Akkurat nå sitter jeg i sete 8A på SAS’ flight til Düsseldorf, på vei til et møte for å fremlegge resultatene av et forskningsprosjekt om IT-outsourcing for en gruppe europeiske firma. Jeg har min laptop fremme, og jeg lytter til Grieg’s A-moll konsert på høretelefoner jeg kjøpte for 99 kroner i tax-free-butikken på Gardermoen.

Dette er for meg en dag for nye opplevelser – for det første hører jeg på (egen) musikk som flypassasjer for første gang (jeg kjøpte meg høretelefoner fordi jeg skulle høre på et opptak av et foredrag, men det ble musikk i stedet), og for det andre har det utrolige skjedd at jeg faktisk er enig med Valgjerd Svarstad Haugland i noe.

Svarstad Haugland har i en uttalelse til Dagbladet vist hun at hun har kontakt med markedet, om ikke helt med sin rolle som politiker, idet hun oppfordrer folk til å boikotte CDer med kopibeskyttelse. Hun bruker som argument at hennes sønn har fått iPod, og at hun synes han skal få lov til å lytte til de CDene han har kjøpt på det utstyret han har valgt å kjøpe uten innblanding av plateselskapene.

Hun blir naturligvis imøtegått av EMIs direktør Per Eirik Johansen, som er «kraftig provosert» av et «latterlig utspill» og sier «hva skal bransjen gjøre. Vi må da ha rett til å få betalt for produktene våre.» Her er han på linje med Sæmund Fiskvik, eks-AKP(m-l) og direktør i plategrossistenes forening, som ikke har gitt slipp på sine totalitære tilbøyeligheter og hevder at kopisperrer er det samme som å sette lås på døren til varelageret, og det skal man værsågod få lov til å gjøre.

Hvis jeg hadde vært direktør i et plateselskap, ville jeg blitt alvorlig betenkt over at en så verdensfjern og anakronistisk – rett og slett lite kul – politiker som Svarstad Haugland er betydelig mer på bølgelengde med markedet enn bransjen er. Platebransjen i Norge (og i resten av verden) er i denne sammenhengen strategiske og teknologiske dinosaurer, som desperat forsøker å opprettholde sine store og dyre organisasjoner i et marked hvor distribusjonskostnadene – og dermed behovet for store plateselskaper – er blitt kraftig redusert. Platebransjen vil gjerne fortsette å selge CD-er, som er billige å lage, men dyre å distribuere, til blodpriser. Samtidig viser uavhengig forskning at distribusjon over Internett reduserer kostnadene med inntil 57 prosent. Det logiske ville selvfølgelig være å selge musikken over Internett med 57 prosent rabatt, men det vil ikke platebransjen – for da klarer de ikke å finansiere det eksisterende, fremdeles lønnsomme CD-maskineriet.

Teknisk sett er dette det glade vanvidd. En liten iPod Mini, som min datter nylig kjøpte seg, kan romme ca. 1000 låter. Og platebransjen vil altså at hun skal bruke ca. 30 kroner pr. låt for å fylle den. Ifølge Peter Cochrane, tidligere forskningssjef i British Telecom, vil vi etterhvert komme til å ha iPods (eller lignende bærbare spillere) som kan lagre all musikk som noensinne er laget. Lykke til med å selge sanger på plastskiver, 10 av gangen, for 189 kroner…..

For en gangs skyld har altså Svarstad Haugland rett – det er ikke tilbyderne, men kundene, som bestemmer hvordan et marked skal utformes. Og det platebransjen burde gjøre, er å slutte med gammeldags markedstenkning, som går ut på å dele inn markedet i segmenter som man selger til (dette kalles markedsorientering) eller å sammenligne seg med andre tilbydere og tilby tilsvarende produkter (dette kalles produktorienterting). I stedet burde man begynne å tenke slik Harvard-professor Clayton Christensen, i sin bestselger «The Innovator’s Solution«, sier: Still spørsmålet «Hvilken jobb er det min kunde ansetter mitt produkt for å gjøre?»

