Engelsk som undervisningsspråk

I følge en undersøkelse gir engelsk som undervisningsspråk mer kjedelig undervisning. Mye småprat, vitser og illustrerende historier forsvinner fordi lærerne ikke er flinke nok i språket og derfor må konsentrere seg om innholdet.

Jeg tror nok dette stemmer, men jeg mener likevel at engelsk bør være det foretrukne undervisningsspråket – i alle fall i høyere utdanning – av samme årsak som latin var undervisningsspråket under renessansen. Forskning og kunnskap fremkommer gjennom en internasjonal prosess – og skal man kunne tilegne seg kunnskaper der, må man gjøre det på det språket som er lingua franca. Dette er noe nordmenn kan – akkurat nå sitter jeg på en teknologikonferanse i Las Vegas, og norske og nordiske foredragsholdere her snakker nesten like bra engelsk som amerikanerne og ligger ikke noe etter hva gjelder vitsefortelling eller rask og levende diskusjon.

Rent praktisk har man som foreleser stor nytte av å bruke engelsk som undervisningsspråk i høyere utdanning. Siden jeg underviser på engelsk, får jeg utenlandske studenter inn i mine kurs – studenter med en annen erfaringsbakgrunn som beriker diskusjonen for de andre studentene og meg. Dessuten kan jeg, fordi jeg snakker engelsk flytende, undervise i Kina og Frankrike og India og USA – både for akademiske institusjoner og private firma. Der lærer jeg ting som jeg kan ta med meg inn i undervisningen i Norge, skaffer meg bedriftseksempler og tvinges til å levere undervisning med en høyere kvalitet enn hva som forventes i Norge (der vi ikke er særlig kravstore.) Hadde jeg ikke snakket engelsk flytende, hadde den opplevelsen vært stengt for meg.

(I parentes bemerket – jeg tror ikke problemet ligger hos studentene. De jeg har vært i kontakt med snakker stort sett glimrende engelsk, kan uttrykke seg i forsamlinger, og har ikke noe problem med å fortelle historier. Tvert i mot.)

Hva skal man så gjøre? Løsningen ligger i alle fall ikke i å gå tilbake til norsk som undervisningsspråk. Jeg har mye større tro på å både drive opplæring i og belønne god undervisning – på engelsk. Skal man være en høyere undervisningsinstitusjon, bør faktisk det meste av den interne kommunikasjonen foregå på engelsk. Det er mye lettere enn å sende ut meldinger på norsk, og så måtte ta jobben med å skrive en oversettelse (som alltid er for kort og ofte glemmes) slik at gjesteprofessorer og andre som ikke snakker verdensspråket norsk skal kunne delta i diskusjonen.

Hvordan blir man god i engelsk? Øvelse er svært viktig -  man må snakke nok engelsk til at man slutter å oversette det man sier og i stedet snakker direkte. Da jeg flyttet til USA snakket jeg flytende engelsk – men det tok meg to år før jeg fullt ut kunne være med i en skikkelig kjapp diskusjon med mine kolleger fordi jeg brukte for lang tid både til å finne de riktige ordene og til å komme inn i samtalen. Mine barn lærte seg engelsk på 4-6 måneder og snakker nå flytende og elegant. Hvorfor i all verden skal ikke vi voksne klare å gjøre det samme?

Like viktig som øvelse er innstilling, og her er det nok problemet ligger. Hvor mange forelesere tar opp sine egne forelesninger og hører på dem etterpå? Hvor mange forelesere får en kollega til å sitte inn på sine forelesninger for å komme med tips om hvordan de kan gjøres bedre? Hvor mange finner ut hvem av sine kolleger er flink til og forelese og går på deres forelesninger for å lære teknikk? Ikke mange, og årsaken ligger i at det finnes en ikke-uttalt forestilling om at hvis du er flink til å forelese, så er du ikke flink til å forske. I virkeligheten er det ikke helt slik – man får mye igjen, om ikke offisielt, for å være flink til å forelese, men det er ikke en dimensjon med prioritet. (BI er muligens noe mer fokusert på undervisning enn universitetene, men vi kan bli mye flinkere.)

Så svaret på dårlig undervisning på engelsk er mer engelsk, og mer fokus på undervisning. Kan man kanskje håpe på at noen som leverer elendige forelesninger får fyken, og at noen som leverer glimrende undervisning får belønning for det? Jeg er sikker på at undervisningskvalitet blir et svært viktig konkurranseelement innenfor høyere utdanning fremover, og den kommer til å foregå på engelsk.

So get good at it. Start practicing now. Find out who your good colleagues are, attend their classes, and learn from them. Tape yourself and improve your pronunciation. Try telling a few jokes. The students will appreciate it. Trust me.

(Og forøvrig henviser jeg til denne boken.)

3 thoughts on “Engelsk som undervisningsspråk

  1. Det er mye visdom i det du sier. Selv hadde jeg stort utbytte av de amerikanske foreleserene i revisjon (HRS på NHH).
    De var glimrende forelesere, som klarte og holde oss interessert i emnet, selv om det foregikk på engelsk. Jeg hørte på og forstod det som ble sagt, leste pensum på engelsk og tok notater på norsk (burde kanskje notert på engelsk). Eneste ulempen med forelesning på engelsk slik jeg så det var at i utgangspunktet passive/stille norske studenter blir enda mer passiv når spørsmål må stilles på noe annet en morsmål. De få gangene jeg var i dialog/diskusjon med foreleseren var det som du nevner stotrende, fordi ordene måtte tenkes ut.
    Dette er noe som jeg tror skyldes dagens samfunn – infoen kommer til oss fra alle kanter på engelsk – internett, filmer, blader osv., men vi får aldri uttrykt oss og dermed ikke får trent på å formidle informasjonen videre på engelsk. Ser vi bortifra din lille engelsken jeg praktiserer på ferie i utlandet, har jeg ikke snakket engelsk siden videregående. Men jeg leser daglig side opp og side ned med engelsk informasjon.
    Hvorfor nevner jeg alt dette? Poenget mitt er vel at flere forelesninger på engelsk vil tvinge studentene til å snakke engelsk, og dermed vil Norge om få år få ut studenter som er bedre skodd til norsk forretningsliv som i større og større grad handler med utlandet.

  2. Nemlig. Jeg får av og til den der om at «det er jo så greit for deg, for du snakker engelsk», men jeg (og hvem som helst ellers som har engelsk som andrespråk) ble faktisk ikke født slik.
    Eller som det heter: «Jeg er glad jeg ikke er født i Frankrike, for jeg kan ikke snakke fransk….»

  3. Barn lærer sprog bedre enn voksne sålenge de er under 12 år. Derfor bør man eksponere sine barn for flere sprog før de når denne kritiske alder.

Kommentarer er stengt.