Kategoriarkiv: Et land i verden

Biblioteker og kunnskapsstrategier

Postet den av

Har nettopp holdt et foredrag om "En norsk kunnskapsstrategi – og bibliotekenes rolle deri" for Bibliotekslederkonferansen 2008 på Holmenkollen (Her er en PDF-versjon av presentasjonen). Nå sitter jeg og hører på Henrik Syse, som er en meget god foredragsholder, som snakker om kunnskap som kapital – det er ikke om å gjøre å kunne mye, men å kunne de rette tingene.

Interessant fra Syse: Vi har to tidslinjer: "Fremskrittet" og kunnskapen/verdiene. Hans tese er at når "fremskrittet" kommer, så bør det finnes en reserve av "langsom" kunnskap i samfunnet. Hvis ikke dette finnes, bør man ikke forsøke å sette ned hastigheten i fremskrittet, men heller øke evnen til å tenke klokt og tilegne seg kunnskap. Det er en fare for at vi beveger oss over i et P1-samfunn (i motsetning til et P2-samfunn) der alt skal skje kjapt og kortfattet, og det er ikke slik vi bygger kunnskap.

Et problem her i Norge er tankegangen om at ting er "godt nok – det er ikke så farlig om det blir riktig, vi skjønner jo hva som står der."

Det levende leksikon

Postet den av

…er tittelen på en kort kronikk Ulf Larsen og jeg har i Aftenposten idag. (Mitt tittelforslag var "Store Wikpedia eller Lille Norske", men den ble endret. Artikkelen, med alle lenker, gjengis herunder. Noen tilleggskommentarer:

  • Ulf Larsen, min medforfatter, er ivrig skribent på Wikipedia (mer enn 20 000 redigeringer). Han er overstyrmann på Bastø Fosen, en av fergene mellom Moss og Horten. Det er skiftarbeid, og når han har fri skriver han på Wikipedia fordi han har lærelyst og initiativ. Han er meget reflektert rundt denne typen kunnskapsproduksjon og et kjempeeksempel på hva de "glade amatører" kan få til. Lurer på om han slipper til på SNL, gitt….
  • Denne artikkelen har gitt endel oppmerksomhet – jeg har blitt oppringt fra Kulturnytt og Dagsnytt 18 og kommer vel antakelig til å være begge steder. Må passe meg så jeg ikke blir Mr. Wikipedia i Norge – det er jeg ikke.
  • Målet her er kanskje å starte et Wikipedia Academy etter modell av det tyske, som kan holde konferanser og drive opplæring av folk som har lyst til å skrive men ikke helt er inne i hvordan en wiki fungerer.

Oppdatering litt senere: Morsomt å diskutere dette med Petter Henriksen i SNL, som er en hyggelig kar og synes det er topp at noen gidder diskutere leksikon. Han har en interessant publiseringsmodell – som jeg synes egner seg bedre til lærebøker enn til leksikon. Og forresten, digi.no har skrevet litt om dette idag også.

Og med det – her er den lenkede versjonen av artikkelen:

Store Wikipedia eller Lille Norske Leksikon?

Espen Andersen og Ulf Larsen

I disse dager pumpes statlige midler inn i å legge Store Norske Leksikon (SNL) – et papirleksikon som ikke lenger kan tjene penger – på nett. Men SNL er ikke gratis, inntekter skal komme gjennom reklame. Med andre ord: Statlige læremidler skal gi et privat foretak en ny annonsekanal inn mot norske skolebarn. Hvorfor, når det finnes et alternativ som er gratis, vokser i kvalitet og kvantitet, og er den mest brukte kunnskapskilde for tusenvis av skolebarn (og deres foreldre)?

Wikipedia har i dag 180 000 artikler på bokmål/riksmål og 40 000 på nynorsk. Det er internasjonalt, synlig på søkemotorer, uten reklame, og har den riktige organisasjonen: Et velfungerende sosialt nettverk av folk som frivillig skriver kvalitetsartikler, retter stave- og faktafeil, oppdaterer lenker og diskuterer Wikipedias utvikling og kvalitet.