Personlig har jeg nettopp ansatt Edvard Grieg (eller i alle fall Oslos Filharmoniske Orkester med Jens Harald Bratlie på piano) til å gi meg 23 minutters pause fra flystøy, trange seter og kjedsomhet. Det fungerer utmerket. CDen jeg har kopiert fra har jeg arvet fra mine foreldre, som en gang i tiden kjøpte den og dermed betalte Oslo Filharmoniske for jobben.

EMI-direktør Per Eirik Johansen vil ikke tillate meg å ansette hans produkt for denne jobben – eller mer presist, han vil bestemme hvordan jeg skal bruke den musikken han selger. Jeg har ikke CD-spiller på min laptop, og ønsker ikke å ha det. Harddisken har masse plass, og CDene har jeg kjøpt. Og den nye loven ville tillate meg å spille CDen hvis jeg koblet en CD-spiller til laptop’en, men ikke hvis jeg trekker ut ledningen. Logisk.

Som en venn av meg, til daglig mellomleder i et stort og svært profilert softwarefirma sier: Problemet er ikke teknologien DRM (som faktisk har mange legitime bruksområder). Problemet er at vi tillater at en markedsaktør skal kunne pålegge kundene sine å bruke produktet på en bestemt måte, og at myndighetene tillater disse aktørene (som ikke på noen måte har gjort seg fortjent til spesiell beskyttelse) å ture frem med å definere hvordan verden skal se ut, basert på deres kart.

I Techdirt (som jeg anbefaler alle å legge inn i sin bloggliste) finnes en flott samling lenker til en diskusjon om konkurranse innen platemarkedet og hva den vil gjøre med kopisperrer og andre mekanismer.
Jeg heller til at fri konkurranse vil virke – eller sagt på en annen måte, at platekartellet vil brytes opp. Først til å bryte: Sony Music, siden morsselskapet er i problemer og trenger et teknologisalgpush for å ikke bli kjøpt opp.

Predikerbare uttalelser i Stavanger Aftenblad. Jeg registrerer at Gisle og jeg er uenige om vi kommer til å få alt med kopisperre eller intet – la meg nyansere og si at vi antakelig vil få en periode med kopisperre inntil markedet tvinger dem til å forsvinne.
Ellers er det interessant at departementet her signaliserer en aktiv holdning overfor platebransjen – har ikke hørt den uttalt så eksplisitt før.

Enda et bra foredrag fra Princetons foredragsserie er Ed Feltens foredrag «Rip, Mix, Burn, Sue: Technology, Politics, and the Fight to Control Digital Media» (350K WinMedia) – dette burde vises på fjernsyn og til alle stortingsrepresentanter. Dette foredraget (eller i alle fall det han sier) ligger uten tvil til grunn for Cory Doctorow’s foredrag for Microsoft Research (norsk versjon). Viktig bakgrunn i den pågående debatten om kopieringsbeskyttelse.

Via håkank fant jeg en video med et foredrag av James Randi på Princeton (på denne siden, søk lokalt etter «Randi»). Etter å ha plugget inn en høytaler i PCen hadde jeg en meget hyggelig time med å lytte til en av verdens fremste vitenskapsmenn. I en tid hvor magisk tenking og «vitenskaplig basert» overtro griper om seg i stadig større grad, er det oppmuntrende at noen ser det som sin livsoppgave å avsløre sludderet. Det er adskillig mer enn 55.000 idioter der ute, for å si det slik. Spesielt liker jeg hans fremstilling av homeopati – «jo mer utblandet medisinen er, jo sterkere er den». For ikke å snakke om hvordan vitenskapsmenn ved Lawrence Livermore Laboratory ble lurt av et enkelt trick – og konkluderer med at «education doesn’t make you smart, it only makes you educated….»
En liten bonus er at det er mange andre bra foredrag på Princetons foredragsside også. Supert tiltak – ressursene til et topp universitet rett inn i stua.

