Digitalisering i Sophia Antipolis!

Postet den av
1

Er du opptatt av hva digital teknologi kan gjøre for din bedrift og din bedrifts konkurransesituasjon? Sammen med Ragnvald Sannes inviterer jeg til et en spennende uke i Syd-Frankrike, der vi skal diskutere og lære om Digitalisering for vekst og innovasjon. Arrangementet skjer i samarbeid med Accenture Interactive Innovation Center, et forsknings- og demonstratoranlegg i Sophia Antipolis (Frankrikes svar på Silicon Valley), og SKEMA Business School, en velrennomert handelshøyskole i samme område.

Her er en video (som gir feil datoer, men likevel) om opplegget:

Programmet ser omtrent slik ut:

Klikk her for å laste ned brosjyre som PDF!

  • 26. oktober: Vi møtes til en nettverkssamling på kvelden i Antibes.
  • 27. oktober: SKEMA Business School: Forelesninger og diskusjoner om digitalisering og innovasjon ved undertegnede og Ragnvald Sannes, samt professorer fra SKEMA
  • 28 oktober: Foredrag, diskusjoner og demonstrasjoner av ny teknologi i Accenture Technology Lab. Felles middag på kvelden.
  • 29. oktober: Foredrag, diskusjoner og demonstrasjoner av ny teknologi i Accenture Technology Lab.
  • 30. oktober: SKEMA Business School: Forelesninger og diskusjoner om digitalisering og innovasjon
  • 31. oktober: «Wrap-up» diskusjon om hva deltakerne har opplevd og hvordan det kan relateres til eget firmas strategi og utfordringer. Arrangeres enten på Chateau Berne eller Chateau Roseline, begge vinslott litt nordvest for Antibes, med utmerket mat og spesielt gode roséviner. Vi avslutter det offisielle programmet ved lunsjtider.

Mer detaljer om programmet finnes på websiden. Dette programmet egner seg spesielt bra for lederteam som ønsker å tenke strategisk om teknologi – hva slags ny teknologi finnes som vi kan bruke i vår virksomhet, hvordan skal vi forstå den, hvordan skal vi tenke på organisasjonsendringer, strategi og gjennomføring av teknologi-baserte innovasjoner? Ragnvald og jeg har samarbeidet med Accenture Technology Lab i 8 år, og turen ned til Sophia Antipolis har vært et årlig høydepunkt i vårt program Strategisk Forretningsutvikling og Innovasjon. Mange av studentene – forretningsutviklere og andre mellomledere – har uttrykt at de kunne tenke seg å ta med seg sitt lederteam på denne delen av programmet. Nå har du muligheten!

Kontakt meg gjerne på epost eller telefon 46410452 om du har spørsmål til programmet!

De to knappenålene og ballongen

Postet den av
20

tv2-nyhet-2Enda mer Norwegian – i går ble jeg intervjuet 5 ganger av NRK og en gang av TV2 og snakket også med andre journalister. Jeg sier stort sett det samme hele tiden – oppsummert i intervjuet over – og synes at hele streiken etterhvert begynner å minne mer og mer om den ballonghistorien jeg forteller.

Da jeg gikk ut av NRK-studioet i går morges møtte jeg Per Sandberg, FrPs løse kanon, på vei inn – og jeg tenkte at, stakkars mann, for en gangs skyld har jeg sympati med ham, han har dette sirkuset hver dag, jeg har det en dag eller to i året.

Forøvrig er det lett å bli fremstilt som fagforeningsfiendtlig i en slik situasjon. Det synes jeg mediene – og fagforeningene – har vært flinke til ikke å gjøre. Hvilket tyder på at det kanskje går an å ha en fruktbar diskusjon om organisering av arbeidslivet i flybransjen etter at dette har blåst over.

PS: Man hører jo alltid de feilene man sier etterpå. Jeg sier «grunnlønn» når jeg mener startlønn for nyansatte flyvere på laveste lønnstrinn i denne sekvensen.

Pilotenes synspunkter i Norwegian-streiken

Postet den av
Svar

(Det blir mye flybransje om dagen, noen ganger må meg minne meg selv om at egentlig driver jeg med teknologistrategi…)

737 fra Norwegian
Etter en rekke intervjuer (mest fornøyd med TV2-nyhetene og Dagbladet) får jeg mange henvendelser fra ulike kanter, inkludert piloter i Norwegian og andre selskaper. Endel skjeller meg ut, men de fleste er høflige og argumenterer for sitt syn på ulike måter. Jeg skal naturligvis ikke identifisere noen, men her er noen observasjoner:

  1. Selv om streikeviljen utad er stor, er det på langt nær alle piloter som mener fagforeningen gjør det riktige. Jeg har fått flere henvendelser fra piloter som omtaler NUP/Parat som «uansvarlige», og at den avtalen de hadde og fortsatt skulle ha (som ble sagt opp av Parat) er mer enn god nok.
  2. Mange påpeker at de har en meget hard arbeidsdag og fortjener sin lønn, samt at lønnsnivåene ikke på noen måte er høye, for nye piloter, som har en dyr utdannelse og vanskeligheter med å komme inn på jobbmarkedet.
  3. mange påpeker at Norwegian har endret seg – fra en dugnadsånd i den tidlige fasen til en «turbokapitalisme» i de siste fire årene. Endel er også kritiske til langdistansesatsingen – noen til at den gjøres (og dermed tar ressurser fra Norwegians tradisjonelle markeder), andre til at den gjøres uten at de norske pilotene får ta direkte del i ekspansjonen.

