Hvorfor Norge ikke tiltrekker seg lønnsomme innvandrere

Statistisk sentralbyrå har funnet ut at gjennomsnittsnordmannen, inkludert de innvandrerne som blir her, ikke lønner seg. Det kunne jeg tenke meg å si mye om, men Kristin Clemet har kommet meg i forkjøpet med et aldeles utmerket og svært lesverdig innlegg.

Et spørsmål står igjen – hvorfor tiltrekker vi oss ikke de virkelig lønnsomme innvandrerne? Hvis du er en supersmart teknolog fra India, for eksempel, er gjerne ditt mål å reise til USA eller Canada – de rekrutterer aktivt smartinger fra hele verden, og har gjort det systematisk i alle år.

Men vent litt – det har vi jo gjort her i Norge også! Vi har hatt kvoter for kunnskapsinnvandrere i årevis – det eneste problemet ser ut til å være at de ikke kommer i de mengder vi kunne tenke oss, omtrent uansett hvor enkelt vi gjør det.

Svaret (i hvert fall en del av det) er ganske enkelt – forskjellen mellom fattig og rik i Norge er ikke stor nok. Norge har verdens 4. laveste Gini-koeffisient (0.258). Gini-koeffisienten er et mål på hvor stor forskjellen er mellom fattig og rik – er den 0, tjener alle det samme, er den 1, er det kun en person som tjener alle pengene i landet.

Jeg bestemte meg for å leke litt med noen tall, for å se på forskjellene mellom ulike land og om vi kan si noe om Norge versus (bare for å ta noen) USA, India, Tyskland og Spania. USA fordi det er dit de smarte helst vil dra, India fordi mange av dem kommer derfra, Tyskland fordi det er et EU-land med god økonomi, Spania fordi det er et EU-land med dårlig økonomi.)

[her skulle det være masse pedagogisk tekst om hvordan vi kan regne ut hva dette betyr, men jeg orker rett og slett ikke. Regnearket finner du her, med kilder og det hele. Og dette er hastverksarbeid – det er godt mulig det er små variasjoner, at noen tall er fra forskjellige år, og så videre.]

Bruttonasjonalprodukt per person ser slik ut for disse landene, fordelt på fem grupper av 20%, fra topp til bunn:image

Her ser vi altså at i USA tjener gjennomsnittet innenfor de 20% med høyest inntekt 8.5 ganger så mye som de i de laveste 20%, i Norge er det 3.9. Vi ser også at for alle land og alle inntektsgrupper (jada, jeg er klar over at BNP/person ikke nødvendigvis er inntekt, men likevel) lønner det seg å komme til Norge, også fra USA.

Så hvorfor kommer de ikke? Vel, det er noe som heter kjøpekraft også. I Norge er ting dyrt, som kjent, i India varer pengene adskillig lenger – og årsaken ligger ikke bare i at vi har høy gjennomsnittsinntekt her til lands, men også fordi fordelingen av inntekten er så jevn. Heldigvis finnes det en faktor, kalt PPP (purchasing parity power) som man kan justere med.

Bruttonasjonalprodukt per person, justert for kjøpekraft, ser slik ut:

image

Her ser vi at for topp 20 i USA lønner det seg ikke å komme til Norge – de vil ha det bedre i USA enn noe annet sted. Det samme stemmer ikke for de med lavere inntekter – for dem lønner det seg å komme til Norge. Her er prosenttallene:

image

Med andre ord, skal vi få til lønnsom innvandring, må inntektene (og pengebruken) ned for den delen av befolkningen som ikke er lønnsom, slik at vi kan få opp inntekten for de innvandrerne vi virkelig trenger. Forskjellene må økes, ganske enkelt. (Jada, jeg er klar over jeg kun regner penger her, det finnes mange tilleggsmomenter som livskvalitet, språk (her kreves norsk, må vite), minstestørrelse for arbeidsmiljøer, sjansen for å få en ny jobb hvis den man har blir borte, kostnader i ulike livsfaser (for en amerikaner vil det lønne seg å sende ungene på universitet i Norge fremfor i USA, for eksempel) og så videre.)

Nå ønsker vi ikke å øke forskjellene i Norge – det er et valg vi har tatt, og et valg jeg stort sett er enig i.

Men jeg tror ikke alle ankelbiterne har fått med seg matematikken bak lønnsomheten, for å si det slik.

5 thoughts on “Hvorfor Norge ikke tiltrekker seg lønnsomme innvandrere

  1. Jeg er ikke sikker på om jeg er så fascinert av Clemets tilsvar.

    Problemet er jo at folk ikke jobber effektivt nok.

    Grunnen til dét, er at vi ikke er flinke nok til å

    a) plassere rett person på rett plass (stillinger utlyses ikke, de går til kjente, vi bruker ikke formelle ansettelsesmetoder)
    b) bruke vitenskapelige metoder for å få folk til å jobbe mer effektivt

    Vi har den kunnskapen som trengs for å designe et arbeidsliv hvor folk lever lykkelige, produktive liv. Men vi bruker den ikke.

    Det er også et valg vi har tatt. Det skal ikke være nødvendig å kunne noe for å jobbe med mennesker.

  2. Rent økonomisk sett er jo nordmenn blant verdens mest produktive – så kan man jo stille spørsmålstegn ved om all virksomhet er like samfunnsnyttig (en unødvendig byråkrat bidrar jo til BNP, for å si det slik). Men jeg er ikke uten videre med på at Norge er så ineffektivt sammenlignet med andre – forskjellen ligger nok mer i struktur enn i hva vi faktisk gjør. Bl.a. er nordmenn nokså uformelle, disiplinerte og selvstendige – faktorer som gir produktivitet uten at det virker slik.

  3. Nå har jeg ikke greie på dette, så det er derfor jeg spør.

    Én ting er at den gjennomsnittlige nordmann såvidt jeg forstår ikke betaler nok skatt til å betale tilbake det vedkommende får igjen fra Staten.

    Men Staten får også inntekter fra å beskatte bedrifter. Så selv om en gitt nordmann ikke betaler nok skatt til å rettferdiggjøre sin eksistens, kan det tenkes at vedkommendes arbeid er lønnsomt på måter som ikke går inn i regnestykket – f.eks. ved hvordan arbeidet vedkommende gjør, fører til inntekter for Staten?

    Jeg spørger kun, mit Kald er ei at få Svar.

  4. Tilbaketråkk: Flinke «fremmede flytter fort | «Tversover

  5. Tilbaketråkk: …passer ikke inn her… | Tversover

Kommenter

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s