Jeg skal holde et innlegg på et seminar om DRM på Ifi onsdag 9. februar 2005 kl 18:00-20:00. Kommer til å snakke om at DRM ikke er særlig smart sett fra et konkurransestandpunkt, med bakgrunn i teorien om «disruptive technologies». Jeg har vel samme innstilling til DRM (i hvert fall brukt i konsumentsammenheng, ikke som teknologi) som resten av foredragsholderne, men kanskje en noe annen begrunnelse.
Programmet finner du nedenfor – vel møtt.

Les videre →

Gizmodo har en bra vurdering av RipDigital – en tjeneste som jeg gjerne skulle sett i Norge (særlig for grammofonplater – har en stabel jeg ennå ikke har klart å kvitte meg med.)
Lurer på hva som ville skjedd med toll, moms o.l. hvis man sendte denne til USA. Man skal jo ikke betale avgifter på mer enn de tre (tomme) DVDene som kommer tilbake….

Arild Haraldsen har en bra artikkel i digi.no om hva som egentlig skjedde da IBM valgte MS-DOS fremfor CP/M som operativsystem.
Men jeg liker ikke helt overskriften – det ser ut som om Bill Gates med overlegg piratkopierte CP/M, og det er det faktisk ingen som har beskyldt ham for. Men Haraldsen har også en annen artikkel om PC-ens fødsel hvor han kommer inn på den rolle som ble spilt av Lars Monrad-Krohn og Mykron. Interessant.

Google Scholar er en ny tjeneste fra Google som kombinerer Googles søkemotor og sorteringsalgoritmer med akademiske referanseteknikker. Glimrende. Anbefales.
Særlig likte jeg FAQ’en som fulgte med, som ikke gjemmer seg bak masse snikksnakk, og som gir konkrete, kortfattede råd om hvordan man skal bruke tjenesten.
Nå er det bare å vente på spam om firma som for et liten godtgjørelse kan få din artikkel til å krabbe oppover Googles Page Rank algoritme. Og hva med litt akademisk Googlewhacking?

Sammen med Torbjørn Berger, Lasse Hem, Arne Heen, Eirik Newth og Petter Merok sitter jeg i styret i Polyteknisk Forenings IT-gruppe. Vi holder 3-4 møter hvert halvår om ulike temaer innen IT, teknologi og samfunn.
Nå er det tid for å lage vårens program, og etter konferanse med resten av styret legger jeg dette ut her – og ber folk om å komme med ideer og innlegg til møter de gjerne ville komme på eller foredragsholdere de gjerne ville ha.
Her er en kort liste over noen tema vi har tenkt litt på, men tar gjerne imot innspill (sjekk litt av med listen over tidligere møter – hvis vi har hatt et møte om dette de siste to årene, er det som regel litt tidlig å ta det opp igjen.) Møtene kan være informative, eller de kan være debattmøter – bruk kommentarfeltet, og gi eksempler på foredragsholdere eller debattdeltakere.

