ND som Norges Google

ND Masthead

En hyggelig sideeffekt av å være foredragsholder er at man får møte mange spennende mennesker (og av og til danse med dem). I forigårs hadde jeg en opplevelse utenom det vanlige: Jeg fikk jobben med å forklare, på NDs 40-års-jubileum, hvorfor Norsk Data gikk nedenom. ND, som i 1987 hadde 5000 ansatte og var nummer to eller tre på Oslo Børs, gikk ut som et lys da nittitallet begynte, restene ble solgt til Siemens-Nixdorf, men mange små og store datafirma i Norge og utlandet har aner i Norsk Data.

Jeg hadde litt ærefrykt da jeg skulle i gang – de andre foredragsholderne var Lars Monrad-Krohn, en av stifterne av ND og senere stifter av Mycron og Tiki-Data, Rolf Skår, adm.dir. i ND i oppgangen og begynnelsen på nedgangen, og Terje Mikalsen, NDs meget sterkt involverte hovedinvestor.

Rolf Skår (dette var det andre foredraget han holdt siden han gikk av for 22 år siden) sa noe jeg syntes var spesielt interessant: Han fremhevet NDs fokus på selvdrevne grupper og sterke kultur for å ta initiativ rundt utvikling. Kulturen var på mange måter tilsvarende det Apple har vært kjent for og Google er den fremste eksponenten for nå: Voldsom fokus på produktkvalitet og innovasjon. Vanskelighetene for et slikt firma oppstår når man får en utfordring der organisasjonens kultur og verdier – ikke dens arbeidsrutiner, kunnskaper eller teknologi, de kan endres – ikke passer til markedet lenger. De faktorer som hadde gjort ND til en slik fabelaktig suksess virket mot sin hensikt når markedet etterspurte billigere, ikke bedre, datamaskiner.

Det gjenstår å se hva utfordringen for Google kan bli (kanskje kinesisk sensur?) John Sculley forsøkte å endre Apples kultur, men det gikk ikke (et lite kjent faktum er at Microsoft i en episode gikk inn i Apple med $150m for å redde firmaet), og Steve Jobs kom tilbake og trakk på den sammen kulturen inn i et nytt marked i stedet. Problemet for ND var vel at det ikke var noe nytt marked å gå til der man fikk nok betalt for en proprietær arkitektur og software.

Foredraget mitt gikk greit, syntes jeg selv i alle fall, selv om prosjektoren døde midtveis. Det er deilig med en forsamling som man ikke behøver å forklare alle teknologibegrepene for. Og jeg fikk lagt inn en liten reklame for Nøgne Ø, et firma som ikke står tilbake for ND, Apple eller Google når det gjelder fokus på produktkvalitet og innovasjon.

Oppdatering I: Nøgne Øs nettsted er stengt av myndighetene, her er informasjon fra norsk Wikipedia.

Oppdatering II: Bilder fra seansen her.

5 thoughts on “ND som Norges Google

  1. Han fremhevet NDs fokus på selvdrevne grupper og sterke kultur for å ta initiativ rundt utvikling.
    Det er interessant å lese og høre de forskjellige framstillingene av hva som var bra og hva som gikk galt. En liten detalj som ikke kommer fram i det du framhever er at ND, eller NDs ledelse, hadde mer fokus på teknologi enn løsninger. Det ble også dyrket en NIH-kultur som nok kan slå i begge retninger.
    Utsagnet i sitatblokken minner meg jo også om det uttalte credo til den siste direktøren jeg arbeidet for i NDs utviklingsavdeling: Hold retning, hold trit, hold kæft!
    Nå vel, det var moro å jobbe i ND, og det er fremdeles moro å minnes den tiden jeg jobbet i ND.

  2. Hvorfor ND gikk nedenom og hjem? Et minne melder seg: På slutten av 80-tallet satt jeg på et stort kulturhistorisk museum med en bevilgning fra NAVF til innkjøp av PC’er som skulle kunne takle samisk tegnsett. I et helt år ringte jeg land og strand rundt til alle mulige leverandører av programvare og maskinvare. Mange, f.eks. IBM, engasjerte seg og viste positiv interesse, men kunne til syvende og sist ikke levere. Det negative unntaket var nettopp Norsk Data. Jeg skal aldri glemme den utrolig arrogante responsen jeg fikk da jeg hadde forklart vårt behov. «Vi befatter oss ikke med PC’er. Vi arbeider kun med stormaskiner.» Så ble røret slengt på. – Resten av historien kjenner dere. Kan det være noe her?
    Samisk tegnsett? Ble løst meget elegant for Macintosh, mange år før det ble standardisert i Windows-verdenen. Så siden 1989 til dags dato har jeg for min del kun brukt Mac.

  3. Ove, du har helt rett: NDs fokus på sine kunder (som ville ha kraftige minimaskiner og ikke PCer) gjorde at de ikke kunne gå over til å selge PCer (som var dårligere enn minimaskiner, og dessuten hadde mye lavere profitabilitet. Dette kalles en disruptiv teknologi. Jeg har beskrevet dette i en kronikk i Aftenposten (http://www.espen.com/norskblogg/archives/2006/01/disrupsjon.html) og Arild Haraldsen har skrevet om dette på digi.no (http://www.digi.no/php/art.php?id=96555).

Kommentarer er stengt.