Det er mye å si her, og mye blir gjentakelser, men her er i alle fall noen detaljer rundt lønn: Norwegians piloter starter som regel som styrmenn med en grunnlønn på cirka 320.000 som stiger automatisk til ca. 530.000 etter 3 år og topper ut på nesten 700000 etter 9 år. Kaptein blir man etter ansiennitet med en begynnerlønn på ca. 820.000 som topper ut på drøyt 1.050.000 etter 14 år. Man kan bli kaptein fortere enn 9 år, det avhenger av om det er ledige stillinger, men man kan også fortsette å gå som styrmann på snaut 700 i mer enn ni år. Det er viktig å si at dette er grunnlønn, i utgangspunktet for 700 timer flytid i året (900 er det maksimale fastsatt av internasjonalt regelverk – de fleste andre flyselskaper opererer på maksimalen.) I tillegg kommer diettpenger (har blitt fortalt at dette kan ligge på rundt 120.000 i året i gjennomsnitt), samt at man kan selge fridager for dobbel lønn (noe som blir vanskeligere når timetallet øker).

Til sammenligning er topp grunnlønn for en sykepleier i det offentlige (lang utdannelse, natt- og skiftarbeid og så videre) langt under hva flyverne i Norwegian tjener. Det samme gjelder hva en universitetsprofessor kan håpe å toppe ut på også, forresten. Piloter er med andre ord ikke en underbetalt gruppe på noen som helst måte, ubekvem arbeidstid til tross (gjennomsnittlig antall fridager for piloter i Norwegian er 188 i året, i følge selskapet.) SAS’ piloter har, har jeg blitt fortalt, omtrent de samme vilkårene, men dårligere pensjons- og forsikringsordninger enn Norwegian.

Internasjonalt er det større variasjon – som så meget annet hva gjelder norske lønnsnivåer, en relativt sammenpresset lønnsskala, men med et høyere gjennomsnitt. Svært erfarne piloter som flyr store fly på langdistanseruter kan tjene mye i andre selskaper – Southwest, som kun flyr innenriks i USA, topper ut på $275.000 i grunnlønn, for eksempel, og jeg har fått kommentarer fra piloter som sier at de kan få jobber i Kina og Midt-Østen for $300.000. Reelle lønninger for transatlantiske piloter som flyr f.eks. A380 regner jeg med er enda høyere enn det, og ledende piloter (operative flysjefer, for eksempel) har internasjonalt enda mer. En hel del norske piloter flyr for utenlandske selskaper, enten permanent eller i deler av sin karriere. Men generelt er lønnsnivået for flyvere i Europa sammenlignbart med det norske, justert for kjøpekraft.

Så får jeg endel useriøse henvendelser om at pilotyrket er noe dritt, man kan ikke ha noe familieliv fordi man stadig reiser, man blir «hotellrotte», aldri ser barna og kona forsvinner og så videre. Min reaksjon på denslags: Vel, det bør ikke være en overraskelse at det er mye reising i flybransjen — og hvis det virkelig er så ille som beskrevet, så bør man kanskje gjøre noe annet? Det krever disiplin og kunnskaper å bli pilot og å vedlikeholde sertifikater, egenskaper som det settes pris på i andre stillinger også. Noen påstår at flyverutdannelsen ikke kvalifiserer til noe annet enn å bli trailersjåfør hvis man ikke kan fly, men det synes jeg tyder på dårlig fantasi.

Men det er tydeligvis ingen mangel på mennesker som vil bli piloter, selv om de er godt orientert om dyr utdannelse og usikker (tidlig) karriere. Det hele minner i grunnen litt om akademia: Jeg har hatt mange diskusjoner med prospektive doktorgradsstudenter (inklusive næringslivsledere som gjerne vil ha en doktorgrad), og bruker tid på å fortelle dem at myten om at man i akademia har tid til refleksjon og til å tenke de lange, dype tankene, nok er nettopp, en myte. Hva jobbtilbud gjelder, vil jeg anbefale piloter som klager over et vanskelig arbeidsmarked om å sammenligne seg med doktorander innen for eksempel humaniora, der en lang og vanskelig utdannelse belønnes med årevis med blodslit og publiseringspress i midlertidige stillinger, med en lønnsstige som ikke er i nærheten av hva pilotene klager over…

På den annen side: Jeg er litt forundret over Norwegians ledelses steile holdning overfor sine fagforeninger, men forstår den bedre jo mer jeg hører NPU/Parat stå på prinsippet om at man kan organisere seg ut av økonomiske realiteter. Jeg tror faktisk Kjos og co er mindre redd for de økonomiske konsekvensene av en samlet fagforening enn de beslutningstekniske: Hvis alle nye ekspansjonstiltak og strategiendringer skal gjennom et filter av fagforeningsdrøfting først, blir det ikke enkelt for et selskap med 200 bestilte fly (stykkpris før rabatt: 750 millioner) å beholde handlekraften. Jeg har fått beskjed om at fagforeningen for eksempel har villet avtalefeste at man ikke kan ta penger fra de deler av selskapet som tjener penger (les: Norge) og bruke dem til å investere i vekstmarkeder (les: langdistanse) – og det er ingen ledelse som kan finne seg i denslags diktat.

