Det levende leksikon

…er tittelen på en kort kronikk Ulf Larsen og jeg har i Aftenposten idag. (Mitt tittelforslag var "Store Wikpedia eller Lille Norske", men den ble endret. Artikkelen, med alle lenker, gjengis herunder. Noen tilleggskommentarer:

  • Ulf Larsen, min medforfatter, er ivrig skribent på Wikipedia (mer enn 20 000 redigeringer). Han er overstyrmann på Bastø Fosen, en av fergene mellom Moss og Horten. Det er skiftarbeid, og når han har fri skriver han på Wikipedia fordi han har lærelyst og initiativ. Han er meget reflektert rundt denne typen kunnskapsproduksjon og et kjempeeksempel på hva de "glade amatører" kan få til. Lurer på om han slipper til på SNL, gitt….
  • Denne artikkelen har gitt endel oppmerksomhet – jeg har blitt oppringt fra Kulturnytt og Dagsnytt 18 og kommer vel antakelig til å være begge steder. Må passe meg så jeg ikke blir Mr. Wikipedia i Norge – det er jeg ikke.
  • Målet her er kanskje å starte et Wikipedia Academy etter modell av det tyske, som kan holde konferanser og drive opplæring av folk som har lyst til å skrive men ikke helt er inne i hvordan en wiki fungerer.

Oppdatering litt senere: Morsomt å diskutere dette med Petter Henriksen i SNL, som er en hyggelig kar og synes det er topp at noen gidder diskutere leksikon. Han har en interessant publiseringsmodell – som jeg synes egner seg bedre til lærebøker enn til leksikon. Og forresten, digi.no har skrevet litt om dette idag også.

Og med det – her er den lenkede versjonen av artikkelen:

Store Wikipedia eller Lille Norske Leksikon?

Espen Andersen og Ulf Larsen

I disse dager pumpes statlige midler inn i å legge Store Norske Leksikon (SNL) – et papirleksikon som ikke lenger kan tjene penger – på nett. Men SNL er ikke gratis, inntekter skal komme gjennom reklame. Med andre ord: Statlige læremidler skal gi et privat foretak en ny annonsekanal inn mot norske skolebarn. Hvorfor, når det finnes et alternativ som er gratis, vokser i kvalitet og kvantitet, og er den mest brukte kunnskapskilde for tusenvis av skolebarn (og deres foreldre)?

Wikipedia har i dag 180 000 artikler på bokmål/riksmål og 40 000 på nynorsk. Det er internasjonalt, synlig på søkemotorer, uten reklame, og har den riktige organisasjonen: Et velfungerende sosialt nettverk av folk som frivillig skriver kvalitetsartikler, retter stave- og faktafeil, oppdaterer lenker og diskuterer Wikipedias utvikling og kvalitet.

Når ny teknologi sniker seg innpå etablerte firma, blir Gandhis ord sanne: ”Først ignorerer de deg, så ler de av deg, så slåss de med deg. Og så vinner du.” SNLs utspill plasserer dem i nest siste ledd i Gandhi-kjeden.

Informasjonssøkere går ikke til en enkelt kilde, men til en søkemotor (som Google). Disse prioriterer resultater ut fra digitalt innsamlet erfaring – det folk leser, havner høyt opp. Wikipedia har topp Google-score: Skriver du en artikkel, tar det ikke lang tid før den ligger høyt oppe på Google. Google-score kan ikke kjøpes, men må opptjenes ved at andre nettsteder henviser til en.

Wikipedias styrke er nettstedets frivillige: 88 000 registrerte brukere på bokmål/riksmål, 6 000 på nynorsk, med en ”hard kjerne” av om lag 400 svært aktive personer med ulike spesialistroller. De aller fleste redigeringene – 4 000 av dem per døgn – foretas av helt alminnelige mennesker. Ingen av disse har fått et øre i lønn – og de vil ikke ha det heller. I stedet gleder de seg over at artikler de har skrevet blir referert i media, brukt av skoleelever, og diskutert og berømmet på diskusjonssidene.

Wikipedia – og stiftelsen Wikimedia, som driver leksikonet – er mye mer enn den norske biten. Hele leksikonet har 684 millioner besøkende i året, 75 000 kjerneskribenter, over 10 millioner artikler på mer enn 250 språk.

Artikkelen om Fridtjof Nansen finnes på 44 ulike språk – glimrende for flerspråklige skoleelever. Kommer SNL til å ha dette? Wikipedia-artiklene er lengre og mer innholdsrike enn i et tradisjonelt leksikon, de er lenket (til andre Wikipedia-artikler og til eksterne kilder), de har ofte litteraturlister for videre fordypning og de kan trekke på et verdensomspennende kildegrunnlag.