Når ny teknologi sniker seg innpå etablerte firma, blir Gandhis ord sanne: ”Først ignorerer de deg, så ler de av deg, så slåss de med deg. Og så vinner du.” SNLs utspill plasserer dem i nest siste ledd i Gandhi-kjeden.

Informasjonssøkere går ikke til en enkelt kilde, men til en søkemotor (som Google). Disse prioriterer resultater ut fra digitalt innsamlet erfaring – det folk leser, havner høyt opp. Wikipedia har topp Google-score: Skriver du en artikkel, tar det ikke lang tid før den ligger høyt oppe på Google. Google-score kan ikke kjøpes, men må opptjenes ved at andre nettsteder henviser til en.

Wikipedias styrke er nettstedets frivillige: 88 000 registrerte brukere på bokmål/riksmål, 6 000 på nynorsk, med en ”hard kjerne” av om lag 400 svært aktive personer med ulike spesialistroller. De aller fleste redigeringene – 4 000 av dem per døgn – foretas av helt alminnelige mennesker. Ingen av disse har fått et øre i lønn – og de vil ikke ha det heller. I stedet gleder de seg over at artikler de har skrevet blir referert i media, brukt av skoleelever, og diskutert og berømmet på diskusjonssidene.

Wikipedia – og stiftelsen Wikimedia, som driver leksikonet – er mye mer enn den norske biten. Hele leksikonet har 684 millioner besøkende i året, 75 000 kjerneskribenter, over 10 millioner artikler på mer enn 250 språk.

Artikkelen om Fridtjof Nansen finnes på 44 ulike språk – glimrende for flerspråklige skoleelever. Kommer SNL til å ha dette? Wikipedia-artiklene er lengre og mer innholdsrike enn i et tradisjonelt leksikon, de er lenket (til andre Wikipedia-artikler og til eksterne kilder), de har ofte litteraturlister for videre fordypning og de kan trekke på et verdensomspennende kildegrunnlag.

Wikipedias kvalitet er varierende – noen artikler er glimrende, andre inneholder feil eller sære oppfatninger. Men i en oppbyggingsperiode (som Wikipedia er i) vil alltid kvantitet komme først, deretter kvalitet.

Kvalitet er et mangslungent begrep. SNLs artikkel om Leonard Cohen er 251 ord lang, og har ingen lenker. Wikipedias artikkel (om Leonard Norman Cohen) på bokmål/riksmål har 614 ord i brødteksten, liste over samtlige konserter i Norge, liste over hans utgitte plater, sitatliste og annet, totalt 1416 ord. Den er dessuten oppdatert 10 juli i år, man kan se hvem som har redigert den, og hva hver enkelt har lagt til.

SNL er bra for Wikipedia. SNL vil legitimere nettleksikon og alle SNLs artikler vil bli å finne i Wikipedia-versjon. Men vi vil også ha biografier over Tolkien-skikkelser, detaljerte beskrivelser av små og store filmer, og mye annet som ikke er verdig et ”ordentlig” leksikon.

Konkurranse er flott – men det offentlige bør skjele til skattebetalernes interesser. Om SNL får tilgang til Nasjonalbibliotekets ressurser og 1 million i året fra ABM-utvikling så bør Wikipedia få tilsvarende Det er Wikipedia som faktisk blir brukt og lest. Penger til Wikimedia vil gå til kursing av nye frivillige bidragsytere, ikke til aksjonærer. En satsing på Wikipedia er en satsing på fremtiden – ikke en bevaring av fortiden.

