Jeg var på TV2-nyhetene i dag – en av fordelene med å stille opp tidlig om morgenen er at man får lov til å gjøre ferdig setningene sine, og nå har TV2 også lagt ut intervjuet i sin helhet. Jeg har tidligere skrevet om dette i Dagens Næringsliv, så det jeg sa er ikke så forskjellig fra det jeg skrev der. Og jeg er på ingen måte motstander av fagforeninger, men de kan ikke fremtvinge en solidaritet uten at den faktisk er der.

Det er to elementer som vi ikke ser ut til å ta inn over oss her oppe i det lille nord. For det første er det slik at organisasjoner til enhver tid må sørge for at de dyreste ansatte jobber med det som skaper mest verdi. Det betyr at hvis man er den høyest betalte personen (eller kategori av personer) i en organisasjon, må man (over tid) også være den mest lønnsomme. Høye priser på norske ansatte kan nok bevares hvis ting ikke endrer seg, men for enhver endring der ledelsen og eierne har et valg, vil de ikke bruke de dyreste ansatte. Skal Norge beholde sin levestandard og velferdssamfunn, må vi være mer produktive enn andre. Det er ingenting som tyder på at norske flyvere er bedre (eller dårligere) enn sine utenlandske kolleger – og i et globalisert samfunn må de da over tid ha omtrent de samme betingelser.

Det andre som jeg stadig hører til kjedsommelighet, er argumentet om at «i Norge har vi tradisjon for…» (som regel for at ting skal fortsette som de er.) I en konkurranseutsatt bransje er tradisjoner verdt mindre enn ingenting medmindre de tilbyr noe som gjør bedrifter (eller land) mer konkurransedyktige enn andre. I Norge har vi en svært selvstendig kultur med flate hierarkier og en uformell kommunikasjonsform, for eksempel, som jeg i alle fall tror i endel situasjoner (f.eks. ved konsulentoppdrag og utvikling) kan være en produktivititetsfaktor. Den «norske modellen» med ansvarlige fagforeninger og relativt beskjedne lederlønninger kan i gitte sammenhenger også være konkurransedyktig – noen hevder for eksempel at den tillater rask omstilling i endel sammenhenger, og det kan jeg være enig i. Med tradisjon er aldri noe argument i seg selv.

Da jeg kom tilbake fra USA i 1996 var det dot-com boom og man ble tilbudt 3500 kroner i time for å lage relativt enkle websider. Jeg tror ikke jeg hadde kommet langt om jeg hadde gått ut og forlangt denslags idag med argument om at den timeprisen er en tradisjon…

Flybransjen har høye faste kostnader og et ikke-differensierbart produkt. Tar man vekk Eurobonus-poeng og de fordeler et slikt program gir, er det ikke stor forskjell på SAS og Norwegian fra kundens side. SAS kan nå bruke Eurobonus, dermed har konkurranse med SAS i Norge blitt hardere – og dette får konsekvenser også for Norwegians piloter. Jeg tror ikke pilotene har noe problem med å forstå det, selv om det gjør vondt å gå over fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjon (slik halve Norge har gjort allerede).

Men denne konflikten handler også om arbeidsplasser i sentrale fagforeninger, og jeg er ikke sikker på om pilotenes solidaritet strekker seg helt til Lakkegata. Dessverre tror jeg heller ikke pilotenes solidaritet strekker seg til de lavlønte kabinkollegene i RyanAir, og deri ligger kanskje noe av problemet.

(Ser forresten at tversoveren med flymønster begynner å bli sliten. På tide å få seg en ny.)