Kategoriarkiv: Den indre nerd

Åpen forelesning på IFI

Postet den av

(jada, jeg er klar over at det er lenge siden det sto noe her…)

I alle fall, 5. april skal jeg holde en åpen forelesning på IFI, i Morten Dæhlen’s kurs Informatikkens verden. Temaet er “Hvordan IT skapte den moderne bank og det moderne flyselskap”, og jeg tror jeg kan love at det teknologiske kommer til å bli holdt på et minimum.

Historiene er spennende og jeg håper å formidle at ved å studere hva som skjedde historisk med IT kan vi lære mye om å konkurrere med IT også i dag. Tro for eksempel ikke at Google er det første selskap i verden som har tjent milliarder av dollar på å bestemme hva som skal stå øverst på en skjerm…

Av andre ting du vil få vite er hvorfor noen selskaper klarer å være først ute med ny teknologi, hvorfor amerikanerne fremdeles bruker sjekkhefte, hvorfor det er billigere å fly hvis du reiser over helgen, hvorfor sidemannen alltid har betalt mindre enn deg for billetten, og hvordan man kan klare å skaffe seg et langsiktig konkurransefortrinn i en situasjon hvor det er billigere for konkurrentene å kopiere din teknologi heller enn å lage den selv.

Tidspunktet er kl. 1615-1800 (vær ute i litt god tid), stedet er forelesningssal Simula 1423 i Ole Johan Dahls hus (det nye bygget til IFI, som ligner litt på Mordor, spør du meg.) Etter foredraget har datter nummer 1 lovet meg å finne frem til en ny og fin bar i det samme huset, som visstnok skal ha Nøgne Ø. Og da kan man jo slå av en prat om IT som konkurransemiddel eller andre spennende emner.

Informasjonsmengdejusteringer

Postet den av

Hva er “mye” informasjon?

For en stund siden var jeg i en diskusjon rundt Store Norske vs. Wikipedia. En eller annen snakket om Store Norske som “en fantastisk mengde informasjon” og jeg tok meg i å tenke at, vel, det er det egentlig ikke. Det er snakk om ca. 20 bind med tekst og noen mindre bilder, noe som glatt og greit får plass på en minnepinne (en 16Gb-versjon koster nå kr. 299 279 hos Clas Ohlson).

Det siste Wikileaks-slippet (også kalt Cablegate) inneholder 257000 rapporter fra USAs mange utenriksstasjoner. Dette, sammen med litt annet smått og godt, (som ble sendt inn på en minnepinne) utgjør 1,6 Gb. Med andre ord kan man nå rusle rundt med 10 ganger denne informasjonsmengden i lommen til en pris av under en halv tank bensin. Og ikke bare rusle rundt med – analysere også. På FAST Forward i fjor så jeg demonstrert en ny lagringsmåte (column store) som tillater Excel-regneark med 100m linjer, der en gjennomsnittsberegning av en kolonne tok under et sekund.

Vi må rett og slett redefinere hva som er “mye” informasjon (eller, for den saks skyld, data.)

Cablegate er et resultat av SIPRnet – Secret Internet Protocol Router Network – et slags internt Internett innen de amerikanske utenriks- og etteretningstjenester. Dette nettverket har en lang historie – det ble faktisk startet i 1994, i et samarbeid mellom CIA og CSC, og var en implementering av WWW-protokollen som faktisk kom før browsing ble allment tilgjengeligdet egentlige Internett. Folk fra CSC reiste opp til University of Minnesota Illinois (Urbana-Champlain) og fikk en beta-versjon av Mosaic fra Mark Andreessen, laget et nettverk kalt Intelink som forbandt CIA, andre deler av amerikansk etterretningstjeneste, og konsumenter av denne informasjonen, bl.a. det hvite hus. Hensikten var å tillate de ca. 50.000 analytikerne innen de ulike organisasjonene å utveksle informasjon – man hadde i kjølvannet av Gulfkrigen innsett at amerikanske etterretning ikke visste hva de selv visste, og at dette var et større problem enn den økte risikoen for informasjonslekkasje et nettverk innebar. En øyeblikkelig effekt av nettverket var at man sluttet å kjøre en daglig lastebil med dokumenter (kalt “the pizza truck”) mellom CIAs hovedkvarter i Langley og det Hvite Hus.
Da dette nettverket ble satt opp, var netthastigheten liten (.5Mbit) og harddisker typisk på ca. 100 Mb. Søkemotorer var primitive og det å laste ned et bilde noe som tok mange minutter. Den underforståtte sikkerhetsmekanismen var at hvis noen skulle laste ned noe, ville de bare får tak i deler av helheten – og dessuten ville man se en så stor nedlasting.