Som Martine Aurdal sier: Hverken ledelsen eller pilotene kommer godt ut av denne konflikten. Nå må begge partner innse at de har tatt seg vann over hodet og sagt ting de kanskje ikke burde sagt. Det er på tide at ledelsen legger bort stoltheten og fagforeningen legger bort prinsipprytteriet og at man først og fremst tenker på hvordan man skal bevare konkurransedyktige arbeidsplasser.

Norwegian og Parat og livet her oppe i nord

Postet den av
3

tv2-norwegian
Jeg var på TV2-nyhetene i dag – en av fordelene med å stille opp tidlig om morgenen er at man får lov til å gjøre ferdig setningene sine, og nå har TV2 også lagt ut intervjuet i sin helhet. Jeg har tidligere skrevet om dette i Dagens Næringsliv, så det jeg sa er ikke så forskjellig fra det jeg skrev der. Og jeg er på ingen måte motstander av fagforeninger, men de kan ikke fremtvinge en solidaritet uten at den faktisk er der.

Det er to elementer som vi ikke ser ut til å ta inn over oss her oppe i det lille nord. For det første er det slik at organisasjoner til enhver tid må sørge for at de dyreste ansatte jobber med det som skaper mest verdi. Det betyr at hvis man er den høyest betalte personen (eller kategori av personer) i en organisasjon, må man (over tid) også være den mest lønnsomme. Høye priser på norske ansatte kan nok bevares hvis ting ikke endrer seg, men for enhver endring der ledelsen og eierne har et valg, vil de ikke bruke de dyreste ansatte. Skal Norge beholde sin levestandard og velferdssamfunn, må vi være mer produktive enn andre. Det er ingenting som tyder på at norske flyvere er bedre (eller dårligere) enn sine utenlandske kolleger – og i et globalisert samfunn må de da over tid ha omtrent de samme betingelser.

Det andre som jeg stadig hører til kjedsommelighet, er argumentet om at «i Norge har vi tradisjon for…» (som regel for at ting skal fortsette som de er.) I en konkurranseutsatt bransje er tradisjoner verdt mindre enn ingenting medmindre de tilbyr noe som gjør bedrifter (eller land) mer konkurransedyktige enn andre. I Norge har vi en svært selvstendig kultur med flate hierarkier og en uformell kommunikasjonsform, for eksempel, som jeg i alle fall tror i endel situasjoner (f.eks. ved konsulentoppdrag og utvikling) kan være en produktivititetsfaktor. Den «norske modellen» med ansvarlige fagforeninger og relativt beskjedne lederlønninger kan i gitte sammenhenger også være konkurransedyktig – noen hevder for eksempel at den tillater rask omstilling i endel sammenhenger, og det kan jeg være enig i. Med tradisjon er aldri noe argument i seg selv.

Da jeg kom tilbake fra USA i 1996 var det dot-com boom og man ble tilbudt 3500 kroner i time for å lage relativt enkle websider. Jeg tror ikke jeg hadde kommet langt om jeg hadde gått ut og forlangt denslags idag med argument om at den timeprisen er en tradisjon…

Flybransjen har høye faste kostnader og et ikke-differensierbart produkt. Tar man vekk Eurobonus-poeng og de fordeler et slikt program gir, er det ikke stor forskjell på SAS og Norwegian fra kundens side. SAS kan nå bruke Eurobonus, dermed har konkurranse med SAS i Norge blitt hardere – og dette får konsekvenser også for Norwegians piloter. Jeg tror ikke pilotene har noe problem med å forstå det, selv om det gjør vondt å gå over fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjon (slik halve Norge har gjort allerede).

Men denne konflikten handler også om arbeidsplasser i sentrale fagforeninger, og jeg er ikke sikker på om pilotenes solidaritet strekker seg helt til Lakkegata. Dessverre tror jeg heller ikke pilotenes solidaritet strekker seg til de lavlønte kabinkollegene i RyanAir, og deri ligger kanskje noe av problemet.

(Ser forresten at tversoveren med flymønster begynner å bli sliten. På tide å få seg en ny.)

Vedkubber og logistikk

Postet den av
Svar

IMG_0841

Det er et eller annet dypt tilfredstillende med vedkløyving. Man bruker krefter og gjør noe nyttig og for en time eller to er det kun deg og kubben som gjelder. Jeg kløyver ved med glede og stor iver, men liker ikke å plukke opp alle vedskiene som spretter veggimellom. Det finnes forskjellige løsninger – bildekk, gummistrikk – for å holde ting på plass, men jeg lurer på om jeg ikke fant den enkleste løsningen i dag morges: Sett hoggestabben på hengeren, hogg i vei, og hvis du hogger litt smart vil i hvert fall 75% av vedskiene holde seg i hengeren. Så er det bare å hekte hengeren på bilen og kjøre til der man har tenkt å stable veden. Ferdig med det…

Flinke «fremmede» flytter fort

Postet den av
1

Kapital-klippJeg hadde glemt at jeg ble intervuet av Kapital om en OECD-rapport som sier at Norge klarer ikke å rekruttere flinke arbeidsinnvandrere. Kapital legger ikke ut sine artikler på Internett, så jeg har skannet og lagt den her. Interessant, for meg i alle fall, hvordan konklusjonene i rapporten samsvarer med ting jeg tidligere har skrevet og sagt: Norge klarer ikke å rekruttere (og i hvert fall ikke beholde) høykvalifisert arbeidskraft, av mange årsaker. Jeg tror hovedproblemet er kravet om at utlendinger nærmest skal bli norske for å få lov til å bo her er en viktig årsak – samt manglede avansementsmuligheter (spør Statoil om det er aktuelt med en utlending som toppsjef…) og, for toppstillingene, for lav lønn i forhold til hva man kan få ute.