• IT-sikkerhet – et tema som vi pleier å ha noe om i hvert fall en gang i året
• IT i skolen – hva vil vi? Mulige foredragsholdere/debattdeltakere: Grete Faremo, Microsoft Europe. Erik Syring, nordmann bosatt i California som har startet et firma som skal drive nettbasert matematikkopplæring av lærere. Erik Yrvin fra Skolelinux. Tema: Skolen er fryktelig verktøyorientert, men hva er egentlig hensikten med all IT-bruken i skolen, hva hindrer utnyttelsen, og hva skal vi gjøre med det?
• Programvarepatenter – kan de føre til at innovasjon innen programmering stopper opp?
• Kunnskapsinnvandring – taper Norge på at vi ikke tar inn innvandrere med potensiale, kunnskaper og ambisjoner?
• Digitale lærebøker (følge opp meldingen om nye skolebøker til alle skoler). Kan vi skrive lærebøker digitalt gjennom en modell inspirert av Wikipedia?
• NRK og nye modeller for kringkasting. NRK har vært en pioner i taste-TV, enten det nå er LørDan eller NRK-Alltid Moro om natten. Interaktiv TV har stort inntektspotensiale, og nye og interessante aspekter ved folks forhold til kommunikasjonsteknologi er avdekket (som for eksempel at vi bruker mobilen i stedet for fasttelefonen til å stemme på Idol – selv om fasttelefonen er 2 kr billigere). Foredragsholder: Noen fra NRK som har ansvaret for disse sendingene eller teknologien? En forsker, som f.eks. Tanja Storsul ved Inst. for medier og kommunikasjon?
• Spill som genre. Dataspill er nå en publiseringsform, et naturlig tilleggsprodukt til filmer og bøker – og en stor bransje i seg selv. Foredragsholdere: Espen Aarseth fra UiB? Jørgen Kirksæther hos Filmtilsynet? Orgdot – et norsk firma som har satset tungt på lek-og-lær-spill, og som har vunnet priser – ville være aktuelle?
• Online gambling – hva skjer, lovlig og ulovlig, med dette i Norge? Norsk Tipping lager stadig nye varianter av pengespill, men Internett gjøre at dette ikke lenger er et nasjonalt regulerbart område, og nordmenn er gode kunder i alle former for pengespill. Hva skjer i Norge, hvor store er mørketallene? Foredragsholder: Noen fra Norsk Tipping, Økokrim?
• Nasjonalbiblioteket og lagringsformer. Nasjonalbiblioteket gjør mye spennende rundt lagring av informasjon for fremtiden – og mye av det betydelig mer teknisk avansert enn å stryke aviser. Disse lagringsformatene skal være billige, brukelige, og fremfor alt holdbare – mye lenger enn de 10-20 årene en CD-plate holder. I tillegg kommer problemet med standarder – vi kan lese 1000 år gamle dokumenter siden vi forstår språket, men hva med digitale lagringsmedier? Foredragsholdere: IT-sjef på NB, Svein Arne Solbakk? Carol van Nuys, prosjektleder Paradigma. Jon Erik Halse, NB-ansatt med erfaring fra The Wayback Machine.

Etter debatten om kopisperrer ble jeg ble intervjuet av NRKs program Musikknytt – journalisten stilte gode spørsmål, syntes jeg, og for en gangs skyld fikk jeg sagt det jeg ønsket i et intervju.
Men det snek seg inn noen småfeil både i radiointervjuet (Musikknytt 29.10 kl. 12:46) og tekstversjonen: Jeg har aldri snakket om billige gravemaskiner fra Østen. Min bisetning om gravemaskiner var (for å bli litt pedantisk) en referanse til en teknologiovergang fra kabelstyrte gravemaskiner (kjent fra barneboken «Mike Mulligan og gravemaskinen hans«) til hydraulikk (også kalt backhoe loaders) – og hadde ikke noe med Østen å gjøre.
En annen språklig detalj er bruken av ordet «bevis» når det gjelder nedgangen i platesalget – sånn rent vitenskapsteoretisk er det ikke mulig å bevise noe som helst gjennom statistikk, men jeg kan sannsynliggjøre at at det ikke stemmer at platebransjen lider vondt, all den stund nedgangen har mer plausible forklaringer enn piratkopiering, og bransjen tilsynelatende ikke føler seg så konkurranseutsatt at de finner det nødvendig å redusere prisene. I alle fall har marginene fra lager til butikk vært stabile eller til og med gått opp de siste årene.
Jeg gleder meg også over en artikkel i siste nummer av The Economist som mer enn hentyder til at min vurdering også deles av plateselskapene. Flere selskapers interne analyser viser at salget går ned fordi man ikke har maktet å få frem gode nok artister (alt for mange one-hit-wonders a la Rørlegger-Kurt), samt at andre underholdningstilbud, som jeg nevnte, har vokst.
Nå kan man jo spørre seg om hva som kommer til å skje hvis vi implementerer den nye Åndsverkloven i full bredde. Jeg tror det blir noe platebransjen kommer til å angre på. De store selskapene vil oppdage at folk ikke vil ha kopisperrer og vil gå rundt dem, enten ved å handle mer fra plateselskaper uten kopisperrer, eller ved å kjøpe ulike teknologier som kan lese mange formater. Nye konkurrenter vil komme til, noen av de gamle plateselskapene vil forsvinne mens andre vil klare seg. Hvem som klarer seg vil avhenge av dybden på finansreservene, og når og med hvilken dyktighet de går over til åpen teknologi. I mellomtiden vil noen nye teknologifirma gå under fordi de blir saksøkt av konkurranseskye plateselskaper, og noen tenåringer og deres foreldre får ubehagelige opplevelser i rettsalen. Og plateselskapenes popularitet, blant artister og kunder, vil synke ned mot nivået til amerikanske kabel-TV selskaper.