Nå eksperimenterer Google med gigabit-nettverk og en 2-terabyte ekstern harddisk koster kr. 1095. 1,6 Gb vil man altså kunne laste ned i løpet av noen sekunder, informasjonsmengden er mindre enn en spillefilm, og utgør bare en brøkdel av hva en enkeltperson kan sitte med hjemme. Dette betyr at sentralt lagret innhold må betraktes som nedlastet i det øyeblikket det lagres – og man kan ikke lenger regne med at noe kan holdes innsperret så lenge det kan deles.

Egentlig er det rart ikke mer har lekket ut allerede – i følge The Guardian har millioner av mennesker tilgang til SIPRnet. Det skulle ikke forundre meg om det ikke finnes mange kopier av innholdet der ute – av folk som er nysgjerrige, kan tenke seg å skrive en bok om noen år, eller som rett og slett tar en lokal kopi for å kunne jobbe med informasjonen uforstyrret og uten å måtte forholde seg til nettverksproblemer og sikkerhetskoder.

Produktivt – men skummelt.

Kanskje det største konsekvensen av Wikileaks og Cablegate for amerikanerne (og alle andre etterretningsorganisasjoner) ikke er hemmelighetene som blir kjent, men den reduksjonen i produktivitet som kommer som et resultat av at man legger nye lag med sikkerhetsrutiner på all informasjon, samt at man blir mindre villig til å dele informasjon med andre.

Datasikkerhet har alltid vært en avveining mellom produktivitet og hemmelighold – for mange koder og låser fører til at folk tar en lokal kopi eller skriver passordet på en PostIt-Note under tastaturet. Dagens sikkerhetseksperter må redefinere datasikkerhet ut fra en forståelse av at “mye” informasjon begynner å bli et meningsløst begrep – og spørsmålet blir hva man egentlig skal holde hemmelig, om noe.

Jeg misunner dem ikke den jobben.

(Se forøvrig min gamle artikkel The cucumber season: Reflections on the nature of information when there isn’t any. Denne bloggposten er også publisert på min Aftenposten-blogg.)

iPad som økosystem

Postet den av

imageDermed var iPad‘en lansert, med sedvanlig seremoni fra Steve Jobs og med alle de vanlige forventningene til enda en "insanely great" greie. For min egen del medførte lanseringen en mengde telefoner fra ulike deler av NRK, som gjerne ville ha meg til å kommentere fra et "Apple-skeptisk" eller i alle fall nøytralt perspektiv. Resultatet ble en bra diskusjon i Kulturnytt og et kort innslag i Morgennytt – og forhåpentligvis fikk jeg frem mitt poeng, nemlig at denne platformen er mer interessant som inngangsporten til et økosystem enn som "dings" i seg selv. (Forøvrig et poeng også tatt av Jan Omdahl i Dagbladet.)

Først og fremst er iPad’en (med programmet iBooks) en utfordring for Amazon. Riktignok er en Kindle leseplate bedre å lese på og har bedre batteritid, men iPad’en har farger, video, lyd og kan surfe direkte på Internett. Den blir inngangsporten til massevis av digital informasjon og underholdning, selv om jeg synes det er litt tidlig å avslutte PC-perioden helt, slik Nick Carr gjør. Den vil i liten grad konkurrere med PCen fordi den er et typisk mannlig stykke teknologi, som bare kan gjøre en ting av gangen (og kvinner liker ikke navnet heller.) Derimot kan den bli en glimrende bærbar TV/surfbrett for alle de situasjonene der du trenger litt tidtrøyte, og en fjernkontroll på steroider for sofakroken.

