Kategoriarkiv: Strategisk

Markedsføring via søk, buzz og blogg

Postet den av

Jeg skal holde et foredrag for BIs markedsavdeling (tydeligvis definert som de som har adgang til nøkkel nummer 20 som er det øverste man finner når man søker etter "markedsavdelingen" på bi.no) om bruk av blogger og annen form for "word of mouth" markedsføring idag. Meget hyggelig oppdrag idet det er på Holmen Fjordhotell, jeg har bestemt meg for å ta båten min dit (det tar omtrent tre kvarter, har bare 25 hester….) og kravet til forberedelse er rimelig lavt.

I stedet for en presentasjon, hadde jeg tenkt å bruke dette blogginnlegget som et utgangspunkt, med noen linker som illustrerer mine poenger. Så la meg se, her er noen ideer:

  • En stor og økende andel av besøkende til en webside kommer fra søkemotorer. Derfor blir innholdet i websiden og hvor lett den er å finne viktigere enn utseende og informasjonshierarki.
  • Den beste måten å komme høyt opp på søkemotorer er at mange finner ditt innhold relevant og linker til deg. Blogger er viktige her fordi bloggere linker til hverandre og kommenterer – en samtale som fanges opp av Google og andre søkemotorer. Markedsførere har skjønt dette, og endel har jobbet med å skape samtaler om produkter og tjenester.
  • Hugh MacLeod (Gapingvoid) er kanskje det beste eksemplet på en vellykket viral markedsfører, som har jobbet med English Cut, Stormhoek, og Microsoft. Hans utsagn om viktigheten av at de som sprer informasjon har interesse av den er essensielt.
  • Legg merke til hvordan English Cut’s blog ikke lenger er aktiv – blogging er noe man holder på med hele tiden. Ikke begynn å blogge hvis du ikke allerede skriver, og har et budskap.
  • Blogging er ikke en reklameaktivitet. Bare spør Kristin Halvorsen.
  • Det som skrives om deg på nett synes – så vær med i dialogen. Bare spør Innovisjon.
  • De fleste lesere leser ikke blogger direkte, men gjennom RSS (og RSS-lesere som Bloglines) eller via søkemotorer.
  • Corporate blogs skal inneholde relle ting av interesse for de som leser, de skal skrive av dem som har informasjonen, og de skal fungere både som meldingstjeneste og arkiv. Ligg unna pressemeldinger og astroturfing. Her er noen gode eksempler:
    • Tim O’Reilly: Radar (alltid spennende lesning, kvartalsvise oppdateringer)
    • Google: The Google Blog (kortfattede oppsummeringer for ettertiden, nyheter om produkter og tjenester. Nøkternt.)
    • NRK: NRKbeta.
  • David Weinberger og venner har skjønt noe med The Cluetrain Manifesto – markedsføring på web er en samtale, ikke et snikende angrep.
  • Det kan fungere utmerket hvis man har genuine spørsmål (altså behov for en genuin samtale) til kundene – jeg liker å bruke Trolltech som eksempel, ikke fordi de blogger, men fordi deres forretningsmodell drar nytte av kundenes input, og fordi dette er i kundenes interesse.
  • De fleste "corporate blogs" blir bare et skuldertrekk, følges ikke opp, og dør når den neste moteretningen kommer.
  • Diskusjonen bør ikke være om hvordan BI kan benytte blogger, men hvordan BI kan engasjere studenter, faglige, politikere, konkurrenter, og hvem det nå måtte være i en samtale til gjensidig nytte. Om det skjer gjennom blogging, wikier, pressemeldinger eller Youtube, er egentlig uinteressant. (Sony, f.eks. har brukt YouTube til å skape omtale av sine Bravia-skjermer.)

Det får holde – kommentarer?

Oppdatering 28. mai: Takk for gode kommentarer – fikk sagt det jeg mente (og en god del mer) og dessuten demonstrert hvor viktig dialog er. Samt at det går an å holde foredrag uten Powerpoint, skjønt neste gang skal jeg sette skjermoppløsningen til 1024×768 i stedet for 1400×1050 slik at folk får med seg hva som står på websidene man viser.

