Klassefest og kunnskapsforakt

Niels Chr. Geelmuyden setter fingeren på et velkjent fenomen her på berget – nordmenns forakt for kunnskap. Alle kjenner Vegård Ulveng, ingen kjenner Finn Kydland.

Som jeg selv har skrevet:

Neste gang du leser en avisartikkel om en ung person som har gjort det bra i noe som krever tankevirksomhet og konsentrasjon, legg merke til det uunngåelige avsnittet om at, joda, han eller hun er egentlig helt normal – går på ski, f.eks., eller hører på musikk. Tenk om alle reportasjer om idrettsstjerner inkluderte en passus om at selv om vedkommende bruker mesteparten av tiden sin til å halse rundt med snørr nedover haken, så har han eller hun faktisk lest en bok engang også …

Nuvel. Over til noe annet, men i samme gate:

Sist lørdag så jeg programmet "Den store klassefesten" med Dan Børge Akerø, et program der to kjendiser møter hverandre til kappestrid sammen med sine skoleklasser. Jeg har sett dette programmet akkurat to ganger tidligere, den ene gangen var det idrettsfolk (to syklister, tror jeg, de tråkket i alle fall en slags hinderløype rundt studio) og den andre gangen var det TV-personligheter (en hallomann og en annen person jeg har glemt).

Denne gangen var det Wolfgang Plagge og Knut Jørgen Røed Ødegård, henholdsvis Norges mest kjente vidunderbarn og offisielle supernerd. (Grunnen til at jeg i det hele tatt så på, er at en venn av familien var med – han har gått i klasse med Plagge.) Dan Børge ledet det hele med gemyttlighet og kom nokså godt ut av det – selv om det var tydelig at han så på de to deltakerne som nokså spesielle.

Det hele foregikk på sedvanlig måte – men pussig nok viste det seg at lille, runde, rare Plagge og lange, tynne, rare Ødegård faktisk er både sosialt kompetente og medialt komfortable mennesker. De hadde morsomme svar på dumme spørsmål. De tok litt styringen selv, særlig Plagge. De slappet av, og startet selv den mest interessante passusen, der de spontant begynte å diskutere hvordan de lærer seg ting utenat – Plagge musikkstykker, Ødegård desimalene til pi.

Og så var det tid for spørrekonkurranse.

Og det var da det ble parodisk: Akerø og hans medhjelpere hadde satt sammen spørsmål om ting  som skjedde i 1980, og fikk det problem at begge deltakerne svarte før han i det hele tatt hadde fått begynt spørsmålet. Plagge som regel først – han er musiker og har kvikke hender til startknappen. For meg var det nokså tydelig at noen hadde tatt som forutsetning at siden Plagge og Ødegård er fanatisk opptatt av klassisk musikk og astrofysikk, er det det eneste de er opptatt av (at Ødegård demonstrerte sin insektssamling, burde kanskje være en indikasjon på det motsatte.)

Det er nemlig slik, etter standard oppfatning, at hjerneplass er begrenset – kan man masse om en ting, må det gå utover noe annet. Både Plagge og Ødegård viste seg altså å være samfunnsengasjert og kulturorientert selv om de var fagnerder. Det er en tanke som ikke passer inn i den alminnelige norske lørdagsunderholdning.

Men det var moro å se Dan Børge miste kontrollen. Og artig at kunnskapsrike mennesker blir vist frem på TV en gang i mellom, selv om fremvisningen var litt "slik lever dei der".

Og jada, jeg vet det er Vegard Ulvang. Det vet Geelmuyden også….. 

Ånder strømmer ut av flasker overalt

Clay Shirky (Internett’s beste essayist, synes nå jeg, som også har en ny bok ute med den interessante tittelen Here comes everybody) summerer opp noen av effektene av at alle nå kan publisere hva som helst. Wikileaks-saken, der en dommer forsøkte å stenge en webside for "lekkede" dokumenter på vegne av investeringsbanken Julius Bär, viser at det nå ikke er noe problem å publisere nærmest hva som helst, hvor som helst.

