Forfatterarkiv: Espen

Ukjent sin avatar

Om Espen

For details, see www.espen.com.

Akademisk publisering i krise

Postet den av

For en gangs skyld er jeg enig med Petter Gottschalk: Det akademiske publiseringssystemet er i krise. Selv jobber jeg med teknologi, og ser jo at jeg får mye bedre uttelling, rent faglig, av å holde presentasjoner på konferanser eller skrive ting på bloggen min enn ved å prøve å spille ting inn mot akademiske journaler. På teknologikonferanser som FASTForward2009 får man ikke spørsmål om hvilke artikler man har skrevet, men om man har en blogg der den man snakker med kan finne mer materiale. En 2-4 års tid for å publisere et nytt rammeverk er rett og slett så tregt at det bare ikke går hvis man skal ha noen som helst relevans til hva som faktisk foregår der ute.

Nå er det forskjell på fagfelt – og de beste tidsskriftene har en beinhard og grundig prosess for å sikre kvalitet på artiklene. Der kan man jo tenke seg at det holder med en digitalisering og delvis automatisering av selve publiseringsprosessen, for eksempel ved at man helt slutter med å publisere ting på papir og i stedet legger det åpent ut. Utrolig nok kan selve sette- og trykkeprosessen ta over et år etter at artikkelen er akseptert. For andre akademiske tidsskrifter og mer dagsaktuelt stoff tror jeg man må gå mot en situasjon der forskere legger ting ut, og man får en post-publiseringsvurdering ved hjelp av de samme mekanismene som idag brukes til blogging – sosial bookmarking, vurdering, og kommentarer.

Ting må i alle fall endres – hvis ikke ender store deler av akademia opp med en situasjon der små klikker av forskere sitter og bedriver en form for gjensidig (og langsom) mental masturbasjon. Og det blir det lite resultater av.

Engelsk som undervisningsspråk

Postet den av

I følge en undersøkelse gir engelsk som undervisningsspråk mer kjedelig undervisning. Mye småprat, vitser og illustrerende historier forsvinner fordi lærerne ikke er flinke nok i språket og derfor må konsentrere seg om innholdet.

Jeg tror nok dette stemmer, men jeg mener likevel at engelsk bør være det foretrukne undervisningsspråket – i alle fall i høyere utdanning – av samme årsak som latin var undervisningsspråket under renessansen. Forskning og kunnskap fremkommer gjennom en internasjonal prosess – og skal man kunne tilegne seg kunnskaper der, må man gjøre det på det språket som er lingua franca. Dette er noe nordmenn kan – akkurat nå sitter jeg på en teknologikonferanse i Las Vegas, og norske og nordiske foredragsholdere her snakker nesten like bra engelsk som amerikanerne og ligger ikke noe etter hva gjelder vitsefortelling eller rask og levende diskusjon.

Rent praktisk har man som foreleser stor nytte av å bruke engelsk som undervisningsspråk i høyere utdanning. Siden jeg underviser på engelsk, får jeg utenlandske studenter inn i mine kurs – studenter med en annen erfaringsbakgrunn som beriker diskusjonen for de andre studentene og meg. Dessuten kan jeg, fordi jeg snakker engelsk flytende, undervise i Kina og Frankrike og India og USA – både for akademiske institusjoner og private firma. Der lærer jeg ting som jeg kan ta med meg inn i undervisningen i Norge, skaffer meg bedriftseksempler og tvinges til å levere undervisning med en høyere kvalitet enn hva som forventes i Norge (der vi ikke er særlig kravstore.) Hadde jeg ikke snakket engelsk flytende, hadde den opplevelsen vært stengt for meg.

(I parentes bemerket – jeg tror ikke problemet ligger hos studentene. De jeg har vært i kontakt med snakker stort sett glimrende engelsk, kan uttrykke seg i forsamlinger, og har ikke noe problem med å fortelle historier. Tvert i mot.)

Hva skal man så gjøre? Løsningen ligger i alle fall ikke i å gå tilbake til norsk som undervisningsspråk. Jeg har mye større tro på å både drive opplæring i og belønne god undervisning – på engelsk. Skal man være en høyere undervisningsinstitusjon, bør faktisk det meste av den interne kommunikasjonen foregå på engelsk. Det er mye lettere enn å sende ut meldinger på norsk, og så måtte ta jobben med å skrive en oversettelse (som alltid er for kort og ofte glemmes) slik at gjesteprofessorer og andre som ikke snakker verdensspråket norsk skal kunne delta i diskusjonen.