Det intellektuelle Kina

Postet den av

Interessant artikkel i Morgenbladet av Mark Leonard om hvilke debatter som går – i full offentlighet – i Kina. Som vanlig er det mye man ikke vet – jeg var klar over diskusjonene som går (de kan man til og med lese om i China Daily eller se på engelskspråklig TV) men denne artikkelen gir dimensjoner og utdyping.

Oppdatering: Henning Kristoffersen (BIs egen Kina-ekspert) nevnte at artikkelforfatteren har skrevet en aldeles utmerket bok kalt "What does China think", som tilfører en rekke nye momenter til vår noe mangelfulle Kina-kunnskap.

Linpro solgt til svensk selskap

Postet den av

Med den noe kryptiske tittelen Fri programvare har vunnet rapporterer Digi at Linpro slår seg sammen med den svenske selskapet Redpill. Det er i alle fall grunn til å gjengi bildet av min gode venn Trond, som med dette har synliggjort at han har lykkes å ta Linpro fra en liten og nokså ustrukturert bedrift til et profesjonelt og velansett konsulent- og teknologiselskap. Gratulerer!

Om att og om att og om att…

Postet den av

Nå kan du leie filmer for 15-20 kroner via iTunes. Filmbransjens Guttorm Petterson tar mål av seg til å bli den neste Sæmund Fiskvik, og, som Carl Størmer summerer opp, vi har nok en disruptiv innovasjon i mediebransjen. (For de som vil ha platebransjen, her er den korte og lange versjonen.)

Apple er i dag verdens største enkeltforhandler av musikk, vg.no er større og langt mer profitabel enn VG, der nettredaktør Torry Pedersen nå er sjef for både nett og papir, og dermed ikke kommer til å slepe på papiret lenger enn nødvendig. Nå er turen kommet til filmbransjen (piratkopiering av filmer har holdt på lenge, men lovlig konkurranse er nytt). Det kommer til å ta litt lengre tid for forlagsbransjen, men bøker på mobilen er kanskje den veien det kommer til å gå, siden dedikerte leseplater er for dyre og laptop’en for tung.

Og selvfølgelig, akkurat som før, kommer ikke videoutleie til å bli borte med en gang, og filmdistributører og utleieselskaper vil gå inn i et retirerende forsvar med bundling, lavere priser og garnityr. Landhandleriet her jeg bor har pakketilbud på pizza og videofilm, og han har faktisk bedre utvalg enn Altibox, som stort sett har halvgamle action-filmer. Så det hender fremdeles at vi rusler bort og henter oss en film. Men ikke så ofte, og da som siste utvei, når vi likevel har lyst på en tur ut.

Når kommer den første norske boken, fra et norsk forlag, nedlastbar for mobiltelefon? (Versjoner som kommer i småporsjoner til fantasipriser teller ikke).

Kanskje jeg skal legge om denne bloggen til Mobipocket og bli leselig på T-banen?

Arbeid, kapital og kundene

Postet den av

Lars Fr. H. Svendsen har en artikkel om at arbeid er sunt for oss i Aftenposten. Jeg skal la dette temaet ligge, men den etterfølgende debatten er interessant, både pga innlegget til den slitne og overarbeidede kvinnelige statlige mellomlederen (har møtt noen av dem) og pga. diskusjonen om hvem det er som stikker av med pengene: Arbeiderne eller kapitalistene?

Svaret er, uten at jeg har statistikken tilgjengelig, at det er en tredjepart som stikker av med det meste: Kundene. Arbeiderne (eller, rettere sagt, arbeidstakerne) har svært mye bedre vilkår nå enn for bare noen få år siden, selv om vi i Norge tar dette ut mer i form av fødselspermisjoner, pensjoner og andre ordninger enn i lønn. Kapitalistene tjener penger, ja, men ikke relativt mye mer enn før. Men det er blitt mange flere kapitalister.

Men det er kundene som stikker av med kaka, i form av lavere priser eller mer produkt/tjeneste. Du kan få fikset ting på sykehus som man ikke kunne gjøre noe med før. Du får bedre produkter enn før (det begynner å bli vanskelig å finne virkelig dårlige biler, for eksempel.) Du får billigere og mer komfortabel transport. Selv det offentlige øker sin produktivitet – ta bare Skatteetaten og deres innsats for å gjøre i hvert fall rapporteringen av selvangivelsen smertefri.