Denne setningen er spesielt interessant:

So many of our legal traditions around media assume scarcity, commercialization, and professionalization that our sudden lurch to a world of abundant, free, amateur media is going to threaten many existing social bargains, not just the the ones around trade secrets.

Der har vi det, faktisk. Har du lyst til å publisere noe? Sett i gang! Du trenger verken investeringer eller engang statsstøtte. På den annen side er du ikke garantert lesere heller – med mindre noen forsøker å hindre andre i å lese deg. Da er du garantert oppmerksomhet. Bare spør Julius Bär.

Det skal bli mye, og interessant, publisering fremover.

ODF, Abelia, og Econ

Jeg lurte på om det skulle være nødvendig å analysere Econ’s bestillingsverk (les mer hos Eirik) som hevder at merkostnaden ved et filformat (ODF) fremfor et annet (OOXML) skulle komme opp i 778mnok.

Gisle HannemyrMen Gisle Hannemyr har allerede gjort jobben og vel så det.

En liten detalj: Hvis Microsoft går over til ODF selv, så forsvinner kostnaden for kundene (som blir fornøyd), dermed blir EU-kommisjonen fornøyd, dermed kan politikere og administratorer fortsette å bruke Microsoft-produkter uten problemer. I stedet velger man å forsøke å presse gjennom et format man kan dominere.

Jeg skjønner det ikke. Jeg kjenner og har utmerkede samarbeid med mange mennesker som jobber i Microsoft – de er dyktige og interessert i teknologi og teknologiutvikling, mange har et oppriktig ønske om å spre kunnskap og innovasjon både i Norge og andre steder. Og så holder man på med ting som dette i stedet for ganske enkelt å delta i standardsetting på en kjapp og grei måte så alle kan komme seg videre og faktisk utnytte teknologien. Det er ikke uvanlig at høyrehånden ikke vet hva venstrehånden gjør i store firma, men dette synes jeg er i overkant.

Vi går i retning av tjenestebasert teknologi, noe til og med Nick Carr har fått med seg, og da blir interoperabilitet og stabile standarder essensielt. Den eneste unnskyldningen for å knytte teknologier tett opp mot hverandre – helintegrere – er fordi man oppnår bedre ytelse eller funksjonalitet som ikke er mulig på annen måte. Over tid vinner alltid åpne og modulariserte løsninger (inntil de blir så standardisert at de selges som enkeltenheter.)

I en slik verden er det ikke plass for proprietære formater, med mindre de er vesentlig bedre enn de åpne. Og jeg har ikke sett noen overbevisende analyse som sier at OOXML kan gjøre mange ting som ODF ikke kan. Noen som har en god sammenligning?

Alt som er gøy blir gratis….

…er overskriften på denne avisartikkelen av Joakim Thorkildsen i Dagbladet, inkludert noen uttalelser fra meg også.

Personlig er jeg ikke i tvil om at vi kommer til å finne finansieringsmetoder for store, dyre filmer også. Jeg vet bare ikke hva de er akkurat nå – men regner med at de på en eller annen måte inkluderer en meropplevelse som ikke kan kopieres. (Og hadde jeg hatt løsningen, så hadde jeg selvfølgelig ikke skrevet om den her…..)

Kinas digitale mur

James Fallows har en interessant artikkel om Kinas digitale sensur – den er lett å komme rundt (VPN eller en eller annen proxy-mekanisme) men er allikevel effektiv fordi de fleste ikke snakker engelsk, ikke har råd, eller ikke har nok kunnskaper til å gå rundt.

Via Boingboing.

Den omvendte forskjellen i utdanning

Svært interessant diskusjon (særlig i disse Mannsutvalgstider) av Gary Becker og Richard Posner (på The Becker-Posner blog, kanskje verdens beste (akademiske) blogg): Hva er årsaken til at kvinner gjør det bedre enn menn innen utdannelse?