Frohåpentligis er ting i endring – Schibsted, for eksempel, rekrutterer bredt etter teknologer på høyt nivå og er villige til å betale dem skikkelig. Kombinasjonen av skikkelig teknologi og økonomisk-administrativ forståelse er svært attraktiv for arbeidsmarkedet – og jeg jobber med å få til noe i det området. Watch this space!

Søtt fly…

Postet den av
Svar

Her forleden holdt jeg et foredrag på Luftfartskonferansen 2015, for Luftfartstilsynet i Bodø. Når man holder foredrag får man av og til en liten gave etterpå – som regel en blomst eller en vinsjekk – men i dette tilfelle fikk jeg en virkelig morsom gave: Et fly (minner mest om en DC3) i sjokolade. Herved avbildet (og den ble fortært i familieselskap i går, til stor jubel.) Takk!

IMG_4100 IMG_4101 IMG_4102

Trender i gangfart

Postet den av
1

Denne videoen var morsom å lage:


Min lille monolog fant sted i lokalene til Masterstudies Marketing Group, for å illustrere mitt poeng om at hvis et lite land som Norge (eller, for den saks skyld, en aldrende verdensdel som Europa) skal gjøre seg noe håp om å konkurrere i et stadig mer kompetansetungt internasjonalt marked, må man slutte å rekruttere folk etter om de snakker det lokale språket og passer inn i kulturen, og heller gå for kompetanse og konkurranseinnstinkt.

Masterstudies, bare så det er nevnt, ligger på Fornebu, vokser og tjener penger, og har omtrent 35 ansatte som tilsammen snakker mer enn 20 språk. Antall norske ansatte? To.

Julerock i Sandvika

Postet den av
Svar

Det begynner å bli en tradisjon – Lenas fetter Leif Ovesen spiller Julerock på Musikkflekken i Sandvika hvert år (det er 15. gangen i år) med en haug svært talentfulle musikere som stort sett kun møtes på disse konsertene. Avslappet og lite selvhøytidelig – her er et klipp der Eirik Berntsen (piano) og Torbjørn Raae (gitar) tar seg visse friheter med «Run, Run, Rudolph».

Kan datamaskiner bli smartere enn mennesker?

Postet den av
Svar

Kl. 1340 skal jeg intervjues på P2 (programmet heter Kulturhuset) i anledning Stephen Hawkings uttalelser om at kunstig intelligens kan bli slutten på menneskeheten. I den anledning, noen linker:

Programmet heter jo «Kulturhuset», og et av spørsmålene jeg fikk var om kulturelle produksjoner som belyser dette spørsmålet. Jeg er ikke spesielt glad i sci-fi, synes Matrix var møl, og kan i farten kun huske på War Games og ovennevnte Jipi som gode eksempler. Andre forslag?

Etterord: Morsom seanse, skal legge ut en link når jeg får sjansen. Særlig hyggelig å treffe Gaute Einevold, som jeg bare har hørt litt på radioen tidligere. Og morsomt å prøve å sette ut programlederen ved å påstå at kanskje jeg selv er en robot (men skjuler det godt).

Etterord II: Her er linken til sendingen: http://radio.nrk.no/serie/kulturhuset-hovedsending/MKTR15024514/09-12-2014

FrP, SAS og ytringsfriheten

Postet den av
1

FrP liker ikke å bli satt på en tidslinje med Quisling og Hitler. Det er det lett å være enig med dem i. De legger press på selskapet som har publisert artikkelen, som så trekker publikasjonen tilbake. Det burde FrP holde seg for gode til – det er nemlig, som Cory Doctorow skriver, at et parti på ytterste (i hvert fall så lang ut som vi kommer med legitime partier) høyre fløy som bruker innflytelse for å hindre en ytring.

Studer artikkelen til Cory Doctorow, og fortell meg hva som er faktisk galt i den. La gå at hans tolkninger og ordbruk er annerledes enn hva en norsk skribent ville skrevet, men faktum gjenstår. Og slik tolkes FrPs reaksjon i utlandet.

Ytringer man ikke liker, skal møtes med motytringer, ikke knebling. Derfor: Vil du lese artikkelen og gjøre deg opp en mening, finner du den her: https://www.dropbox.com/s/q484av0971fvsxe/ScandinavianTravellerFarRight.pdf?dl=0

Personlig synes jeg artikkelen, skrevet av den meget kunnskapsrike svenske journalisten Per Svensson, gir en utmerket sammenstilling og analyse av den radikale høyresidens fremvekst i Norden, nøye nyansert for de enkelte land. Han har en interessant konklusjon om vanskelighetene med å diskutere innvandring på nordisk nivå fordi utgangspunktet er så forskjellig. Tidslinjen og enkelte av fotografiene som illustrerer artikkelen er imidlertid nokså tendensiøse og gir et annet budskap enn teksten, og jeg har full forståelse for at FrP ikke liker dem. Men derfra til å bruke makt (eller i hvert fall innflytelse) når man er i regjeringsposisjon?