Hvordan blir man god i engelsk? Øvelse er svært viktig -  man må snakke nok engelsk til at man slutter å oversette det man sier og i stedet snakker direkte. Da jeg flyttet til USA snakket jeg flytende engelsk – men det tok meg to år før jeg fullt ut kunne være med i en skikkelig kjapp diskusjon med mine kolleger fordi jeg brukte for lang tid både til å finne de riktige ordene og til å komme inn i samtalen. Mine barn lærte seg engelsk på 4-6 måneder og snakker nå flytende og elegant. Hvorfor i all verden skal ikke vi voksne klare å gjøre det samme?

Like viktig som øvelse er innstilling, og her er det nok problemet ligger. Hvor mange forelesere tar opp sine egne forelesninger og hører på dem etterpå? Hvor mange forelesere får en kollega til å sitte inn på sine forelesninger for å komme med tips om hvordan de kan gjøres bedre? Hvor mange finner ut hvem av sine kolleger er flink til og forelese og går på deres forelesninger for å lære teknikk? Ikke mange, og årsaken ligger i at det finnes en ikke-uttalt forestilling om at hvis du er flink til å forelese, så er du ikke flink til å forske. I virkeligheten er det ikke helt slik – man får mye igjen, om ikke offisielt, for å være flink til å forelese, men det er ikke en dimensjon med prioritet. (BI er muligens noe mer fokusert på undervisning enn universitetene, men vi kan bli mye flinkere.)

Så svaret på dårlig undervisning på engelsk er mer engelsk, og mer fokus på undervisning. Kan man kanskje håpe på at noen som leverer elendige forelesninger får fyken, og at noen som leverer glimrende undervisning får belønning for det? Jeg er sikker på at undervisningskvalitet blir et svært viktig konkurranseelement innenfor høyere utdanning fremover, og den kommer til å foregå på engelsk.

So get good at it. Start practicing now. Find out who your good colleagues are, attend their classes, and learn from them. Tape yourself and improve your pronunciation. Try telling a few jokes. The students will appreciate it. Trust me.

(Og forøvrig henviser jeg til denne boken.)

Petter viser Surface!

Postet den av

Kul video fra digi.no – Petter Merok viser Surface. Og mens vi er igang, bildene er fra de samme lokalene som iAD-labben, der jeg holder til innimellom. Søkemotoren for musikk er utviklet av Accenture lokalt.

(og Digi bør gjøre noe med embedding….)

Frihet og frihet

Postet den av

Interessant utblåsning om individets frihet versus samfunnets moralism av Frank Rossavik i Morgenbladet. Jeg lurer litt på om ikke vår stadig større motvilje mot fysisk risiko er en faktor her. Det skal så lite til før man har tatt vekk nokså fundamentale rettigheter til felleskapet (eller i alle fall majoritetens) beste.

Ting å gjøre når man er forkjølet

Postet den av

image Har tilbragt noen dager på sofaen herover – flyturer og begynnende forkjølelse er ikke tingen. Litt av det nødvendigste av jobb har man jo fått gjort, og idag trodde jeg ting vari orden, men dengang ei.

I alle fall, for lav energi (og med 50 kanaler og ingenting å se på, bortsett fra Super Bowl, som faktisk var morsomt) kan jeg anbefale Top Gear’s videosamling. (og hvis ikke den holder, så er det mer på Youtube.) Et program med samme utgangspunkt som Autofil, men som har genuin humor, mye mer utspekulerte triks, og ikke minst ordentlig interessante biler. Favorittene er absolutt "Botswana or Bust" samt gjengens tur til USA, der de forsøker å kjøre gjennom Alabama med bilene malt fulle av ikke særlig gjennomtenkte fornærmelser mot ting de deler av USA holder for hellig… Å ja, se episodene der de forsøker å ta livet av en Toyota pickup truck. Og de virkelig seriøst interesserte kan jo kose seg med den vanvittige episoden hvor James May kjører en Bugatti Veyron i 407 km/t. (Hehe, jeg har faktisk kjørt fortere: Flytoget i Shanghai gjør 431 km/t. Kjente igjen følelsen, omgivelsene streker forbi…)

Vanvittig morsomt. Men det fører til at man blir interessert i biler og kanskje gjør noe dumt herover…

Verre og verre i Satyam

Postet den av

Satyam-skandalen blir bare verre og verre: Statsadvokaten sier nå at 10000 av de ansatte ikke eksisterer, og at deres lønn i stedet har gått til å kjøpe opp land med falske navn. De ansvarlige revisorer fra PWC (som nå sliter for ikke å lide samme skjebne som Arthur Andersen) er arrestert – skjønt det kan se ut som om pengene ikke er borte, bare gjemt bort i andre selskaper.