Wikipedias kvalitet er varierende – noen artikler er glimrende, andre inneholder feil eller sære oppfatninger. Men i en oppbyggingsperiode (som Wikipedia er i) vil alltid kvantitet komme først, deretter kvalitet.

Kvalitet er et mangslungent begrep. SNLs artikkel om Leonard Cohen er 251 ord lang, og har ingen lenker. Wikipedias artikkel (om Leonard Norman Cohen) på bokmål/riksmål har 614 ord i brødteksten, liste over samtlige konserter i Norge, liste over hans utgitte plater, sitatliste og annet, totalt 1416 ord. Den er dessuten oppdatert 10 juli i år, man kan se hvem som har redigert den, og hva hver enkelt har lagt til.

SNL er bra for Wikipedia. SNL vil legitimere nettleksikon og alle SNLs artikler vil bli å finne i Wikipedia-versjon. Men vi vil også ha biografier over Tolkien-skikkelser, detaljerte beskrivelser av små og store filmer, og mye annet som ikke er verdig et ”ordentlig” leksikon.

Konkurranse er flott – men det offentlige bør skjele til skattebetalernes interesser. Om SNL får tilgang til Nasjonalbibliotekets ressurser og 1 million i året fra ABM-utvikling så bør Wikipedia få tilsvarende Det er Wikipedia som faktisk blir brukt og lest. Penger til Wikimedia vil gå til kursing av nye frivillige bidragsytere, ikke til aksjonærer. En satsing på Wikipedia er en satsing på fremtiden – ikke en bevaring av fortiden.

Advertisements

7 thoughts on “Det levende leksikon

  1. Et ankepunkt mot WP er etterretteligheten. SNL (og EB etc) skal være så mye bedre, fordi eksperter er ansvarlige for kvaliteten på artiklene. Men det er likevel bøttevis av feil i SNL. Og det er jo ikke rart. Selv om de har en økonomiprofessor i redaksjonen, er det lite trolig at han kan mye om både amerikansk boliglånsfinansiering, det norske arbeidsmarkedet, muligheter og problemer med ulike klimatiltak, hvor stor oljeproduksjonen i verden blir neste år eller skattesystemet i de ulike landene i øst-Europa. En professor – eller ekspert – er ofte svært god til å vurdere kvaliteten på et resonnement, mens faktaopplysninger er de sentrale bestanddelene i et leksikon. Faktaopplysninger, ikke minst relevante og aktuelle sådane, er spredt tynt utover. Derfor vil et brukerdrevet snarere enn et ekspertdrevet leksikon ofte være bedre, kvalitativt. (Dette i tillegg til alle de andre gode argumentene for WP som nevnes i kronikken.)

  2. Har ingen ting mot statstøtte til SNL så lenge de publiserer alle artiklene med en fri lisens (som f.eks. CC-BY). Alt for ofte når staten bevilger penger kultur, går pengene i lomma på forlag uten at de som gjenytlese må gjøre innholdet tilgjengelig for skattebetalerne som har finansiert kulturpolitikken. Med «fri» menes det at brukerne ikke bare er fri til å lese teksten på forlagets domene, men også fri til å remikse (skape deriverte verk, som jurister ville kalt det).
    Et tidligere skrekkeksempel på mangel på digital kulturpolitikk har blitt påbekt av internettpioner Håkon Wium Lie, da 60 millioner ble bevilget til ny Ibsen-utgave, uten at teksen ble publisert i under fri lisens og åpne format:
    http://forskningsradet.ravn.no/bibliotek/forskning/200603/200603024.html

  3. Var det deg jeg så på Nrk2? Lignet bildet (HYvor mange bruker propell:-) , temaet var det samme, men personen pratet østlandsk. Jeg mener å ha fått for meg at du er Trønder, men det kan vel være meg som har misforstått.

  4. Hehe, jeg er født i Trondheim, men mine foreldre var på gjennomreise og jeg har totalt oppholdt meg der i ca. tre uker i hele mitt liv……

  5. Aftenposten Innsikt og Wikipedia

    Så overskriften "Debatten om Wikipedia" på et blad jeg ikke har sett før, Aftenposten Innsikt, og fant min egen artikkel og to til. Artiklene finnes ikke tilgjengelige på bladets hjemmeside, men de finnes jo tilgjengelig …

Kommentarer er stengt.