Becker åpner med å gjøre rede for hvordan kvinner nå utgjør 57% av alle studenter i USA og 60% av de som gjør ferdig sin utdannelse. En årsak til dette er mer likestilling innen arbeidslivet og at man begynner å få barn senere. Dette er imidlertid ikke interessant i seg selv. Mer interessant er spørsmålet om hvorfor kvinner i gjennomsnitt får bedre karakterer og generelt gjør det bedre innen utdanning enn menn. En mulig årsak er at kvinnelige elever og studenter er mindre kranglevorne enn mannlige, og at de er flittigere. Siden menn i snitt får dårligere karakterer, dropper de lettere ut av grunnskole eller videre utdannelse.

Posner responderer med fokusere på hva forskjellen i akademiske prestasjoner skyldes:

The fact that women tend on average to get better grades in college helps to explain their lower dropout rate, but this is nothing new; even in the era when women dropped out of college to marry and have children, they had higher grades than men. That women are better students than men is pretty much a constant–and a puzzle.

Universiteter diskriminerer ikke (lenger) kvinner ved opptak, og menn har like mye (om ikke mer) å tjene på å få en god utdannelse som kvinner. Så spørsmålet er ikke bare hvorfor kvinner får bedre karakterer enn menn, men også hvorfor menn ikke reagerer som forventet på de fordeler en god utdanning kan gi. Posner spekulerer, som Becker, i at en av årsakene til at men får bedre karakterer enn kvinner er at de er lettere å ha med å gjøre som studenter (og som foreleser kan jeg bare si meg enig i den observasjonen.)

Men hvorfor vil ikke menn ha de fordeler en utdannelse gir? Her spekulerer han (og sier selv at dette er svært spekulativt) i ulike intellektuelle forutsetninger (siden menn har et videre standardavvik enn kvinner hva gjelder intelligens (flere genier og flere idioter) kan det være at hardt arbeid i gjennomsnitt har mindre effekt for dem. Det nytter ikke å jobbe hardt, med andre ord. En annen årsak kan være manglende rolleforbilder, gitt at mange menn vokser opp med alenemødre.

Begge disse forklaringene er tynne, etter min mening. Men spørsmålet gjenstår, og er av største betydning: Vi ser ut til å ha løst problemet med likestilling og utdanning for kvinner (i hvert fall konseptuelt). Hvordan får vi flere menn inn i utdanningssamfunnet?

Tellme og FAST

Tellme, et firma som lager software for AVR-systemer ("If you want to press 2, press 4.") er lykkelig som datterselskap til Microsoft. Og det er jo gode nyheter for FAST, om ikke annet.

Microsoft inn i skyene?

Nick Carr hører rykter om at Microsoft kommer til å annonsere en "cloud computing"-strategi, noe som ikke akkurat overrasker (Carr er ekspert på elegante spådommer om ting som resten av teknologiverden, men ikke andre, har visst om i årevis.)

Det interessante her er ikke at Microsoft kommer til å gjøre dette (det har vært klart siden Bill Gates ansatte Ray Ozzie og skrev sitt software-as-service-memo for litt over to år siden), men tidspunktet. Og ikke tidspunktet for annonseringen, men tidspunktet for implementeringen.

Som jeg har sagt før, Microsoft minner om IBM på 80-tallet. IBM hadde en praksis i mange år om å forannonsere de neste modellene av sine datamaskiner, gjerne samtidig med at konkurrentene annonserte sine. Siden hendte det rett som det var at de annonserte nyvinningene ikke kom, eller ikke kom i samme grad som forventet. Effekten var i begge tilfelle at kundene ventet med å kjøpe konkurrentenes produkter fordi IBM (som hadde 85% markedsandel) allikevel skulle komme med dem.

Så får tiden vise om dette en slik annonsering eller en reell ny strategiimplementering. I begge tilfelle er det fornuftig taktikk fra Microsofts side. Jeg mistenker et eller annet rundt en offentlig tilgjengelig versjon av Sharepoint, muligens Javascriptbasert, samt at det kommer til å fungere også på andre browsere enn IE. Hvis tilbudet blir bundet til Microsoft-produkter, blir det nok i stedet lett-versjoner av de vanlige Office-produktene, eller egne widgets levert rett til desktop’en.