Kryptografiens problem

Postet den av

Gisle Hannemyr, min broder i ånden på Universitetet i Oslo, redegjør i en kronikk i Aftenposten om hvordan svensk Internett-trafikk (og med den, mye norsk) nå overvåkes uten skjellig grunn til mistanke. Svaret, i følge Gisle, er kryptografi – at vi alle må ta i bruk programmer som krypterer våre kommunikasjoner slik at selv om overvåkere (og jeg er faktisk mindre bekymret for storebror enn for de mange lillebrødre, for ikke å snakke om store mødre, som skal overvåke oss for å beskytte oss mot oss selv) får tak i det vi sender, kan de ikke lese det.

Det finnes idag utmerket kryptografi som er svært vanskelig å dechiffrere selv med svært avansert teknologi. Problemet med kryptografi er imidlertid at for det første krever det teknisk kunnskap og en viss innsats fra brukerne, og for det andre er det ikke effektivt før alle bruker det.

Moderne kryptografi fungerer ved at hver bruker har en offentlig (delt) og en privat (hemmelig) nøkkel. (En nøkkel her er en kode som brukes som inngangsverdi i et krypteringssystem.) Hvis man krypterer noe med den offentlige nøkkelen, kan den bare leses med den private nøkkelen, og omvendt. Hvis den private nøkkelen holdes hemmelig, kan folk sende deg meldinger kryptert med din offentlige nøkkel – og da kan bare du lese innholdet. Et slikt krypteringssystem kan også brukes til autentisering: Hvis du krypterer en melding med din private nøkkel, og den kan gjøres leselig med din offentlige nøkkel, betyr det at bare du kan ha sendt den meldingen. Krypterer man først med sin private nøkkel, og så med mottakerens offentlige, får man kommunikasjon som er både autentisert og hemmelig.

Det er ikke vanskelig å implementere kryptografi, men det krever litt ekstra arbeid. Du må bruke et annet epost-program enn det vanlige, og du må lage en offentlig nøkkel som legges tilgjengelig. Så må du få andre til å gjøre det samme. Og her er noe av problemet: Ingen av de kjente epostprogrammene (Microsoft Outlook, Mozilla Thunderbird, Google Gmail) idag har støtte for skikkelig kryptering. Visse programmer som er brukt innen store bedrifter, som Lotus Notes, har kryptering som en innebygget del, som du bruker uten at du egentlig er klar over det.

De færreste brukere gidder å bruke så mye tid og krefter på å kryptere sin epost – særlig fordi mottakerne også må ha et krypteringsprogram. Dermed brukes kryptering først og fremst av folk som har svært store incentiver til å skjule hva de holder på med – kriminelle, politisk forfulgte, folk som sender hverandre pornografi, etc. På denne måten blir kryptering i seg selv mistenkelig – fordi man ønsker å skjule sine kommunikasjoner, kommer spørsmålet fort: Hvorfor er det så viktig for deg? Det er vel ikke så farlig at myndighetene kan lese hva du holder på med? Har du noe å skjule kanskje?

Problemet er at dagens gode myndigheter kan være morgendagens menings- og oppførselstyranner. Hva om du bestemmer deg for å forsøke å gjemme en mindreåring asylsøker som vil bli drept hvis han sendes hjem? Hva hvis du har meninger eller legninger som ikke stemmer overens med de rådende i samfunnet? Hva om du rett og slett ikke liker tanken på at noen andre enn mottakeren av dine kommunikasjoner kan lese hva du holder på med.

Vi har en rett til å bli latt i fred, og den retten blir mer og mer tynnslitt for hver dag som går. Kryptografi gir oss denne retten tilbake, men da må teknologien bli standarden heller enn unntaket. Men dette er et område der programvareprodusentene vegrer seg for å gå inn: Inntil for noen år siden var faktisk offentlig-privat nøkkel kryptografi ansett som våpenteknologi i USA og ikke tillatt å eksportere i maskinlesbar form. Phil Zimmermann gikk rundt dette ved å publisere kildekoden til sitt kryptografi-program som en bok på MIT Press, og da gikk trykkefriheten foran våpenloven. Om et populært epostprogram får innebygget kryptering, kommer kravet om at myndighetene skal ha en bakdør ganske snart. Og hva skjer om du har kryptografert epost eller harddisk og myndighetene forlanger at du skal åpne den for dem?