PS: Bra kommentar fra Geir Ramnefjell i Dagbladet.

Gjensyn med intraprenører

Postet den av
1

Når man har undervist i noen år, har man hatt mange interessante og kreative studenter – men man ser dem ikke så ofte (med noen unntak.) Ragnvald Sannes og jeg har siden 2005 hatt et kurs kalt Strategisk forretningsutvikling og innovasjon innenfor BIs Master of Management program. Kurset handler om tjeneste- og produktutvikling og organisasjonsendring, og er forskjellig fra de fleste andre kurs på BI i at alle deltakerne arbeider med et reellt innovasjonsprosjekt, som regel internt i en organisasjon. Gjennom årene har vi hatt omtrent 200 studenter og en rekke svært interessante og kreative prosjekter.

For etpar måneder siden bestemte vi oss for å gjøre noe for å gjenopprette kontakten, og startet en lukket LinkedIn-gruppe for tidligere studenter. Der har vi nå 170 medlemmer – og 2. desember hadde vi vårt første alumnimøte på BI, med ca. 25 deltakere. Man lurer jo alltid på hva som skjer med alle disse prosjektene – og derfor hadde vi invitert tre tidligere studenter til å presentere sine prosjekter og fortelle hva som skjedde med dem. De var:

Fjernstyrte tårn – Hans S. Lie, Avinor
hanslieHans skrev sin avsluttende oppgave om dette i 2012 og har jobbet videre med prosjektet i Avinor siden det. Det fikk god omtale på NRK i mars 2014 under tittelen “Vil fjernstyre landets flyplasser”. Prosjektet vant Intraprenørprisen i klassen “Årets forretningsmodell” under Intraprenørdagen 2014. Hans beskrev muligheten for fjernstyring av flyplasser som en svært interessant innovasjon med vidtrekkende konsekvenser for bl.a. Avinors fremtidige rolle og posisjon – det kommer til å åpnes for konkurranse på flyveledertjenester, og skal Avinor lykkes der, må kostnadene ned og produktiviteten opp. Avinor er nå i en prosess med teknologivalg og planlegger oppstart med to fjernstyrte tårn i 2017. Her er en video som viser hvordan dette kan komme til å se ut:

LifeCycle Mobility – et nytt bysykkelsystem – Jan Tore Endresen
jantoreendresenJan Tore skrev om dette i 2012, ideen gikk direkte fra oppgave til utvikling av konseptet med støtte fra bl.a Transnova. Høsten 2012 kunne de presentere et nytt bysykkelsystem.I 2014 sluttet han i sin tidligere jobb og satset på dette på heltid. Jan Tore snakket om vanskelighetene med å starte et nytt firma, behovet for strategiske partnere og at gründerne har kompetanse som utfyller hverandre. Firmaet har deltatt i fire anbudskonskurranser med et samlet omfang på 6.000 sykler og 100 mill NOK i potensielle leveranser – og nå står Oslo Kommunes bysykler for tur til utskifting. Sentralt i konseptet er bruk av smarttelefon som grensesnitt, slik at man ikke trenger å ha et kort og et abonnement på forhånd. Det betyr at man kan bruke syklene spontant uten å være abbonent, samt at man kan sjekke ut mer enn en sykkel av gangen (noe jeg har savnet når jeg har med meg turister rundt i Oslo – skikkelig morsomt å kunne sykle mellom Aker Brygge og Frognerparken i stedet for trikk eller bil. Det er å håpe at dette systemet er implementert i Oslo til neste sommer – i mellomtiden kan du sjekke www.sharebike.com for mer informasjon.

Morsom sparing – Tor Knudsen, DnB
torknudsenTor skrev avsluttende oppgave i 2011 om «Elektronisk Sparegris». Innholdet i oppgaven ble tatt med som inspirasjon og førte til at man i DNB utviklet Morsom sparing og lanserte det i mars 2013. Tjenesten ligger nå under Tors ansvarsområde – hittil har 490 millioner kroner blitt spart på denne måten – og han presenterte en rekke ideer for hvordan den kan videreutvikles.

Som jeg har sagt før – dette kurset er noe av det morsomste jeg gjør på BI, og som det fremgår av prosjektene over, blir det resultater av det. Neste samling blir i mars, og da kommer jeg til å skrive om flere prosjekter.

Hva bør ledere vite om teknologi?

Postet den av
Svar

Lite foredragsstunt i morges – 130 påmeldte til mitt foredrag «Hva bør ledere vite om teknologi?» i BIs foredragsserie Lederens verktøykasse. Bildet er tatt av Torbjørn Brovold, og en PDF-versjon av presentasjonen finner du her (filen er over 100 Mb).

foredragsbilde EspenHyggelig å treffe igjen tidligere studenter og andre forbindelser – ser frem til fortsatt interaksjon!

Eliteutdanning i et (e)lite land…

Postet den av
Svar

NITO Refleks har skrevet om at folk med utdanning fra utenlandske eliteuniversiteter har problemer med å få jobb i Norge – og så ble jeg intervjuet på NITO Refleks Live i dag, på Teknisk Museum. Her er videoen, intervjuet med meg er fra 28:30 til 34:42:

http://cdn.livestream.com/embed/nitonorge?layout=4&clip=pla_db9d4ca2-c1ff-49e7-b780-87819d81f762&height=340&width=560&autoplay=false

Watch live streaming video from nitonorge at livestream.com

Det er absolutt verdt å se videoen fra begynnelsen – Kirsti Kierulf har noen saftige kommentarer (i de første 15 minuttene) om kvinner i teknologi som det absolutt er verdt å få med seg!

