Interessant utblåsning om individets frihet versus samfunnets moralism av Frank Rossavik i Morgenbladet. Jeg lurer litt på om ikke vår stadig større motvilje mot fysisk risiko er en faktor her. Det skal så lite til før man har tatt vekk nokså fundamentale rettigheter til felleskapet (eller i alle fall majoritetens) beste.
Tversover
Halvstudert røveri og utsøkt arroganse fra Espen Andersen
Tversover 
Moralisme blir ofte forkledt som velmenende omsorg. Det er av omsorg både om røykere og de som utsettes for røyk at loven ble vedtatt. Det samme kan sies om forbudet mot å kjøpe sex. Politikerne ønsker holdningsendring; att folk skal FØLE att røyking og sexkjøp er galt. Når normene er veletablert, blir det også mindre behov for selve loven. Det er vanskelig å stå på barrikadene for individuell frihet når lover har så fantastisk gode resultater. Det ER deilig at alt færre synes at det er greit å røyke hele tiden og overalt. Det er fantastisk at man igjen kan gå i byen uten å vasse i aggressive prostituerte. Røykere får kanskje enda dårligere pleie enn før, og prostituerte har helt sikkert fått det vanskeligere. Men for oss andre, den store majoriteten, er livet blitt bedre. Og det var kanskje det som var meningen?