig for å definere UiO som et universitet, siden de er tynne på business og deler av teknologien. Og BI er ikke noe universitet siden vi mangler, ja, alt annet enn det som finnes på en business school. Uten at det er noe galt i det – hva i all verden er poenget med å være et universitet?

Jeg kjenner en person som driver med utdanning av lærere, en jobb han er flink til. Han har skrevet artikler om dette. Men nå er hans arbeidsplass blitt et universitet, og dermed må han ta en doktorgrad for å beholde jobben. En grad han ikke ønsker, ikke (etter eget utsagn) er særlig skikket til å jobbe gjennom, og som tar tid og oppmerksomhet vekk fra det han vil og kan drive med.

I Robert M. Pirsigs Zen and the art of motorcycle maintenance (1974), en bok mange burde lese, finner vi denne passusen, hvor hovedpersonen Phaedrus beskriver universitetet som "fornuftens kirke" (p. 143ff.):

The real University […] has no specific location. It owns no property, pays no salaries and receives no material dues. The real University is a state of mind. It is that great heritage of rational thought that has been brought down to us through the centuries and which does not exist at any specific location. it’s a state of mind which is regenerated throughout the centuries by a body of people who traditionally carry te title of professor, but even that title is not part of the real University. The real University is nothing less than the continuing body of reason itself.
    In addition to this state of mind, "reason," there’s a legal entity which is unfotunately called by the same name but which is quite another thing. this is a nonprofit corporation, a branch of the state with a specific address. it owns property, is capable of paying salaries, of receiving money and of responding to legislative pressures in the process.
    But this second university, the legal corporation, cannot teach, does not generate new knowledge or evaluate ideas. It is not the real University at all. It is just a church building, the setting , the location at which conditions have been made favorable for the real church to exist.

Denne beskrivelsen er, som boken sier, viktig og riktig fordi den ikke skiller mellom ulike typer fag, ei heller mellom faglige, administrative og studenter. Hensikten med den andre typen universitet er å skape det første. Antallet studenter og doktorgradsprogrammer har lite med det første universitetet å gjøre. Det er også fullt mulig å være en del av det første universitetet uten å være definert som et universitet (min venn lærerutdanneren hører i hvert fall til der.)

Etter Stjernø-utvalget vil vi ha mange universiteter. Men vil vi ha et Universitet?

Det vi helt sikkert vil få, er en amerikanisering, hvor folk ikke bare spør om du er universitetsutdannet, men hvilket universitet du kommer fra. For å sitere en annen av mine favorittbøker, Paul Fussells Class (1983, p. 133ff.):

In A Nation of Strangers [Vance Packard] writes cheerfully, "In 1940 about 13 percent of college-age young people actually went to college; by 1970, the it was about 43 percent." But no. It was still about 13 percent, the other 30 percent attending things merely denominated colleges. These poor kids and their parents were performing the perpetual American quest not for intellect but for respectability and status. […]
    […] I know a woman who graduated with a well-above-average record from an intellectually undemanding university only to be brutally taxed with "ignorance" by her colleagues when she began working in a vigorously competitive context in New York. She had the temerity – and bully for her, I say – to write the university president complaining bitterly, and quite effectively, about the way she’d been had.

Jeg tipper det tar ca. 5 år etter at vi har fått 8 universiteter til vi ser den første offisielle rankingen….

One thought on “A propos universitetsdebatten

  1. Jeg har selv undervist (bare i engasjement) på høgskolenivå, og fikk høre fra mange av mine elever at de gjerne skulle hatt meg i mange flere fag istedenfor de «faste» lærerene der. Og det kunne jeg godt tenkt meg, hadde det ikke vært for at jeg verken hadde høy nok utdanning eller nok pedagogikk til å praktisere som lærer i fast stilling.
    Det offentlige ansetter etter papirer, ikke personlig egnethet dessverre…

Kommentarer er stengt.