Gurcharan Das, Indias mest kjente forretningsskribent og forfatter av den glimrende India Unbound, sliter med å finne en forklaring på Satyam – han har kjent grunnleggeren B. Ramalingam Raju lenge og lurer på om hele greia skyldes et forsøk på å sikre at sønnene har noe å leve av. Han ser hele skandalen som en enkeltstående forbrytelse, som ikke kan forhindres med mer regulering, men heller med en endring av innstilling. For meg minner hele greia litt om Finance Credit, med Hyderabad som Hønefoss. Den lokale helten var ikke så stor helt likevel.

Det som er sikkert, er at siste ord er ikke sagt om Satyam. Eller PwC.

Bentley, here I come

Postet den av

Klokken 0415 i morgen kommer drosjen, og da bærer det avgårde til et forskningsopphold på Bentley University i Waltham utenfor Boston – berammet til og med august, skjønt jeg kommer til å komme hjem en gang i blant. Der skal jeg jobbe med iAD-prosjektet (mer info etterhvert), dra på spennende konferanser og snakke med spennende selskaper i USA, skrive artikler sammen med min gode venn Bill Schiano, dra på reunion for Harvard-doktorgradsstudenter, treffe en haug gamle venner og muligens kjøpe meg en gammel bil, hvis jeg finner en jeg liker og har lyst til å sende hjem igjen.

Så derfor – jeg er ikke i Norge før mot slutten av mars. I praksis skulle det ikke bety så mye – jeg er fremdeles å treffe via mitt BI-telefonnummer (om enn noen morgentrøtt før kl. to på ettermiddagen), epost fungerer som før, og det blir nok både norsk og engelsk blogging.

Men hamburgerstandarden kommer i alle fall til å bli adskillig bedre….

Opprop mot ny rasismeparagraf

Postet den av

Det var en utrolig mengde mennesker jeg ikke trodde jeg skulle være enig med, gitt. Oppropet finner du her, og underskriver gjør du her.

Det var alt.

Georg Apenes hos Polyteknisk Forening 3. februar!

Postet den av

Her er et møte som er grunn god nok til å melde seg inn i Polyteknisk Forening: Et plenumsmøte med Georg Apenes over temaet: Personvern – vinner vi slag men taper krigen?

Forberedte kommentarer fra divisjonsdirektør Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet, professor Jon Bing, Senter for rettsinformatikk, UiO, og avdelingsdirektør Rune Fløisbonn, Kripos, deretter åpen debatt.

Mer informasjon og påmelding finner du her.

Oppdatering: Sånn a propos, idag er Data Privacy Day.

Kan vingene falle av?

Postet den av

Artig artikkel for alle med flyskrekk: Kan vingene falle av? I virkeligheten er det ikke to vinger på fly (haleror ikke medregnet), men en. Den går som regel tvers gjennom flyet, og flykroppen ligger enten oppå eller henger under vingen.

Kjekt å vite…

Fallskjermjegere, okkupasjonstropper – og blåruss

Postet den av

(I forbindelse med John Markus Lerviks avgang fra FAST, gjengir jeg en artikkel her som jeg skrev for 6 år siden, om faser i firmaers utvikling og hva slags ledere som trengs.)

Skal det bli noen markedsandeler for norske teknologifirma i et marked som forlengs er globalisert, må vi ha skikkelige blåruss.

Espen Andersen, trykket i CIO/Business Standard, november 2003

En av mine favorittbøker er Robert X. Cringelys Accidental Empires, en sprudlende, anekdotisk og innsiktsfull historie om hvordan PC-bransjen ble etablert, fra Apple via IBM til Bill Gates. Bare undertittelen er i seg selv verdt prisen: How the boys of Silicon Valley make their millions, battle foreign competition, and still can’t get a date.