Original form for konsulenthjelp

Postet den av

En ting er at en stortingsrepresentant bruker jobbtelefonen til teletorg-samtaler. Det er beklagelig og alt det der. Men til å ringe spåkoner? En ting er Sarah Palin-lignende politikere med manglende kunnskaper om utenrikspolitikk og historie, men folk som bruker ressurser på overtro og dermed demonstrerer en fullstendig mangel på kritisk sans?

Oppdatering 5.9: Forklaring: Kjæreste med spesielle reisevaner og oppdrag. Fortsatt en samtale til spåkone. Nå er det jo noen spåkoner der ute som sier at de har fått mange telefoner fra stortingsrepsentanten (som også har Tarot-kurs). Men de er jo spåkoner.

Månedlige mareritt

Postet den av

James Howard Kunstler har en månedlig fotoserie kalt Eyesore of the Month, som absolutt er verdt å ta en titt på. Jeg er ikke alltid enig (synes ikke dette er spesielt vakkert, for eksempel, og denne var jo faktisk morsom) men det er ingen mangel på vulgærarkitektur og arkitektur i den kjente "original for enhver pris" skolen.

Men – jeg tar som regel med meg kamera når jeg er ute i naturen. Kanskje dette er noe å begynne med på denne bloggen – urban anti-design i Oslo?

(Via BoingBoing, naturligvis)

Endelig et nyttig personregister for gravende journalistikk

Postet den av

Min meget dyktige navnebror Espen Andersen i NRKs Brennpunkt-redaksjon har gjort en kjempejobb og laget en database over Stortings- og lokalpolitikere og deres ulike styreverv, andre næringsrettede aktiviteter og foreninger. Alt lagt ut på nrk.no og med en liten knapp for tipsing av Brennpunkt.

Dette er også et eksempel på en ny type journalistikk som burde bli mer vanlig etterhvert som søkemotorer, mashups og diverse tilgjengelige registre gjør sammenkobling lettere. Det er selvfølgelig dyrt å ansette teknisk kompetente journalister (og de er sjeldne) men jeg er litt forundret over at mediehus som Schibsted, Arbeiderpressen (forresten, ikke) og Edda Media ikke har laget slike ting for lenge siden.

Jeg er samtidig litt ambivalent her – hensikten er god, men Apenes viser til en hel del måter dette kan misbrukes. Dette registeret vil føre til at endel lokalpolitikere vil få seg en ubehagelige overskrift eller to, og det gjør det mindre attraktivt å få inn politikere i styret i enkelte sammenhenger. Med andre ord blir det (enda) mindre attraktivt å være politiker. På den annen side – kanskje dette kan bli starten til at vi engang kan bli kvitt den forferdelige offenlige skattelisten, som representerer et mye verre inngrep i privatlivets fred?

Og sånn rent malapropos – dette registeret inneholder kun den parlamentariske makt i Norge. Hva med å inkludere de tre andre – den dømmende, regjeringen, og ikk minst pressens representanter i det samme registeret?

Store Mor og Georg Apenes

Postet den av

Georg Apenes, som blir en stadig viktigere mann ettersom den gjennomkoordinerte verden griper om seg, holder tale om Store Mor, gjengitt på digi.no. Vel talt – og de gode hensikter strammer sitt tyrani.

Oppdatering 27.9: Anders Brenna blogger, meget interessant og innsiktsfullt, om de redaksjonelle betraktningene rundt denne artikkelen: For bra til å siteres. Og dermed burde vi kunne parkere debatten om nettavisers fokus på korte og kjappe saker…..