Nettverk for forretningsutviklere

Postet den av
Svar

Dermed er det offisielt: Sammen med Ragnvald Sannes starter jeg et EGN-nettverk for forretningsutviklere. Tanken er å lage en møteplass (5 møter i året, hver av dem fra 0830-1200) der forretningsutviklere og strateger kan møtes for å diskutere felles interesser og problemer i en kollegial atmosfære. Ragnvald og jeg skal være møteledere, men det er deltakerne som kommer til å stå for utveksling av problemstillinger og, forhåpentligvis, løsninger på små og store problemer.

Du kan lese mer om dette på EGN Norges websider. Håper vi møtes!

Å Vestland, Teslaen…

Postet den av
1

Høstferien ble tilbragt i bilen, på tur Trondheim-Kristiansund-Ålesund-Florø-Oslo – et meget vellykket prosjekt, og en anledning til å gjøre seg noen refleksjoner om Norge, natur, veier og elektriske biler.

Norge har mye av alt sammen – sånn til inspirasjon, her er Morten Rustads eminente film med norske naturperler, som alle burde få med seg:

Vi fikk i alle fall en liten smak av dette, med høstfarger over Dovre, nydelig vær ved Atlanterhavsveien, og fantastisk utsikt alene på soldekket på fergen fra Molde til Vestnes. (Hvorfor folk sitter inne over en kaffekopp og VG når man har fantastisk utsikt har jeg aldri forstått, men så reiser jeg heller ikke med ferge hver dag.) Teslaen gikk som et uvær, men vi lærte noe om å kjøre elbil i Norge før infrastrukturen er helt på plass.

Lading
 Tesla har egne superladestasjoner strategisk utplassert, men de ligger mellom byer og forutsetter at man har tilgang til lading i byen – og det har man ikke alltid. Når det er sagt, så planla vi turen delvis etter Teslas ladestasjoner (Lillehammer, Dombås, Aspøya, Sandane, Aurland, Gol). Ladestasjonene er kjappe (under en time for «full tank») og når man kjører fra ladestasjon til ladestasjon trenger man som regel bare å lade 200 km, som tar rundt 25 minutter. Disse ladestasjonene ligger som regel ved siden av en veikro eller lignende – dessverre ser det ikke ut til at kvaliteten på veikroa har vært vektlagt ved plasseringen (ikke det at det finnes så mye å velge mellom). Jafs ved Gol og Sogneporten i Aurland lukter gammelt fett og får meg til å tenke på arteriosklerose og salmonella. På den annen side – på Dombås (og forsåvidt også Sundebru litt nord for Arendal) ligger ladestasjonen ved et greit kjøpesenter (inklusive Vinmonopol) der man kan gjøre unna handling og kanskje til og med få klippet håret mens bilen lader.

Men, kjører man utenom hovedveiene må man finne alternativ lading. I Trondheim kjørte vertskapet meg til en GoCharger kommersiell ladestasjon («lade på Lade») som gir ca. 40 km/t lading mot (ikke alt for mye) betaling, brukte den til å fylle opp ca. 80 km som sikkerhetsmargin på strekningen Dombås-Trondheim-Kristiansund. Krever spesialkabel. I Ålesund fant vi en kommunal parkeringsplass med gratis stikkontakt (riktignok virket bare to av fire kontakter) på Alexander Kielands plass. I Florø endte vi opp med å bytte en natt i privat garasje med stikkontakt mot en flaske rødvin til en av de innfødte, før vi fant det ene offentlige ladepunktet (Mennekes-kontakt ved postkontoret). Det finnes et utall ulike kontakt-typer og jeg trodde jeg hadde alle, men dengang ei, vi fant noen små blå trefasekontakter vi ikke har sett før og ikke hadde tilgang til.

Ferger og tunneller
Kjøring på Vestlandet betyr kjøring gjennom fjell og over vann, noe som innebærer bompenger og fergebilletter. Med elbil betaler du ikke for bilen på ferger og i enkelte tunneller (som Atlanterhavstunnellen) og du har gratis bompenger overalt. Dette gjør at endel fergeselskaper sliter litt (spesielt de som går ut til en øy der hele befolkningen kjøper seg elbil for å spare fergepengene) men det merket ikke vi noe til – fergefolkene er blide og orientert (i hvert fall i Møre og Romsdal, der fergene er merkbart triveligere enn i Sogn og Fjordane, både ut fra egne observasjoner og kommentarer fra de innfødte.)