Boken ble skrevet i 1992, men historien om hvordan PC-bransjen oppsto er på ingen måte ferdigskrevet – og det er forbausende i hvilken grad man gjentar feil som andre firma har gjort tidligere. Blant annet mener Cringely at 19 av 20 nye firma går over ende. Han mener det er tre årsaker til dette: Dumhet (man starter noe som ikke har sjanse til å selge fordi ingen vil ha det), uflaks (for eksempel at all finansiering tørker inn på grunn av en økonomisk nedtur, ikke ukjent for en del gründere for tiden) og grådighet (at man ønsker å vokse for fort, i stedet for å vokse jevnt og trutt.)

Les videre →

John M. slutter i FAST

Postet den av

image I følge Digi trekker John Markus Lervik seg fra sin stilling i FAST, noe jeg synes er svært trist. John Markus har bygget opp et firma og et teknologimiljø det står stor respekt av. Han har en befriende mangel på respekt for autoriteter innen teknologi og et imponerende ambisjonsnivå (da FAST ble kjøpt av Microsoft, sendte han et "kontratilbud", der han foreslo at FAST skulle kjøpe Microsoft og drive videre under navnet "MicroFAST".) Men vi har jo ingen særlig sans for denslags talenter her til lands.

Uten å ha andre kunnskaper om saken enn hva som står i avisene, kan jeg ikke helt fri meg fra tanken om at hvem det nå er som pusher på (Kredittilsynet? Oslo Børs?) at man skal gå etter FASTs regnskapspraksis så er det svært beleielig at firmaet ikke er listet på børsen lenger. Økokrim vil tydeligvis ikke ta i saken med ildtang, noe som tyder på at det er snakk om vurderinger og gråsoner og dermed vanskelig å etterforske. Microsoft har forlengst gitt uttrykk for at de ikke bryr seg, men nå går altså John Markus etter en opprydning i regnskapene.

Det er vel ikke umulig at dette ville skjedd likevel, uansett regnskap. John Markus er gründer, og en gründer som klarte den viktige prosessen ikke bare med å starte et selskap ("fallskjermjegerfasen"), men også å bygge det opp til en viss størrelse (stormtroppfasen, som i FASTs tilfelle kom opp til 700 medarbeidere). I en tredje fase (okkupasjonsfasen) er det mer bruk for administrativ oversikt og langsiktig integrerende egenskaper – noe som nødvendigvis medfører mer byråkrati og formalitet. Jeg er usikker på hvor lenge John Markus ville holdt ut med et slikt ansvar.

Uansett, jeg håper han får bedre uttelling og mer respekt for sitt neste forehavende, hva det nå måtte være. Jeg ønsker ham lykke til – skal norsk teknologibransje fortsette sin vekst og internasjonale ekspansjon, trenger vi flere John Markus’er.

NB: Jeg bør her flagge at jeg er medlem av et langsiktig forskningsprosjekt der FAST er vert, slik at jeg neppe kan regnes som helt nøytral. Men jeg tror ikke jeg ville ment noe annet enn det som står her, uansett.

Tversoversk – en essaysamling

Postet den av

Må jeg få presentere Tversoversk, en essaysamling jeg har satt sammen av diverse norskspråklige innlegg jeg har skrevet her og andre steder, med egendesignet cover, til og med. Enklest er det vel å kjøpe den fra Bokkilden (hvis du er i USA kan du kjøpe den billigere fra Amazon, i Storbritannia fra Amazon.co.uk), men de som heller vil botanisere litt fritt finner innholdsfortegnelse med lenker nedenfor.

image

Innholdsfortegnelse:

(endel av artiklene i boken, merket med *, er oppdatert/endret i forhold til de versjonene som det er lenket til her.)

ISBN 978-0-557-04298-2.

Oppdatering 3.2: Fikk papirkopien for godkjenning idag – det viser seg at trykkeprosessen er litt forskjellig for de man bestiller direkte fra Lulu og de man bestiller gjennom bokhandel (som kommer til å være der om nogle få uker). Trykkekvaliteten på de fra bokhandel er bedre – ser og føles mindre som en laserprintet bok. Nuvel. Kun som observasjon…

De gamle er definitivt eldst

Postet den av

Det var hverken Leibnitz eller Newton som far først ute med derivasjon, men Arkimedes.

