Dermed er januar over, og jeg har hittil klart å skrive et innlegg hver dag – og av og til flere. Noen ganger med egen tekst, noen ganger mest pekere til andre sider. Erfaringer?

Det tar tid, i alle fall. Selve skrivingen går greit nok, men det skal pusses og vaskes litt og man skal godkjenne kommentarer og slette spam. Mest tid går allikevel med til å tenke på hva man skal skrive. Jeg begynner å forstå hvordan journalister har det. På den annen side får man flere lesere og kommentarer når man produserer regelmessig, og det er jo svært hyggelig.

Man får et annet forhold til bloggen sin om man skriver hver dag. Skal tidsbruken forsvares, må man gjøre som Brad Delong og bruke bloggen i jobben, noe jeg skal begynne med i min engelske blogg. Og muligens her også. Mange av mine kolleger misliker intenst å legge noe ut til publisering før det er helt ferdig, men jeg begynner å venne meg til det motsatte – legg det ut først, få kommentarer og ideer, og fortsett derfra. Kanskje man skulle skrive en bok gjennom en blogg?

Ettersom jeg deltar i mange ulike forsknings- og undervisningssituasjoner, blir det mange ulike verktøy å forholde seg til (hvert prosjekt sin Wiki, ser det ut til.) Da blir det fristende å bruke bloggen som personlig kladdebok, og begynne å tenke på løsninger hvor hvert tekstelement man skriver blir plassert inn i andre sammenhenger (forskningssenter, avis, undervisningssider) ut fra tags. Over tid vil hensyn til egen produktivitet drive utviklingen i retning av personlige produktivititetsapplikasjoner koblet mot effektiv publisering og interaksjon, uten at alle er på samme platform. Google’s Social Graph API, for eksempel, som inviterer til en sammekobling av alle små og store bebodde øyer der ute i Internett-havet, er et av flere verktøy som trengs for å kunne orkestrere en produktiv, livlig og altomfattende sosial kunnskapsproduksjon.

Og dermed har jeg skrevet dagens innlegg, mens snøen laver ned der ute. Fortsatt god søndag – jeg skal ut og kjøre snefreser….