Kjøring
Teslaen er en GT-bil, laget for rask langkjøring, og er utrolig komfortabel. Fraværet av motorlyd og rask akselerasjon gjør at man får følelsen av å sitte og se på en naturfilm (omtrent som videoen ovenfor) – og gjør det mye lettere å ta en stopp for å ta bilder og trekke litt frisk luft. Med cruise control og regenerering (motoren bremser og genererer strøm til batteriet når du tar foten av gassen) blir kjøringen svært myk og svært lite slitsom – du bruker nesten ikke bremsene i det hele tatt. Bilen sitter som klistret i svingene og det var i hvert fall ikke bilen som ville vært hindringen hvis jeg hadde ønsket å kjøre fortere. Men – med et lite unntak: Vi hadde for sikkerhets skyld byttet til piggfrie vinterdekk siden vi skulle over Dovre, og da vi fikk stiv kuling og høljende regnvær på trange veier fra Ålesund til Florø var det tendenser til vannplaning i svingene – en vannplaning jeg er nokså sikker på ikke hadde vært der med sommerdekk.

Og for resten av opplevelsen – vel, man sitter igjen med inntrykkene… Utsikten fra Gløshaugen over Trondheim. En koselig liten passasjerbåt på havnen i Kristiansund. Atlanterhavsveien som gir en anelse om dramatikken i havet selv om alt er rolig. Utsikt over Romsdalsalpene fra fergen Molde-Vestnes. Ålesund med jugend-arkitekturen (og Jugendstilsenteret, virkelig verdt et besøk), en hyggelig restaurant Lyst som fikset god takeout – og så kraftig vind på Aksla at brillene måtte i innerlommen for sikkerhets skyld. Ferge fra Spjelkavik med storm i kastene og sjøsprøyt opp til soldekket. Komme ut tunnelen i Magnhildskaret til stiv kuling og styrtregn. Møte Hjorthen i Høljebyen til kaffe og bilprøving. Bøyabreen og Bremuseet i Fjærland, utsikten over Vassbygd fra Riksvei 50. Og selvfølgelig overnatting og masse prat hos venner i Trondheim og Florø.

Med andre ord, noe som frister til gjentakelse. Teslaen er i alle fall klar. Jeg også.

«Call on me» fra Aktiv mot Kreft

Postet den av
5

Det har vært hemmelig en stund, men nå har premieren vært: Yngstedatter Jenny, som har overlevd lymfekreft med tilbakefall, har vært i London og spilt inn en dansevideo med Aktiv mot kreft. Her er resultatet (hun står midt på første rad med blåstripet drakt):

Og her er den noe lengre bakgrunnsvideoen med intervjuer med noen av deltagerne (inklusive Jenny):

Jenny har danset bokstavelig talt hele livet, og det å komme tilbake til dansingen gjennom denne videoen og etterhvert også danseklassene på Otto Treider Gymnas/Bårdar har vært svært viktig for henne – som nok fremgår av videoen.

En skikkelig inspirasjon, forhåpentligvis også for andre!

Oppdatering 10.9. kl. 2045: 1650000 visninger, Jenny på God Morgen Norge, og den obligatoriske pro & contra-diskusjonen i VG. Dette er moro!

Galskapens lapskaus

Postet den av
1

Det skjer mye rart i Norge, og av og til bobler galskapen opp til overflaten. Som i går, da vi fikk vite at Riksvei 7, tungt trafikert med trailere og folk som skal på hytta hver helg, skal ledes gjennom Sokna sentrum i en «miljøgate» med fartsdumper. Alt for å redde en kafe, en bensinstasjon og en dagligvarebutikk som er i ferd med å gå under likevel.

Rustad Kafe, en tradisjonell, brun kafe med, såvidt jeg husker, en utstoppet bjørn og «dagens» med kaffe til, er hyggelig nok, men neppe bevaringsverdig ut fra arkitektoniske eller kulinariske hensyn. Den har en omsetning på ca. 12 millioner i året og 28 ansatte i 2013.

Hva koster det oss å «redde» denne kafeen? 10000 biler i døgnet må kjøre i 30km/t i stedet for 80 i ca. en kilometer, noe som gir en forsinkelse på 1 minutt og 15 sekunder pr. bil i gjennomsnitt (dette er antakelig mye mindre enn det faktiske gjennomsnittet, siden kødannelse ikke er regnet med.) Dette gir en total forsinkelse pr. døgn med ca. 208 timer. En timepris på 150,- per bil gir en daglig kostnad på 31.250,- og en årlig kostnad på 11,4 millioner kroner. Det er ikke langt unna omsetningen til Rustad Kafe, og mer enn 400.000 per arbeidsplass.

Med andre ord, neste gang du er på Rustad kafe, ta en titt på menyen, og vit at du har allerede betalt for det du ser der. Hvert år.

(Forresten – det er et sikkerhetsaspekt her også. Mon tro hva lokalbefolkningen sier når den første fotgjengeren blir overkjørt – er det liv om å gjøre å redde en kafe?)

(Her er regnearket, hvis du har lyst til å leke med tallene selv.)

(Foto: Aftenposten(Ingar Solhjell.)

Teknologiforståelse for ledere

Postet den av
Svar

Ragnvald Sannes og jeg tilbyr et todagers seminar kalt «Teknologiforståelse for ledere» 23-24 september. Her er en video der vi forklarer hva dette skal handle om.

Hensikten er å skape et lite pusterom og en møteplass for ledere som trenger å forholde seg til teknologi og teknologer uten å være teknologer selv. Du kan lese mer om dette programmet og se en mer detaljert liste over innholdet på BIs websider. Send en mail til meg eller Ragnvald hvis du lurer på noe  – eller hvis du ønsker en bedriftsintern versjon av programmet.

Av en teknologifetisjists funderinger

Postet den av
Svar

(Innlegg i Morgenbladet, 22. august 2014, gjengitt her fordi, vel, det var dette med tilgjengelighet, da. Og lenker.)