Ofte skjer økningen i "consumer surplus" umerkelig, og uten at vi egentlig bryr oss om det. Hvis du flyttet fra et sted til et annet for 30 år siden, sendte du et brev til forsikringsselskapet ditt, og de endret adressen. Det tok kanskje noen uker, uten at noen syntes det var et problem. Nå forventer du å kunne ringe dem eller gå inn på websiden deres og endre adressen din eller gjøre andre transaksjoner øyeblikkelig. For å gjøre dette, har firmaet investert i datasystemer og utvikling – men siden alle andre gjør det også, får man ikke noe konkurransefortrinn ut av det. I stedet blir telefontjeneste og webadgang noe alle selskaper må ha – ikke lenger et konkurransefortrinn, men en operasjonell nødvendighet.

Akk ja. Men vi kunder har all grunn til å være fornøyd. Og de fleste av oss er arbeidstakere. 

(Jeg får gi meg her, men jeg føler en kronikk er på vei….)

FAST og fremtiden

Postet den av

…er tittelen på en kronikk Kirsti Kierulf og jeg har skrevet i Økonomisk Rapport 3/2008. Siden den ikke finnes på nettet, legger jeg den her, til kommentarer og distribusjon:

Les videre →

Tellme og FAST

Postet den av

Tellme, et firma som lager software for AVR-systemer ("If you want to press 2, press 4.") er lykkelig som datterselskap til Microsoft. Og det er jo gode nyheter for FAST, om ikke annet.

Microsoft inn i skyene?

Postet den av

Nick Carr hører rykter om at Microsoft kommer til å annonsere en "cloud computing"-strategi, noe som ikke akkurat overrasker (Carr er ekspert på elegante spådommer om ting som resten av teknologiverden, men ikke andre, har visst om i årevis.)

Det interessante her er ikke at Microsoft kommer til å gjøre dette (det har vært klart siden Bill Gates ansatte Ray Ozzie og skrev sitt software-as-service-memo for litt over to år siden), men tidspunktet. Og ikke tidspunktet for annonseringen, men tidspunktet for implementeringen.

Som jeg har sagt før, Microsoft minner om IBM på 80-tallet. IBM hadde en praksis i mange år om å forannonsere de neste modellene av sine datamaskiner, gjerne samtidig med at konkurrentene annonserte sine. Siden hendte det rett som det var at de annonserte nyvinningene ikke kom, eller ikke kom i samme grad som forventet. Effekten var i begge tilfelle at kundene ventet med å kjøpe konkurrentenes produkter fordi IBM (som hadde 85% markedsandel) allikevel skulle komme med dem.

Så får tiden vise om dette en slik annonsering eller en reell ny strategiimplementering. I begge tilfelle er det fornuftig taktikk fra Microsofts side. Jeg mistenker et eller annet rundt en offentlig tilgjengelig versjon av Sharepoint, muligens Javascriptbasert, samt at det kommer til å fungere også på andre browsere enn IE. Hvis tilbudet blir bundet til Microsoft-produkter, blir det nok i stedet lett-versjoner av de vanlige Office-produktene, eller egne widgets levert rett til desktop’en.

NRK vil tvinge DAB på folket

Postet den av

Ny spalte i e24: NRK vil tvinge DAB på folket, en oppdatert versjon av et tidligere blogginnlegg som fikk mange gode kommentarer. Hovedforskjell: Jeg skriver ikke lenger at DAB er dødt (det finnes et marked i England, bl.a., som vil holde liv i standarden), bare at NRK ikke kan tvinge den på befolkningen. Gjengitt nedenfor med litt flere lenker enn e24s versjon.

(Dette viser forøvrig en publikasjonmodell jeg har sans for: Legg ut en ide, få kommentarer fra folk som har interesse og peiling, deretter skriv den ut etter å ha tatt hensyn til kommentarene. Nok et eksempel på at nye medier minner mer om samtale enn kringkasting.)

Les videre →

Nyhetsprodusenten som metadatakonstruktør

Postet den av

Den alltid lesbare Tim O’Reilly (der har vi en forlegger som forstår hvordan verden kommer til å se ut) har en glimrende refleksjon rundt nyhetsleverandørers fremtidige rolle, basert på et intervju med Devin Wenig, Reuters’ nye sjef.