Jeg holdt et foredrag for et seminar arrangert av Venstres stortingsgruppe og Elektronisk Forpost Norge, med

• Sæmund Fiskvik Adm.dir. IFPI (norsk bransjeforening for de store plateselskapene)
• meg selv
• Terje Gaustad fra Senter for medieøkonomi, BI
• Knut Yrvin, teknisk leder Skolelinux, og
• Thomas Gramstad, leder for EFN

Møtet var godt i den forstand at svært mange av synspunktene i debatten kom frem – platebransjens bekymring for at folk piratkopierer, diskusjonen om sperreteknologi vil hjelpe eller ikke, spørsmål om «klassisk» opphavsrett er forenlig med moderne teknologi, og så videre.
Debatten var meget frisk, særlig mellom Fiskvik og meg. Jeg skal ikke her redegjøre for Fiskviks syn, utover at han mener at piratkopiering skader bransjen, at det er nødvendig å begrense og avtalefeste bruksrettigheter til åndsverk i større grad enn det som står i Åndsverksloven nå, at ny teknologi vil muliggjøre dette, men at denne teknologien må lovbeskyttes for å fungere. (Forøvrig skal visstnok hele debatten, minus Fiskviks innlegg (han reserverte seg), legges ut på nettet.)
Mine synspunkter er gitt i den første transparenten i min presentasjon, nemlig at

• Platesalget har sunket de siste årene, men det skyldes konkurranse fra andre medier, ikke piratkopiering. For eksempel har SMS-markedet steget fra 0 til 2,5 milliarder pr. år siden 1997, og det er vel ikke urimelig at ungdommen bruker mer penger på SMS og noe mindre på CDer.
• Platebransjen i Norge består av store utenlandske firma som ikke konkurrerer hardt nok: 80% av selskaper og produksjoner er utenlandske, det lite prispress og stabile marginer, og ingen produktinnovasjon. Dette er altså ingen bransje i krise, og ei heller en bransje som trenger særskilte beskyttelsestiltak
• Kopisperrer vil ikke hjelpe bransjen, men bare utsette en nødvendig restrukturering. Sperreteknologien straffer legitime kjøpere og vil ikke avskrekke pirater i særlig grad, men vil skade bransjens omdømme. DRM (digital rettighetskontroll), som nå holdes opp som det eneste saliggjørende, er faktisk den elektroniske ekvivalenten til at man må ringe til plateselskapet og spørre om lov hver gang man skal spille eller gjøre noe annet med en sang, og det tror jeg ikke kundene vil like.
• Overgangen til ny teknologi er spesielt vanskelig for de eksisterende plateselskapene, fordi de ikke kan oppgi et eksisterende, fremdeles lønnsomt distribusjonssystem. Dette er en klassisk forstyrrende teknologi (disruptive technology), som kjennetegnes av at den nye teknologien appellerer til et for de tradisjonelle aktører uinteressant kundesegment, at den i begynnelsen er av dårligere kvalitet enn den etablerte teknologien, og at hvis de eksisterende aktørene gikk over til den, ville de senke sine marginer.
• Dette har skjedd før, innen mange bransjer, og løses som regel ved at nykommere tar det nye markedet, og at bare noen av de etablerte klarer overgangen
• Den nye teknologien, med lavere transaksjonkostnader, gir et større marked, med lavere inntjening pr. enhet, men mye større volum.