Juridisk kjellervask

Postet den av

Finn-Erik Vinje og Carl I. Hagen fremmer forslag om ny grunnlov. Forslaget gjengis her – men burde ikke dette være noe som kunne legges ut til redigering og diskusjon i et litt mer smidig format – som en Wiki, for eksempel?

Mine studenter kommer langveis fra…

Postet den av

Her er en artikkel om tre av mine studenter innen IT management – og det er jo hyggelig at de kommer hit for å lære. Så gjenstår det bare å se om entusiasmen holder – og om vi her på berget evner å ta vare på dem.

And, to the students: You certainly show promise when it comes to sucking up to the teacher…..

Quis custodiet ipsos custodes?

Postet den av

Bra kronikk fra Vampus: Vokterne ingen vokter. En spørsmålsstilling også Knut Olav Åmås har reist før.

Problemet for de som eventuelt skal slippe til innsyn i sine redaksjonelle prosesser har hittil vært at de journalistene som har forlangt det, har vært de mest upålitelige og sensasjonslystne (i følge en bekjent med erfaring.) Eller med andre ord: Før dette normaliseres, vil vi ha en sensasjonsjakt av sensasjonsjegere.

Og det vil jo ansvarlige pressefolk ha seg frabedt….

Når kommentarene er bedre enn innlegget

Postet den av

Det er morsomt med kronikker i Aftenposten – av og til kommer det ting gjennom som virkelig går seg vill i litt for mange stavelser. Denne kronikken om vanskelighetene med et internasjonalt nyhetsbilde er virkelig fornøyelig – særlig fordi forfatterne ikke har fått med seg at det digitale nyhetsbilde inneholder all den dybden de kunne ønske seg, hvis de bare tok seg tid til å finne frem i den.
Men det morsomme er selvfølgelig at kommentarene – i alle fall de to første, jeg vet ikke hvor mange som kommer etterhvert – er mer velskrevet og to the point enn kronikken. Kanskje en liten lærepenge til forfatterne?
(Og jeg skulle gjerne lagt inn denne kommentaren på kronikken i Aftenpostens eget system, men det vil ikke slippe meg inn….)

Hvileskjærene fortsetter

Postet den av

Tora Aasland, minister for jeg-er-ikke-helt-sikker-men-tror-det-er-forskning-og-høyere-utdanning får på pukkelen for manglende bevilgninger til realfag på universitetene.

Det pussige er at det er nokså lett (eller i alle fall mindre vanskelig) å få rekruttert doktorgradskandidater til realfag – i hvert fall hvis du henter dem fra utlandet. Men det finnes ikke stillinger til dem når de er ferdige (eller rettere sagt, det finnes stillinger men ikke penger til å besette dem). Dermed forsvinner de tilbake til hjemlandet (hvis de er utlendinger) eller ut i industrien (hvis de er norske.)

Jeg har en mistanke om at målbarhet har litt av skylden her. Man kan nemlig måle antall stipendiater uteksaminert, mens det er vanskeligere å måle faste ansatte.

Resultater blir i alle fall, tror jeg, at vi venter noen år til (ca. 10) til krisen er akutt fordi faglige fra universitetenes ekspansjonstid på 70- og 80-tall pensjoneres. Så får vi en masse hastetiltak som fører til ansettelser av endel mennesker av varierende kvalitet – fordi universitetene må ha noen til å undervise. Deretter kommer nye 20-30 år med manglende stillinger og indifferens fra myndighetene….

Det er nemlig slik at når man introduserer et sjokk i et system, fortsetter bølgebevegelsene. Mottiltaket her heter langsiktig og strategisk rekruttering, men det er som med offentlige vedlikeholdsbudsjetter: Man sparer litt hvert år for deretter å måtte rive og bygge nytt når effekten av manglende vedlikehold blir synlig.

Lufthansa-kjøper-SAS-rykter

Postet den av

Ifølge e24 vurderer Lufthansa å kjøpe SAS. Handel i aksjen er stoppet etter at Reuters meldte om dette.