IT-trender 2008-2013

Postet den av

Neste mandag skal jeg, sammen med kollega Ragnvald Sannes, guide dette celebre selskapet gjennom et heldags seminar på Software 2008.

Jeg ser frem til dette med forventning – og hva trender gjelder, så peker både teknologi og forretningsutvikling i retning av, tja, hva med "co-location, consumerization, collaboration and (non)categorization" – at IT-jobber flyttes dit de kan gjøres, at klientene blir personlige, at samarbeidsteknologien overtar for rapporteringsmaskinene, og at søk overtar for kategorisering. Hvordan dette slår ut i de enkelte selskapers strategier skal Ragnvald og jeg overlate til de enkelte foredragsholderne å fortelle.

MEN – Ragnvalds jobb her er å være programleder. Min jobb er å stille uforskammede spørsmål. Og derfor ber jeg om hjelp fra dere der ute – uten å garantere noe som helst: Hva slags utfordringer bør jeg gi foredragsholderne?

Yahooooo!!!!

Postet den av

Microsoft legger inn et bud på $44.6 milliarder for Yahoo.

Men jeg har litt vanskeligheter for å se hvordan denne skal komme seg forbi myndighetene….

Klikkhorer og papirtigre….

Postet den av

…skulle vært tittelen på denne kronikken i Aftenposten, men så ble det altså "Papir og nett i kamp", av grunner som burde fremgå av teksten. Den danner en passende bakgrunn for dette møtet neste mandag i Polyteknisk Forening. Gitt at Aftenposten ikke legger inn tekstlenker slik jeg mener man skal gjøre, gjør jeg det her. For ikke å snakke om at jeg kan ta annonseinntektene selv. Hvis jeg hadde hatt annonser.

Klikkhorer og papirtigre

Espen Andersen, januar 2008 

Skal tradisjonelle aviser beholde sin relevans, må nett og papir utnytte det beste i hverandre.

Store endringer
I disse dager pågår en «borgerkrig» i mange avisredaksjoner, med tradisjonell papirjournalistikk i forsvarsposisjon og nettjournalistene i rollen som den uvaskede hop utenfor portene.

Organisasjoner forholder seg til endringer i sine omgivelser ved først å differensiere (isolere det nye ved å sette opp en egen del av organisasjonen som forholder seg til endringen) og deretter integrere (la den det nye gradvis smelte inn i organisasjonen og bli «business as usual».)
I varehandlende bedrifter begynte gjerne netthandel som en isolert aktivitet, av og til i konkurranse med de vanlige butikkene. I dag lar de beste varehandelsbedriftene kundene sine kjøpe varer over nett og returnere dem i butikken, eller netthandle utsolgte eller tilpassede varer fra butikkens lokaler.

Fra papir til digitalt
I bedrifter som lever av å fremstille informasjon ser man gjerne en tre-faset utvikling fra papir til digitale medier. I den første, eksperimentelle fasen tar man allerede ferdig materiale (laget for papir) og legger det ut på nettet.

Så skjønner man at dette ikke utnytter de muligheter nettet har for interaksjon og oppdatering, og at abonnement og løssalg er dårlige forretningsmodeller i en digital verden.

Parallelle utgaver
Neste steg er å sette opp en egen nettredaksjon, og ha parallelle utgaver. Mye av materialet er det samme, men kundenes bruksmønster, og dermed de redaksjonelle drivkreftene, er ulikt.
Papiraviser trenger enten en sensasjonell sak hver dag (som kan settes på forsiden) eller en stabil profil rettet mot sitt kjernepublikum (som sikrer fortsatt abonnement.) Nettaviser får betalt etter hvor mange annonser leserne eksponeres for og helst klikker på for hver enkelt artikkel.

Flermedial redaksjon
I den tredje fasen smelter nett og papir sammen til den såkalt flermediale redaksjon. Her blir det statiske innholdet generert ut fra det dynamiske – med andre ord, materialet skrives først og fremst for nett, og dagens avis blir en tilpasset utskrift av nettsiden.

Det er ikke lenger noen forskjell på nett- og papirjournalister.