Jeg må visst skaffe meg nytt visittkort. I følge Morgenbladets kulturredaktør Ane Farsethås er jeg nemlig (i selskap med Aftenpostens kommentator Joacim Lund) teknologifetisjist (attpåtil kortsiktig) fordi jeg ønsker å lese norske bøker digitalt, og synes det tar for lang tid før jeg kan det. I et nokså forvirret innlegg sier Farsethås at Norges fastlåste bokmarked (tre dominerende forlag som klarte å investere all sin ledige kapital i bokhandler sekunder før de ble irrelevante) er ”svaret” for norsk litteraturs fremtid. Forlagenes kartellvirksomhet, godt hjulpet av at nordmenn liker å lese på norsk, vil nemlig hindre en dominerende elektronisk aktør (som Amazon) å besudle de etablerte maktforhold.

Men jeg lurer på hvem som er kortsiktig her – for meg er markedssituasjonen ikke er ”svaret”, men problemet. Når det teknologiske grunnlaget for en bransje endrer seg, flyttes gjerne dominans fra en del av verdikjeden til en annen. Tidligere sammenknyttede aktiviteter fragmenteres, mens tidligere fragmenterte aktiviteter samles under en aktivitet.

Dagens forlag er organisert basert på papir. Tidlige forleggere ble ikke kalt forleggere, men boktrykkere – Christian Schibsted, for eksempel, etablerte Schibsted Forlag i 1839 ved å gjøre en kapitalinvestering i en trykkpresse. (Denne sammenknytningen til teknologien er årsaken til at så mange engelskspråklige forlag har ordet ”press” i navnet.) For å forrente denne investeringen måtte man sørge for at godt innhold kom inn, og ble omsatt til salgbare papirsider.

Hvis vi unntar fysisk produksjon og distribusjon (som de ikke lenger gjør, men betaler for), driver forlag i hovedsak tre aktiviteter: Filtrering (å finne noe bra som kan trykkes); foredling (å gjøre forfatteres produkt bedre gjennom redigering og korrektur); og formidling (å markedsføre det ferdige resultat overfor lesere.) Disse aktivitetene har tradisjonelt vært samlet i et forlag fordi de reduserer risikoen forbundet med relativt dyr fysisk produksjon og distribusjon.

Så kommer Internett og gjør fysisk produksjon og distribusjon nesten gratis. Samtidig reduseres kundenes betalingsvillighet – dels fordi det ferdige ordet kan kopieres, men mest fordi reduserte kostnader gjør at hvem som helst kan bli sin egen produsent og distributør. Det skrives og leses mer enn noensinne – men forlagenes markedsandel i det som leses og skrives synker dramatisk, siden hvem som helst kan opprette en blogg og dele sine tanker og historier med hele verden.

Debatten om fremtidens bokbransje i Norge er i realiteten en debatt om forlagenes fremtid – og den er uinteressant. Et forlag er en mekanisme for å knytte sammen en forfatter og en leser, og bør kun vurderes ut fra hvor godt det gjør den jobben. Fysisk produksjon og distribusjon vil forsvinne – men hva skjer med filtrering, foredling og formidling?

Filtrering innen elektronisk intellektuell produksjon – videoer, musikk, Tweets, blogger og dataspill – skjer i stor grad ved at brukerne kommuniserer med hverandre og synliggjør sin konsumpsjon og interaksjon med innholdet. Noen av brukerne blir toneangivende fordi de demonstrerer smak – som en litteraturkritiker eller kulturredaktør.

Foredling endrer seg i retning av å forme produktet ikke bare for lesing, men kanskje også i retning annen konsumpsjon, som dataspill eller sosiale medier. Jeg har nettopp publisert en fagbok i USA, og en stor del av jobben besto i å lage elektroniske vedlegg og mekanismer for leserdialog og dermed videre forbedring av teksten.

Formidling (markedsføring) er å forstå filtreringsmekanismer og forme produkt og markedsføring etter dem – en jobb som forlagene i dag stort sett overlater til overlater til forfatterne. Noen forfattere i USA, som John Scalzi og Cory Doctorow (begge prisbelønte) gjør mye av markedsføringen selv, ved å skrive blogger og være personligheter på nett – litt som at musikere i dag konsentrerer seg mer om konserter enn plateinnspillinger, siden det er der pengene ligger.

Ingen vet helt hva som skal til for å lykkes i en elektronisk publiseringsverden. Norsk forlagsbransjes kartellvirksomhet berøver ikke bare forfatterne, men også forlagene, en mulighet til å opparbeide seg ekspertise (og ikke minst, et begrep om hva som er kvalitet) før en ekstern aktør kommer inn og overtar, slik det skjedde innen musikk og skjer innen film. Å snakke om en fastlåst markedssituasjon som en garanti i en slik sammenheng er, vel, papirfetisjistisk kortsiktighet.

På lang sikt, nemlig, vil det fortsatt skrives kvalitetslitteratur for kvalitetssøkende lesere. Det vil antakelig ikke skje med dagens forlag, i hvert fall ikke slik de nå organiserer seg og opererer. Om det vil skje med dagens forfattere, er den virkelig interessante diskusjonen.

Den er det ingen som tar tak i – kanskje fordi man har et for kortsiktig perspektiv?