…var opprinnelig tittelen på denne artikkelen om IT-bransjen i India, som jeg nettopp fikk inn i digi.no. Anders Brenna, redaksjonssjef i digi.no, hadde nemlig lest mitt innlegg om at artikler i norske aviser ikke er lange nok, og tilbød meg å skrive så langt jeg ville (men fortsatt kortfattet.)

For mange nordmenn er fremdeles India elefanter, tuk-tuks, og stråhytter. Bildet nedenfor, som viser Microsofts hovedkvarter i Hyderabad, med noen av mine studenter fra Indian School of Business i forgrunnen, samt dette blogginnlegget om Infosys campus i Hyderabad, vil kanskje gjøre noe for å rette opp inntrykket. Dette er ikke et u-land som trenger hjelp, men en investerings- og nyutviklingsmulighet. Av formidable dimensjoner.

Dette er min femte tur til Kina, så jeg begynner å bli mer komfortabel med landet og litt mer kunnskapsrik hva gjelder priser, avstander, matretter og etikkette. Noen refleksjoner:

• I dag er det "Lærernes dag" i Kina, så jeg fikk blomster av studentene. I går ble jeg kjørt hjem av en av studentene. Trafikken i Beijing er verre enn de fleste andre steder, og i et meget tettpakket kryss tilbød jeg meg å hoppe ut og gå resten av veien – det var bare 5 minutter – så han ikke skulle behøve å ta en tidkrevende omvei. Men (gjennom tolk) repliserte han at han var svært opptatt av at lærere skulle vises respekt, så derfor ville han kjøre meg helt til døren. Min "co-teacher" fortalte at han hadde fått mer enn 10 SMS’er fra sine studenter i Shanghai som gratulerte ham med "Teacher’s Day". Dette er noe vi godt kan innføre i Norge, synes nå jeg….
• Kineserne kan dette med å sykle. I stedet for å pese avgårde til jobben med Spandex og hjelm og masse gir, sitter de oppreist i vanlige klær og tråkker langsomt og sivilisert og med dødsforakt mellom biler og motorsykler. Det hjelper med tradisjoner og at Beijing er paddeflat, men allikevel skulle jeg gjerne sett flere syklister med dress og tradisjon i Norge. Mulig at regnvær og sneslaps setter en naturlig stopper, men allikevel – sykling er transport, ikke trening.
• Sjømat er bra og billig i Beijing, trass i distansen fra havet. Markedsøkonomien virker.
• Det er betydelig lettere å prute når man har vært her noen ganger – det virker som om selgerne ser det – og dessuten er det smart å handle kjapt like før stengetid, for da kommer de sanne prisene ut. Effektivt.
• Kinesisk kaffe er ikke verd prisen. Ikke noen pris, faktisk. Her nede drikker jeg kaffe med sukker for å få den ned. Huff.
• Luften i Beijing er bedre enn på lenge, man får ikke lenger instant-hodepine idet man kommer av flyet. Det betyr ikke at den er bra (solen går ned i en gul dis) men byen er levelig.
• Kinesisk TV handler stort sett om politiske ledere som har holdt taler eller møter, hvor man bestemmer seg for å gjøre noe med viktige saker. Akkurat hva man skal gjøre er litt uklart. Forskjellen til norsk TV er at her mangler man masete programledere og politikerne får lov til å snakke lenge, men informasjonsinnholdet er omtrent det samme.