Jeg tror, som jeg skrev i min kronikk i Aftenposten i mai 2006, at dette er den eneste logiske utgangen om SAS skal overleve som nettverksselskap. Det er store synergier innen administrasjon, vedlikehold og ikke minst flyrutedekning. Begge er med i Star Alliance, så man beholder Eurobonuspoeng og dermed de trofaste og viktige utenlandskundene. Og Lufthansa er store nok til å kjøre over alle mulige "landskamp"-dimensjoner og få til en integrasjon slik at SAS fremstår med et mer helhetlig kundegrensesnitt.

Rent industrielt er dette tingen å gjøre – for kunder, ansatte og for eierne. Så gjenstår det å se om det lar seg gjøre rent prismessig (og uten at man blander inn direkte irrelevante ting, som nasjonal stolthet). Uansett om det er noe i ryktene i det eller ikke, og hva utfallet av eventuelle forhandlinger blir denne gangen, er jeg overbevist om at dette vil skje før eller siden.

Noe annet ville rett og slett være lite fornuftig. Og det er jo fornuftig man bør være i flybransjen, ikke sant?

AP i lenker

Postet den av

Interessant kronikk fra Arve Thorvik – om hvordan AP ikke får til reform i offentlig sektor – kommunesammenslåing, nedlegging av fylkeskommunene, og kampen mot byråkratiseringen av helsevesenet – fordi de er bundet på hender og føtter av sine samarbeidspartnere.

Den stygge lille hemmeligheten i norsk politikk er at det finnes to kompetente og pragmatiske partier – Høyre og Arbeiderpartiet – som er bundet opp på tilsvarende måte: Høyre av Kr.F. og Venstre, som er mye mer konservative enn Høyre er, og AP av SV og SP, som er mye mer konservative enn AP er. Og da ligger jo veien klar for Fr.P. som kan si hva de vil (og gjør det).

Tenk om AP og Høyre kunne hoppe bukk over en masse tåpelig historikk og rett og slett begynne med prosjektet om å skape et moderne Norge uten å la en masse endimensjonale bygdetullinger med rare standpunkter holde igjen noe som kommer til å skje uansett?

Uforståelige UPS

Postet den av

image Telefonsamtale med UPS Norges kundesenter:

– Hallo, jeg har fått en pakke her med en bok* i. Det står at den ikke er tollbehandlet. Hva betyr det?

– Det betyr at den ikke kan åpnes før den er tollbehandlet.

– Og når blir den tollbehandlet?

– Som det står på lappen – innen 10 dager.

– 10 dager??? Bruker Tollvesenet så lang tid?

– Det er ikke Tollvesenet, det er oss.

– Men hvordan i allverden kan dere bruke 10 dager på å fortolle en vare (som det ikke er toll på, siden det er en bok)?

– Det er ikke sikkert vi bruker 10 dager, men det kan ta 10 dager.

– Og får jeg beskjed om når den er tollbehandlet?

– Du får en papirslipp i posten. Og du kan gå inn på vår webside og sjekke.

– Jeg kan ikke få beskjed via e-post?

– Nei.

– Hva i all verden er årsaken til at dere trenger 10 dager for å fortolle noe det ikke er toll på? I 2008?

– Vel, det er sånn det er.

Det er ikke nok konkurranse i norsk transportbransje, er min konklusjon. Pakken brukte forøvrig to dager fra Spania og hit. Og kan altså bruke 5 ganger så lang tid på "papirarbeidet." Helt utrolig fra et firma som påstår at de har "et klart fokus på målet om å tilrettelegge for handel verden rundt."

I mellomtiden ligger boken på skrivebordet mitt, godt pakket inn, som et monument over manglende prosessoptimalisering.

Oppdatering 11.9: Mer og mer mystisk. Snakket med Tollvesenet, de sier at det tar bare noen "minutter, i enkelte tilfelle timer" å klarere pakken så snart noe er innsendt. Samt at en pakke verdt under kr 200 bare skal sendes videre.

