Ikke fullt så anonym Wikipedia

Hyggelig at Lars Vikør syntes Wikipedia var – overraskende bra – men han klaget over at mange av forfatterne var anonyme.
Så jeg sendte ham en email og erklærte meg som hovedforfatter for Wikipedias artikkel om Ivar Aasen – jeg vet ikke noe spesielt om Aasen, men fant en gammel artikkel fra 1911-utgaven av Encyclopædia Britannica (som ikke lenger er opphavsrettslig beskyttet) og moderniserte den.
En interessant utvikling ville jo være om Lars Vikør (eller for den saks skyld en av de andre ekspertene) fikk Wikipedia-ånden og skrev en bedre Aasen-artikkel. Men jeg tror Eirik Newth har rett – vi har ikke helt opphevet skillet mellom kunnskapskonsumenter og kunnskapsprodusenter ennå.

10 tanker på “Ikke fullt så anonym Wikipedia

  1. Du er på ingen måte alene i å ha brukt 1911 EB som kilde, jf http://en.wikipedia.org/wiki/1911_Encyclopaedia_Britannica
    Jeg lurer litt på om Aftenpostens journalist og panelet var klar over dette før de sammenlignet Wikipedia og EB. 🙂
    Et av de forholdene i Wikipedia jeg mener er et stort problem er kildehenvisninger. Jeg har også funnet artikler som i sin helhet har vært kopiert fra andre, opphavsrettslig vernede, kunnskapsverk.
    Jeg ser at både Ystenes og Vikør har satt fingeren på en annen av Wikipedias store utfordringer: NPOV.
    Det er et viktig poeng at skillet mellom kunnskaskonsumenter og -produsenter fremdeles er til stede. Jeg slutter meg til kommentaren din om at det hade vært interessant om eksperter, og for den saks skyld fagbokforfattere, hadde skrevet litt i wikipedia selv.

  2. Det mest interessante med Wikipedia er jo at metoden for å skape det – å rekruttere glade amatører til å skrive om alt mulig, for så å knytte det sammen – er den samme måten som Oxford English Dictionary ble laget etter. Der hadde man riktignok en redaksjon, men det var frivillige som gjorde undersøkelsene og skrev inn etymologien til ulike ord på papirlapper – stubs. Den flittigste bidragsyteren viste seg å være en rik skrulling som satt på Dartmoor – Englands Gaustad – etter å ha drept en tilfeldig forbipasserende i London.
    (finner ikke referansen i farten, men det var en bok som het «The Professor and the Madman» eller lignende.)

  3. Du husker boktittelen rett, forfatteren heter Simon Winchester.
    Det mest interessante med wikipedia er ikke at det er en åpen dugnad, men den tilsynelatende mangelen på redaksjon. Jeg skriver tilsynelatende ettersom Wikipedia har privilegerte brukere som administratorer, og den engelspråklige delen har en slags «meklere» (mediators)og «voldgiftsmenn» (arbiters) for å løse konflikter. Det blir spennende å følge utviklingen av denne siden ved wikipedia.
    Ellers ser jeg at de tradisjonelle medienes kopiering av hverandres saker har fått et pussig utslag ved at Aftenpostens «[…] Gisle Hannemyr er blant de flittige brukerne og bidragsyterne» i digi.no er blitt til «[…] Gisle Hannemyr skal være blant de flittigste bidragsyterne». 🙂

  4. Mangelen på redaktører er en fordel og en ulempe – men redaktørfunksjonen finnes. Og jeg deler bekymringen, uttalt i Aftenposten, om at når leserkretsen og antallet cranks øker, kan det gå med Wikipedia som med Usenet.
    Forsøkte forresten å finne Gisle på Wikipedia, men han bruker antakelig en anonymt handle han også…

  5. «Forsøkte forresten å finne Gisle på Wikipedia»
    Søkefunksjonen kan anbefales, men husk å søke i relevante navnerom. Om du kan stole på at det faktisk er Gisle du finner er en annen sak.

  6. Det er ikke nødvendig å være anonym i Wikipedia, og de fleste er det ikke. Men artikler er ikke signert, de kan redigeres av hvem som helst, og selv om man på en egen side («history») for hvert innlegg kan se hvem som har redigert det, er det ingen som har faglig ansvar. Det er nok det Lars Vikør refererer til – i et vanlig leksikon er det en redaksjon som står ansvarlig, og som velger og godkjenner forfattere.

  7. Jeg synes det bør komme frem i artikkelen hvor forhatt og overflødig nynorsken er i dagens Norge.

  8. Vel – ord som «forhatt» og «overflødig» er faktisk så verdiladet at de i seg selv bryter mot Wikipedias NPOV (Neutral Point of View). Man får eventuelt skrive noe om at «noen mener…».
    Jeg mener forøvrig nynorsk er verken forhatt eller overflødig. Det er en liten og nokså sær gruppe som er så fryktelig imot nynorsk at de engasjerer seg noe særlig – det store flertall av «nynorskhatere» er slappe og opportunistiske elever på videregående skole. Og man kan vel neppe kalle et skriftspråk overflødig hvis det er 450000 mennesker som ønsker å bruke det?
    Jeg skjønner faktisk ikke helt de som påstår seg å ha så store problemer med nynorsk – Arne Hjeltnes, for eksempel, har ikke noe problem med å få folk til å forstå humoren i det han skriver og sier, og han bruker jo nynorsk. Hvis man har så dårlig språkøre at man ikke fikser et språk som ligger så tett opp til bokmål, er det faktisk ikke noe å reklamere med…..

Det er stengt for kommentarer.