Endret bruksmønster
Hvis man spør avisfolk i dag, sier de at hovedforskjellen mellom nett og papir er at nettavisene bedriver hendelsesjournalistikk – de leverer korte artikler som beskriver hendelser etter hvert som de skjer.

Papiravisene overlater gradvis nyhetsoppdatering til TV, radio og nett, og konsentrerer seg om innholdsjournalistikk: Reflekterende og analyserende materiale, mer bakgrunn og egne meninger.

Endrede lesevaner
Dette er drevet av endringer i kundenes bruksmønster: En leder i et mediekonsern fortalte meg nylig at han ikke lenger gadd gå ned til postkassen for å hente morgenavisen. I stedet leste han nettavisen til morgenkaffen, og sparte papiravisens velformulerte ettertenksomhet til han kom hjem fra jobb.

Enmediale tradisjoner bygger opp under denne utviklingen: Papirbaserte journalister er vant til å få sine bidrag vurdert av redaktører og andre kolleger før publisering – og når noen kjøper en avis, kjøper man den for helheten og ikke den enkelte artikkel. Nettjournalister legger det i høyere grad rett ut og blir direkte målt for hver artikkel.

Økt press
Dermed blir det et større press mot å skrive kort og sensasjonelt: I enkelte utenlandske aviser eksperimenteres det med automatiserte dataverktøy som kan predikere hvor mange lesere en nettartikkel vil få før den blir lagt ut. Så kalles også nettjournalistene «klikkhorer» av papirjournalistene, i nedstemte øyeblikk.

Går vi så mot en mer tabloid verden fordi folk leser mer på nett? Jeg tror ikke det, men skal tradisjonelle aviser beholde sin relevans, må nett og papir utnytte det beste i hverandre. Da må også det tradisjonelle innholdet tilpasses nett, og det gjøres bare i begrenset grad i dag.

Skal en tekst gjøres lesbar på nett, er det i hovedsak tre ting som må gjøres med den: Finnbarhet, modularisering og tekstlenking.

Må kunne finnes
Finnbarhet (et ord Per Egil Hegge ikke liker, men som får stor betydning for avisspråk) har å gjøre med hvor lett det er å finne en artikkel gjennom en søkemotor. Folk som leser på nettet, bruker søkemotorer for å finne materiale, og skal man bli lest, må man kunne finnes.

I dag er det for eksempel slutt på å bruke metaforer eller ironi i nettbaserte overskrifter – skal søkemotoren finne artikkelen, må tittelen være en summering av innholdet, helst med bruk av termer som søkemotoren skjønner.

Dette underbygges ved at stadig flere nettavissider bygges opp direkte ved søk – det vil si, de settes sammen automatisk.

På egne ben
Modularisering betyr at artikler må skrives slik at de står på egen hånd – siden leseren kommer inn direkte, uten å gå via en forside, må selv relativt korte artikler stå på egen hånd.

Enkeltartikler på nettet har lenger levetid enn en papirartikkel. De blir som Lego-klosser: Man kan brekke dem løs fra en sammenheng og bruke dem om igjen i en annen.

Lenker i teksten
Tekstlenking betyr at man refererer til andre artikler i teksten, i stedet for å legge dem ved siden av artikkelen slik det gjøres på nettaviser i dag. Dette kan man ikke gjøre på papir, men på nett er det en uhyre effektiv metode for å forkorte artikler uten å miste meningsinnhold.

Viktigst er likevel at det plasserer enkeltartikkelen i forhold til annet innhold uten at man trenger mer enn enkeltartikkelen.

Endrede roller
Mange papirjournalister er skeptiske til utviklingen, men jeg tror ikke det er noen grunn til å ønske seg tilbake til gamle dager. Det mer effektive nettformatet krever noe tilpasning, men gir også fordeler.

En god nettavis er i større grad en samtale mellom leser og skribent, både for hendelses- og innholdsjournalistikk. Å skrive for papir gir foreløpig mer status og flere lesere, men nettbaserte skribenter finner at på nettet får de kjappere korreksjoner og ofte en bedre diskusjon på lengre sikt.

