Lars Fr. H. Svendsen har en artikkel om at arbeid er sunt for oss i Aftenposten. Jeg skal la dette temaet ligge, men den etterfølgende debatten er interessant, både pga innlegget til den slitne og overarbeidede kvinnelige statlige mellomlederen (har møtt noen av dem) og pga. diskusjonen om hvem det er som stikker av med pengene: Arbeiderne eller kapitalistene?
Svaret er, uten at jeg har statistikken tilgjengelig, at det er en tredjepart som stikker av med det meste: Kundene. Arbeiderne (eller, rettere sagt, arbeidstakerne) har svært mye bedre vilkår nå enn for bare noen få år siden, selv om vi i Norge tar dette ut mer i form av fødselspermisjoner, pensjoner og andre ordninger enn i lønn. Kapitalistene tjener penger, ja, men ikke relativt mye mer enn før. Men det er blitt mange flere kapitalister.
Men det er kundene som stikker av med kaka, i form av lavere priser eller mer produkt/tjeneste. Du kan få fikset ting på sykehus som man ikke kunne gjøre noe med før. Du får bedre produkter enn før (det begynner å bli vanskelig å finne virkelig dårlige biler, for eksempel.) Du får billigere og mer komfortabel transport. Selv det offentlige øker sin produktivitet – ta bare Skatteetaten og deres innsats for å gjøre i hvert fall rapporteringen av selvangivelsen smertefri.
Ofte skjer økningen i "consumer surplus" umerkelig, og uten at vi egentlig bryr oss om det. Hvis du flyttet fra et sted til et annet for 30 år siden, sendte du et brev til forsikringsselskapet ditt, og de endret adressen. Det tok kanskje noen uker, uten at noen syntes det var et problem. Nå forventer du å kunne ringe dem eller gå inn på websiden deres og endre adressen din eller gjøre andre transaksjoner øyeblikkelig. For å gjøre dette, har firmaet investert i datasystemer og utvikling – men siden alle andre gjør det også, får man ikke noe konkurransefortrinn ut av det. I stedet blir telefontjeneste og webadgang noe alle selskaper må ha – ikke lenger et konkurransefortrinn, men en operasjonell nødvendighet.
Akk ja. Men vi kunder har all grunn til å være fornøyd. Og de fleste av oss er arbeidstakere.
(Jeg får gi meg her, men jeg føler en kronikk er på vei….)
Godt poeng. Irriterende at dette ikke falt meg inn da jeg fikk nesten det samme spørsmålet for en tid tilbake.
Jeg tror verden trenger en kronikk om dette.
Da jeg leste dette kom jeg forresten til å tenke på boken «The Free-Market Innovation Machine» av Baumol som jeg enda ikke har fått lest, men som ser interessant ut.
La oss ikke glemme at det finnes en sektor – undervisning på skolenivå – innen hvilken visse politikere forgjeves prøver å opprettholde et de facto monopol for offentlig eide tilbydere og å hindre offentliggjøring av resultater. Datafiseringen av sykehusene – særlig samkjøringen – har skremmende langt igjen. Og hvor vanlig er det at man kan gå på web’en og lese kundekommentarer om den spesialistlegen man har tenkt å gå til?