UPS derimot, viser seg å være en hard nøtt: Man kan ikke ringe noe sentralbord, bare kundetelefonen, der det sitter folk som er hyggelige nok (selv om de forsøker seg med at det er Tollvesenet som pålegger en 10-dagers venteperiode, noe det ikke er) som ikke får lov til å sette over og ikke oppgi hva administrerende direktør heter (Iflg. Brønnøysund og Sesam heter han Tim Morten Jørnsen, skal være født i 1966, og er ikke listet hverken i telefonkatalogen eller Dagbladets skattesøk.) Det offisielle telefonnummeret til UPS of Norway er 93004795, men der er det ingen som svarer.

UPS er ganske gode til å gjemme seg bort – ikke verst for et firma som omsatte for 240m i 2006. Kanskje på tide å ringe USA-kontoret for en offisiell uttalelse…

Oppdatering II 11.9: Etter enda mer mas fikk jeg en telefon fra fortollingsavdelingen til UPS som fortalte at jeg kunne bare åpne den, feilsendt og så videre. Akk ja. Samt at årsaken til at det kan ta inntil 10 dager å fortolle er at de trenger en masse opplysninger – som personnummer, firmanummer, og faktura – og at dette ofte må etterlyses. Hvilket er forståelig – men her burde det være muligheter for litt mer elektronisk integrasjon.

*Min bok, faktisk.

Klima-klubben

Postet den av

(og det skal uttales med kort utonem….) er en test man skal gå gjennom for å finne ut hvor mye CO2 man slipper ut. Jeg ble tagget av Thomas og fylte ut skjemaet, fikk et resultat omtrent som Bunners. Gidder ikke poste det – jeg hadde samme reaksjon.

Tiltredes!

Postet den av

Hjorthen tar et oppgjør med tendensiøs bruk av innvandringsstatistikk. Glimrende!

(Hva i all verden gjør den mannen i en hotellresepsjon på Vestlandet? Få ham inn på Stortinget!)

Sørlandssjarm

Postet den av

Tilbake til hverdagen – eller i hvert fall Oslo, siden ikke stort skjer her for tiden – etter noen dager hos gode venner som har hytte i Blindleia. Jeg har ikke vært på "ordentlig" Sørlandsferie før (barndommen var fjellorientert), men dette var bra, med morgenkajakktur gjennom Kassekanalen og en kald en på terrassen mens man kikker på alle båtene som går forbi (deriblant Petter Stordalen i sparedusjen sin.) To dager helt uten Internett er uvant, men slett ikke å forakte.

Dessuten fikk jeg greie på hvor ca. 25% av Oslo oppholder seg for tiden – greit å vite!

Her er grunnen til at Gahr Støre har regjeringens høyeste rating

Postet den av

Interessant kommentar i New York Times: Scandinavia’s scarred Mr. Dialogue.

Pinlig Dagsavis-forside

Postet den av

Anders Brenna sier det som er å si om Dagsavisens pinlige forside:

Ifølge den offisielle statistikken fra TNS-Gallup hadde Dagsavisen 67.461 besøkende på sin nettavis i forrige uke. Det er omtrent på samme nivå som resten av året, selv om det er litt lavere fordi det nå er sommer.  Til sammenligning har vi i digi.no normalt over 100.000 per uke, og i forrige uke endte vi på 76.179.

Dagsavisen har hele Norge som nedslagsfelt, mens vi er en nisjepublikasjon. Likevel skal vi skattebetalere betale 41,3 millioner kroner i året for at de skal få skrive “meningsbærende” kommentarer om politikk, kultur og ting de ikke har greie på (f.eks. økonomi).

Så får det heller være at utspillet fra FrP (som ligger til grunn for Dagavisens agurk-oppslag) er like tåpelig som det meste som kommer fra den kanten.