Jeg kom også med en rekke forslag til hva bransjen burde gjøre, i hovedsak at de burde lede utviklingen over til salg over Internett, og dermed marginalisere piratkopiering.
Jeg fikk spørsmål om hva man bør gjøre med den profesjonelle piratkopieringen – som foregår i Russland, Kina og Malaysia, for eksempel. Mitt svar er at kopisperrer vil ikke hjelpe her heller, siden de lett kan knekkes, men at man bør jobbe gjennom disse landenes myndigheter og vise dem at manglende respekt for opphavsrettigheter fører til mindre direkte investeringer fra utlandet – et problem som opptar kineserne for tiden.
I en nokså opphetet debatt ble jeg spurt om det var så at jeg faktisk skulle lære platebransjen hvordan de skal drive business – hvis jeg var slik en ekspert, hvorfor startet jeg ikke plateselskap selv? Jeg svarte, som sant er, at det ikke interesserer meg, og at det er slik det er å være forsker. Det jeg burde svart, var selvfølgelig at jeg ikke burde fortelle folk hvordan de bør drive sin forretning uten å få betaling for det, slik jeg vanligvis gjør. For i hvert fall deler av platebransjen står overfor et overgangsproblem – det skyldes ikke at de er dumme, men at deres nåværende kostnadsstruktur og forretningsmodell tvinger dem over i en forsvars- i stedet for en angrepsposisjon. Og det er, som jeg sa (og som andre har sagt før meg), intet strategisk sjakktrekk å gå til krig mot kundene sine.

I dag skal jeg holde foredrag på en Stortingskonferanse, med tittelen «Åndsverk, marked og teknologi – når kartet ikke stemmer med terrenget». (Du finner en PDF-versjon av presentasjonen her.)
Mer om dette senere.

Glimrende artikkel i Aftenposten om Kampen om programvaren – flott at slike viktige, men for det store flertall nokså marginale spørsmål blir tatt opp med tosides oppslag i landets største avis.
PS: Når jeg sier marginale, er det snakk om nåværende oppfatning. Hvis folk hadde forstått konsekvensene av softwarepatenter og digital rettighetskontroll, ville vi hatt demonstrasjonstog i gatene.

En advokat med dårlige fax-kunnskaper klarte å rote bort €100m – ved å sende et 100-siders dokument med feil side ned i maskinen……
Hvilket får meg til å spørre – hvordan i all verden klarer man å rote seg sånn til at man må sende et 100-siders dokument i siste liten? Og så med fax, da!

(Via Joi Ito, som er en stadig kilde til interessante sites): Google Print er neste omdreining på en stadig mer spennede konkurranseskrue for digitalt innhold. Riktignok har Amazon hatt «search the book» et års tid, men Google er nok det første folk går til når det gjelder å søke informasjon generelt. Så spørs det om Google Print kan integreres med resten av Google, om nok forleggere legger bøkene sine søkbart der, og om Amazon ikke setter igang en generell søkemaskin for å motvirke Google Print og Froogle.