Vil få mer makt
Journalistens rolle endres relativt lite. Internett er, for å sitere Davi
d Weinberger, «små biter løst knyttet sammen». Produsenter av gode biter – enten det er nyheter eller kommentarer – vil få mer etterspørsel direkte mot seg, og dermed mer makt i forhold til sin egen arbeidsgiver.

Kjente skribenter kan lage sine egne nettsteder og ta annonseinntektene selv.

Gode sammenstillinger
Den virkelige utfordringen kommer for redaktører og desk, som må lage så gode sammenstillinger av stoff at folk velger deres inngangsport i stedet for å gå til en søkemotor.

Deres jobb blir kontinuerlig i stedet for episodisk, involverer leserne også på produksjonssiden, og krever stadig reposisjonering av stoff ut fra lesernes reaksjoner og begivenhetenes utvikling. Avisen utvikler seg til et forum for den raske, men lange samtalen, med færre gjentagelser og viktigere historikk.

Sluttresultater vil være færre store aviser, mange små, men totalt med flere lesere og mange flere skribenter. Og det er det all grunn til å være positiv til.

Flermediale redaksjoner og reaksjoner

Postet den av

Hvis du er interessert i teknologi og media (og særlig hva som skjer når nett og papir kolliderer), er det bare et sted du skal være neste mandag, nemlig på dette møtet:

28. januar kl. 1700: Si;D, Vis;D, Web;D: Flermediale redaksjoner og enmediale tradisjoner
(i samarbeid med PF Kultur og Medier og Handelshøyskolen BI)
Sted: Håndverkeren konferansesenter, Rosenkranz gt. 7, Oslo

I disse dager foregår en stille kamp mellom nettbaserte og papirbaserte medier, både i markedet og innad i redaksjonene. Organisasjoner forholder seg som regel til endringer i sine omgivelser ved først å isolere det nye fenomenet, deretter integrere det inn i resten av organisasjonen. Aviser og TV-redaksjoner har hittil som regel hatt Internett som en separat del, men nå er mange av dem på vei inn i integrasjonsfasen. Hva skjer i denne fasen? Hvordan får man dette til? Hva er konsekvensene for journalister og for lesere? Og hvilken rolle spiller den nye sosiale møteplassene på nettet?

Vi har noen andre deltakere på lur også  – og debatten fortsetter i mer gemytlige og uformelle former etter møtet – for eksempel på Stopp Pressen.

Jeg gleder meg til en frisk debatt – hjertelig velkommen! (Og nei, du trenger ikke være medlem denne gangen, selv om vi nok kommer til å prøve å rekruttere deg.)

Oppdatering 25.1: Friskt møte med spennende paneldeltakere! Her er noen referater: e24, Journalisten.no, Journalisten.no igjen (den siste med en nokså perifer tittel – dette var på ingen måte noen hovedkonklusjon.

Oppdatering 2.2: Video tilgjengelig her.

Neste generasjons foretak

Postet den av

"Next Generation Enterprise" er et kommende buzzword (som ikke har noe med Star Trek å gjøre). Som de fleste buzzwords er er ordet basert på en god, om enn noe uklart definert ide. Jeg er fremdeles litt i tvil om hva dette betyr, men regner med at bruk av Web 2.0 teknologi står sentralt (SOA, social software, legg til din egen definisjon). Fremfor alt elektronisk samhandling, frikobling fra geografiske begrensninger, effektiv kunnskapsutvikling og bruk av crowdsourcing og andre former for samhandling med kunder og leverandører.

Noen som har mer konkrete forslag? Finnes det norske NGEs? Trolltech, kanskje, med sine 5000 feilrettere?

Bransjekonsolidering

Postet den av

Sun kjøper MySQL (for $1b). Oracle kjøper BEA Systems (for $8.8b). Og som de fleste har fått med seg kjøper Microsoft FAST (for $1.2b).

MySQL er interessant fordi dette er en solid pris betalt for et firma som gir bort produktet sitt gratis. Sun må med andre ord ha en tjeneste- eller hardwareagenda. Oracle kjøper et firma med arkitekturprofil, en mer tradisjonell handel, men BEA kan spille en rolle i videreutviklingen av Oracle Fusion. Og Microsoft kjøper en teknologi som tetter igjen et stort hull i deres portefølje av produkter rettet mot store firma.