Rødvin med Berulfsen

Serien Berulfsens pengebinge var på besøk i Kina forrige gang jeg var der (april), så det ble endel rødvin med Berulfsen og co om kveldene. Resultatet (av filmingen, ikke rødvinen) forelå i går i siste episode, som du kan se på nettet her. Jeg var ganske imponert over hvor mye de hadde fått sammen i løpet av et nokså kort program, og den presise fremstillingen. Alt om Kina stemte i alle fall, så langt jeg kunne se.

Henning KristoffersenBerulfsen & co filmet også en masse fra forelesninger på Fudan-universitetet, med kinesiske forelesere og også en sesjon med meg, uten at noe av det ble brukt.

Derimot lærte jeg noe nytt og for meg hittil ukjent om min gode kollega Henning Kristoffersen. Henning er BIs absolutte Kina-ekspert og nok har hatt en finger med i denne episoden. Som fremgår av programmet, har han har altså spilt utenlandsk fabrikksjef i en kinesisk såpeopera. Med romantikk, regnvær og kvalitetskontroll av bilpanser som sentrale elementer.

Hva man ikke vet om sine kolleger…

Hjemme igjen

…etter 24 timer på reise fra Shanghai til Oslo, alt inkludert. Fikk med meg en tur med Shanghais Maglev-tog, 430 km/t, 30 km på under 8 minutter, som får flytoget til å se ut som en tur med trikken.

Det var også en uke uten Wikipedia, som er sperret i Kina. Forbausende hvor avhengig jeg har blitt av det verktøyet – når jeg sitter og leser eller skriver, slår jeg hele tiden opp ord og uttrykk, navn, datoer og mye annet. Instant kunnskap. Men altså ikke tilgjengelig i Kina. 

Migrenelitteratur

Siri Hustvedt skriver, i New York Times, at Alice in Wonderland skyldtes migrene

Jeg får vondt i hodet bare av å tenke på det.

SAS igjen

Jeg blir stadig spurt om SAS, etter at jeg skrev en kronikk for halvannet år siden og dermed ble ekspert over natten. Sist intervjuet av Mandag Morgen, og gjengitt i Dagens Næringsliv.

Tienanmen stadig tabu

Tienanmen-plassen er fremdeles et meget vanskelig emne for kinesiske myndigheter. Jeg så på en reportasje om Beijing-olympiaden på BBC World. Reportasjen var meget kritisk til mye – blant annet om diskriminering av funksjonshemmede og bruk av veksthormoner, som ser ut til å være det nye dopingmiddelet (blant alle nasjoner, selvfølgelig). Det var intervjuer med opposisjonsgrupper fra inn- og utland om mange ting – og altså sendt på fjernsyn. Reporteren sa at ytringsfrihet er mangelvare i Kina, og at man f.eks. ikke kunne gå inn på bbc.com fra Kina. Jeg forsøkte fra hotellrommet, og det gikk fint – men generelt er webovervåkning tilsynelatende litt tilfeldig.

Derimot skjedde noe interessant da reporteren sto på Tienanmen-plassen og sa noe som at "This is the Tienanmen Square, the scene of brutal …" og så ble bildet svart. Det ble borte i ca. 2 minutter, og kom tilbake med et intervu med Mia Farrow, som snakket om hvordan man kan bruke de olympiske leker til å presse kinesiske myndigheter på menneskerettigheter.

Tilfeldigheter? I think not. Dette er kabel-TV, og jeg har ikke sett en eneste teknisk glipp på noen annen kanal.

Men det virker uhyre primitivt – er det virkelig noen som tror at dette i lengden kan hjelpe? Eller er det bare dyre hotell som får CNN?