Det ble en livlig debatt om offshoring (flytting av hvitsnipp-arbeidsplasser fra den første til den tredje verden) i Polyteknisk Forening i går.
Fullstendig referat fra PF er her.
Her er mine notater:
Tor Jakob Ramsøy, Mckinsey: Offshoring er raskt voksende, men utgjør fremdeles (og vil utgjøre) en liten del av økonomien. Intet reellt problem for USA og UK – der har man fleksible økonomier som raskt regenererer arbeidsplasser. I Europa, derimot (han viste tall fra Tyskland) kan offshoring bli et problem fordi man ikke klarer å regenerere arbeidsplasser fort nok. Kompetanseoffshoring er nytt – f.eks. har flere store forsikringsselskaper flyttet sin prissettingsfunksjon til India fordi det finnes gode aktuarer der.
Knut Eirik Storsul, Telenor: Synes begrepet brukes svært ensidig – det er snakk om at arbeid legges dit det er mest kostnadseffektivt og der kompetansen er best. Kompetanse spiller en større rolle enn man tror – og det er ofte nokså provoserende for nordmenn, fordi det betyr at den IT-bransjen man satser på kanskje ikke er god nok i noen sammenhenger. Og for noen er det provoserende at folk i India eller Filippinene er flinkere enn oss. Telenor offshorer noe, gjennom en global aktør. Det er vanskeligheter forbundet med dette – det hender man må si opp folk, og det hender at tjenesteleverandører ikke leverer. Men gevinstene er udiskutable, og dette er ikke noe nytt – i prinsippet er det ikke forskjell på industriarbeidsplasser og hvitsnipparbeidsplasser i så måte.
Asbjørn Wahl, For Velferdsstaten: Outsourcing og offshoring har begrenset reell økonomiske effekt, men brukes som pressmiddel av bedrifter overfor ansatte og myndigheter, som kan lede til et «race to the bottom», hvor land konkurrerer om arbeidsplasser og politikerne mister handlefrihet. Det sees på som en naturlov at man skal ha frihandel og et liberalistisk tankesett. Offshoring-debatten i USA har et sterkt preg av nasjonalisme, fagbevegelsen der har latt seg lokke inn i et spor som ikke er attraktivt.
Harald Magnus Andreassen, First Securities: Offshoring er en dråpe i havet (3% av amerikansk sysselsetting) og spiller nesten ingen rolle, statistisk sett. Den har derimot en betydelig positiv effekt i de landene som får jobbene. Det er ikke noe problem for Norge – vi har stor frihet i politisk handlingsrom (kan godt legge på skattene, folk bråker men de flinke flytter ikke), høy produktivitet pr. arbeidsplass og høy verdiskapning. «So don’t worry so much….»
I debatten etterpå var det enighet om at offshoring er kommet for å bli, at effekten ikke blir stor for Norge, og at det neppe er stor fare for arbeidsforholdene for hvitsnipparbeidere i den tredje verden, kanskje med unntak av call centers. Dette fordi programmering og lignende intellektuelt arbeid ikke blir mer produktivt av dårlige arbeidsforhold. Det ligger imidlertid en fare i en politisk overreaksjon på offshoring, enten den kommer i form av merkantilisme for enkeltstater eller økonomisk blokkdannelse.

Hyggelig at Lars Vikør syntes Wikipedia var – overraskende bra – men han klaget over at mange av forfatterne var anonyme.
Så jeg sendte ham en email og erklærte meg som hovedforfatter for Wikipedias artikkel om Ivar Aasen – jeg vet ikke noe spesielt om Aasen, men fant en gammel artikkel fra 1911-utgaven av Encyclopædia Britannica (som ikke lenger er opphavsrettslig beskyttet) og moderniserte den.
En interessant utvikling ville jo være om Lars Vikør (eller for den saks skyld en av de andre ekspertene) fikk Wikipedia-ånden og skrev en bedre Aasen-artikkel. Men jeg tror Eirik Newth har rett – vi har ikke helt opphevet skillet mellom kunnskapskonsumenter og kunnskapsprodusenter ennå.

ACLU – American Civil Liberties Union, en organisasjon jeg ikke kan komme på et norsk motstykke til, har en briljant liten Flash-demonstrasjon av hvordan det er å bestille pizza i et gjennomdigitalisert samfunn. Bortsett fra at responstiden ser noe kort ut, er dette ikke bare teknologisk mulig, men faktisk ikke altfor vanskelig å gjennomføre idag….

PlanetMath er et Wikipedia for matematikk. Jeg er ikke matematiker, men hadde jeg vært matematikklærer, ville dette vært en link jeg ville inkludert i alle kurssider. Organiseringen og krysslinkingen er ikke oppe på Wikipedia-nivå (en innholds-basert førsteside hadde vært bra), men aktvititeten er det ikke noe å si på.