Man ser med andre ord at skillelinjene trekkes, og at software-markedet i stadig større grad blir et todelt marked, med store firma med kundegrensesnitt og små firma med ny teknologi som integreres i de store firmaenes porteføljer.

Av disse oppkjøpene er, teknisk sett, FAST det mest interessante, og etter min mening også det beste oppkjøpet: Microsoft får en nokså unik teknologi som passer inn i deres portefølje i den forstand at den setter Microsoft istand til å tilby søketeknologi internt i bedrifter, som en direkte konkurrent til Oracle’s store databaser og IBMs Notes-infrastruktur og tjenesteintegrering. Sun melder seg som en disruptiv konkurrent mot Oracles standard-databaser.

Vanskeligheten med disse oppkjøpene ligger i den tekniske og organisasjonsmessige integreringen, som kommer til å bli spesielt vanskelig for Oracle. Microsoft har ikke konkurrerende teknologi og ser ut til å ha en målsetting om å la FAST fortsette som relativt selvstendig.

Og bakom lurer Google, med software levert over Internett og en forretningsmodell helt fri for lisensavgifter….. 

Musikkbransjens endelikt

Postet den av

EMI logoMarc Andreesen (han som skrev Mosaic, den første populære browseren som senere ble Netscape) påpeker at (ifølge Financial Times) EMI bruker £25m (ca. 260 millioner kroner) i året på å bli kvitt musikk-CDer de ikke har fått solgt.

Jeg synes dette tallet høres helt utrolig ut, men hvis det skulle vise seg å stemme (og FT er vanligvis svært pålitelige) kan man jo lure på hva som røykes i toppetasjene i dette firmaet. Sannsynligvis omfatter tallet mer enn ren innsamling og destruksjon (kjøper man seg ut av kontrakter?)

Men likevel – er det noen som fremdeles lurer på hvorfor musikkbransjen er i fritt fall?

Og for folk i andre mediabransjer – legg merke til hvilken medisin Guy Hands har tenkt å applisere.

Google og den snikende ondskapen

Postet den av

Google er et lite firma (med noen hundre millioner milliarder dollar i markedsverdi) med glimrende teknologer og verdens mest brukte søkemotor. Firmaet har som motto "Do no evil" "Don’t be evil", og blir av mange sett på som den viktigste motvekten til Microsofts dominans. Men den som kan sin teknologihistorie, vet at dagens revolusjonære er morgendagens borgerskap, og Microsoft var engang en underdog som tok kampen opp med IBM.

Som Ken Aulettas glimrende artikkel i The New Yorker viser*, begynner bekymringene rundt Google å melde seg – selskapet kan lett bli for dominerende uten engang å mene det, og da er det gjerne kort vei til rollen som den nye store stygge ulven. Google selv vil påpeke at deres tjeneste er gratis, at kundene velger dem fordi deres tjeneste er best, og at konkurrentene er et tastetrykk unna, men problemet ligger i at markedsandel driver kundeverdi – som annonsør går man på Google fordi leserne er der, og da kan annonser og innhold tilpasses enda bedre, som gjør at man får flere kunder. Nettverkseksternaliteter, kalles det. Det kan kanskje se ut til at søketjenester er et naturlig monopol, og da begynner selv en relativt liberalistisk person som meg å tenke i retning av at man må ha på plass noen motkrefter, i en eller annen form.

Foreløpig er det ikke noe stort problem, men Google Knol – i seg selv et prisverdig tiltak – er sett på som et mottrekk mot Wikipedias økende dominans i søkeresultatene (og på Wikipedia finner man ikke Google AdSense-annonser). Men se opp for en økende fokus på Googles dominans – jeg kan huske en tid selv da Microsoft ikke hadde noe lobby-kontor i Washington, fordi de bare var et teknologifirma.

Debatten kommer, og Google må på et eller annet tidspunkt både ta den og helst også komme opp med noen forslag til "motkrefter", som for eksempel uavhengige strukturer eller "covenants" i sine selskapsvedtekter som setter dem i stand til å motstå en snikende ondskap. Jo før jo heller. 

*6000 ord/36000 tegn, med andre ord 5 ganger så lang som en vanlig "lang" avisartikkel her hjemme. Kom ikke og snakk om illitterære amerikanere… 

(Via John Batelle)