Shanghai igjen

Fudan UniversityEr nå i Shanghai, reiste rett fra Orlando med en 7 timers stopp i Frankfurt, noe som føles som om to dager har blitt borte fra mitt liv, hermetisert i en slags ikke-tilværelse i business class med rullegardinen nede. Så en bra film – Michael Clayton (det er ikke så often man ser det på fly, dessverre), og en ikke fullt så bra – The Bourne Ultimatum. Klokken nærmer seg midnatt og kroppen har på ingen måte bestemt seg for hvor den, rent fysisk, mener den befinner seg i verden.

FAST Forward 2008 var meget interessant – FAST er et svært lite "norsk" selskap hva gjelder ambisjoner, innstilling og kunderegister. Morsomt med rockemusikk og kjente foredragsholdere. Og mange interessante foredragsholdere og spennende fremtidige prosjekter – mer om det siden.

Nå venter fire dager med 62 kinesiske MBA-studenter. Lurer på om jeg får justert den interne klokken før jeg kommer hjem igjen….. 

Et virkelig dårlig skolesystem

Detroit book depositoryMarginal Revolution peker til en deprimerende artikkel om Detroits skoleboklager, en ruin av en bygning med hauger av råtnende skolebøker som av en eller annen grunn ble forlatt engang på 80-tallet. Detroit, en by med store økonomiske og sosiale problemer, har et av USAs verste skolevesen, hvor korrupsjon, politisert stillingskrig og analfabetisme herjer. Helt forferdelig.

Det er forøvrig ikke penger som mangler, tydeligvis: Detroit bruker mer enn $13000 per skoleelev, noe som burde holde i lange baner i USA. 

Patrick Winston om hvordan forelese

Patrick WinstonPatrick Winston (fantastisk hjemmeside), leder for Artificial Intelligence Lab ved MIT og på ingen måte en karismatisk person, gir en glimrende forelesning om hvordan man skal forelese for potensielle forelesere. Klar, strukturert, systematisk, avslappet – dette er noe alle kan klare. Anbefales!

(Via Boingboing og diverse omveier).

PS: Her er jukselappen.

Torvund om podcast og IT-støtte

Olav Torvund diskuterer Undervisning som podcast og filosoferer samtidig litt over hvor vanskelig det er for nogenlunde IT-kompetente og interesserte akademikere å gjøre det de burde gjøre, men som institusjonen ikke legger til rette for at de kan gjøre. Amen. Jeg har riktignok mitt nettsted i USA, men ellers er det bare å istemme.

NRK vil tvinge DAB på folket

Ny spalte i e24: NRK vil tvinge DAB på folket, en oppdatert versjon av et tidligere blogginnlegg som fikk mange gode kommentarer. Hovedforskjell: Jeg skriver ikke lenger at DAB er dødt (det finnes et marked i England, bl.a., som vil holde liv i standarden), bare at NRK ikke kan tvinge den på befolkningen. Gjengitt nedenfor med litt flere lenker enn e24s versjon.

(Dette viser forøvrig en publikasjonmodell jeg har sans for: Legg ut en ide, få kommentarer fra folk som har interesse og peiling, deretter skriv den ut etter å ha tatt hensyn til kommentarene. Nok et eksempel på at nye medier minner mer om samtale enn kringkasting.)

Les videre

Pensjonister i arbeid

Etter å ha tilbrakt en dag i Animal Kingdom (en del av Disney World) er det nokså påfallende hvor mange av de som jobber der som er godt voksne – i 70-årene, ser det ut til. Årasken er at mange gamle flytter til Florida, finner ut at pensjonen ikke strekker til eller at de kjeder seg, og begynner i temmelig basale jobber, som å stå og passe på at folk kommer seg på toget i Disney World eller å fylle bæreposer på supermarkedet.

Et mer fleksibelt arbeidsmarked gir høy deltakelse. Lønningene, derimot, mistenker jeg er nokså lave. 

Fast Forward 2008

Da går det Fast Forward, rent bokstavlig – i dag går turen til Orlando for FastForward-konferansen, deretter direkte videre til Shanghai for å forelese på Fudan University, der BI har et MBA-program gående. Fare for noe mer uregelmessig blogging, med andre ord.

Turen går forøvrig med Icelandair, et hårsårt punkt for endel islendinger….