(Via Long Now.)

Hva med å fylle ut et donorkort?

Postet den av

Donorkort Mange mennesker står i kø for organtransplantasjon, men et stort problem er at det tar tid fra noen dør til man kan bruke organene – ofte fordi pårørende kvier seg for å tillate at legene bruker organer. Derfor oppfordres man til å skaffe seg et donorkort, som man kan legge i lommeboken. Kortet bekrefter at man godkjenner bruk av sine organer hvis man dør, og gir kontaktinformasjon for to pårørende som kan bekrefte dette.

Hvis alle hadde et slikt kort, ville liv blitt reddet. Og jeg hadde lenge tenkt at jeg skulle skaffe meg et, men det har alltid forsvunnet i myriaden av ting man skulle ha gjort – og jeg trodde det involverte kompliserte prosedyrer med et eller annet offentlig vesen.

Men neida – intet kunne være lettere. Gakk hen til denne websiden, fyll ut et donorkort på PDF, og skriv det ut på fargeskriveren, om mulig på fotopapir (jeg brukte vanlig papir og en saks.) That’s it. Mens du er igang, send en epost til de du oppgir som pårørende også.

Det tar deg 3 minutter og kan redde liv. Ingen unnskyldning, med andre ord.

(Forøvrig en fremgangsmåte som NAV burde se nærmere på.)

Snu strømmen med en Prius

Postet den av

Da jeg var liten, var denne vitsen en av mine favoritter:

– Hva er toppen av styrke?

– Å blåse i stikkontakten til fossen snur…

New York Times rapporterer om en innbygger i den lille byen Harvard (ikke universitetet) som, da man forleden mistet strømmen for tre dager, brukte sin Toyota Prius til å generere strøm til det mest nødvendige. Tre dagers strømforbruk for snaut 20 liter bensin.

Dette er jo ikke noe nytt – min Mitsubishi Pajero fra 1987 hadde strømuttak – men Prius’en har teknologien til å slå motoren automatisk av og på, og batterikapasitet til å lagre spenning mye lenger enn et vanlig bilbatteri. Så bensinforbruket vil, også her, være adskillig mindre.

Om ikke noe annet, så viser det at menneskelig snedighet ikke er mangelvare. Samt at hybrid-teknologi kanskje er tingen for store firehjulstrekkere man skal ut i ødemarken med?

(Via Brad DeLong.)

Ganske utrolig…

Postet den av

imageJeg har alltid syntes at kabinpersonalets gjennomgang av redningsvester og oppblåsbare flåter har vært en nokså meningsløs eksersis – det har, såvidt jeg vet, ikke hendt at noen har blitt reddet av redningsvester. Nå ser det ut til at en pilot i US Airways har klart å glidelande et fly i Hudson River (NYTimes bruker uttrykket "crashes", og det er feil, dette er en "kontrollert" nødlanding) og ved hjelp av oppblåsbare sklier/flåter og kjapp tilgang til ferger med varmeovner redde alle ombord.

Det er imponerende, for å si det forsiktig. Og for en gang skyld ser det ut til at teknologien virker. Men piloten i dette tilfelle fortjener all den ros man kan gi – å lande en Airbus på vann må være omtrent som å parkere en bil i 100 km/t.

Utrolig imponerende. Og rett etter at det ble påpekt (leste dette idag, klarer ikke å finne linken) at ingen har dødd i flyulykker i USA på to år, og at sjansen for å stryke med på en flytur er mindre enn sjansen for (for en amerikansk ungdom) å bli valgt til president i USA…

Oppdatering 16.1: Akkurat som Kristine, fikk jeg greie på denne hendelsen via Twitter: Satt og så på nyhetene, og der var det jo ingenting. Men New York Times og CNN hadde detaljene. Bildet kom via Twitter, det og.

Oppdatering 17.1: Fotografen heter Janis Krums, og bildet ble sendt ut via Twitter.

Platebransjen, igjen

Postet den av

Erik Fosnes Hansen vil ha kontroll på fildeling, og Anne Solsvik svarer kreativt og overbevisende.

Morsomme kommentarer, for en gangs skyld.

(Fra Eirik via Twitter)

Forlagene i feil århundre

Postet den av

Mitt tidligere blogginnlegg, i noe mer redigert og utvidet format, er nå en artikkel på e24.no.