iPad’en kommer heller ikke til å være redningen for avisene, som ser ut til å tro at tannpasta er noe som kan trykkes tilbake på tuben. For det første fungerer betalingsinnhold bare for relativt dype spesialpublikasjoner som The Economist, Vanity Fair, Sports Illustrated og, her hjemme, Morgenbladet (samt, til en viss grad, for publikasjoner som fungerer som informasjonskilder for folk som er villige til å betale ekstra for å vite noe før andre, som Wall Street Journal eller Bloomberg). For mer generelle publikasjoner som det stadig mer schizofrene Dagbladet vil ikke iPad’en være en Jesus-tablet, som sikrer et liv etter døden. For det andre – skulle man mot all formodning klare å få til en brukbar markedsandel i et digitalt marked vil likevel inntekten være lavere enn den er for papiravisen, siden priser over tid nærmer seg marginalkostnad, som det så fint heter.

Dette er ikke en ting du har bruk for. Men vi hadde ikke bruk for iPod heller. Ei heller mobiltelefon (det var det jo bare direktører og selgere som brukte), PC (hvem vil ha en datamaskin hjemme?), eller egentransport i form av biler. Men med alle sine feil (lukket system, ikke kamera, manglende tilkoblingsmuligheter) er iPad’en den første brukbare sammensettingen av mange små teknologienheter i en smidig og tiltalende pakke – og så får vi se om pakken faller i smak. I løpet av et år eller to vil mer åpne og modulære kopier, med tilgang også for pirater, dukke opp. Dermed er det klart for salg over hele verden, også til de som ikke trenger Apple-logoen for å signalisere hvor hippe de er.

Stay tuned.

(Krysspostet til Aftenposten.)

Hvordan ta enkel backup….

Postet den av

Mange ser ut til å ha problemer med å sette opp en enkel løsning for å ta backup i husholdningen. Her er min egen løsning:

Jeg bruker Windows Live Sync, (tidligere kalt Foldershare), som er et lite program som synkroniserer innholdet i foldere mellom forskjellige PC-er – det mest vanlige bruksområdet var nok opprinnelig for folk som hadde en bærbar PC og en stasjonær, og gjerne ville ha de samme filene begge steder.

Hjemme hos oss har vi ca. 7 bærbare totalt (fem forskjellige brukere) samt en stor (nå 5 år gammel) stasjonær PC. Den stasjonære PCen står stort sett alltid koblet opp mot Internett. Jeg har kjøpt en 1Tb ekstern harddisk til den. På jobben har jeg en gammel og sliten stasjonær PC, også tilnærmet konstant oppkoblet, med samme type harddisk. (Disse diskene er billige – 999 kroner for ca. et år siden).

Windows Live Sync innstalleres på alle bærbare PCer, og på de to stasjonære. Deretter er det bare et spørsmål om å lage navn på de ulike PC-ene, og å synkronisere dem. Selv har jeg to bærbare, og bruker også den stasjonære maskinen hjemme. Hvis jeg gjør en endring på noen av dem (redigerer en presentasjon, f.eks.) kopieres denne endringen øyeblikkelig til de andre maskinene. Min kone og tre barn er inne på det samme systemet. Siden jeg har backup-PCer på to fysisk ulike steder er jeg sikret også om huset skulle brenne ned eller lignende.

Denne løsningen har vist seg nesten livsviktig. I tillegg til å synkronisere diskene lar Live Sync deg også hente filer til andre PCer over Internett. Dette reddet meg da jeg holdt et foredrag på Open Nordic for halvannet år siden, og min bærbare maskin tok kvelden (brent hovedkort) rett før jeg skulle på talerstolen. Da fikk jeg låne en annen bærbar PC (Linux-basert, til og med), gikk til sync.live.com, hentet ned presentasjonen (som hadde alle de siste endringene) fra en av backup-PCene, og dermed var det bare å holde foredraget. Suverent….

En annen nyttig side er når jeg kjøper en ny PC – da innstallerer jeg bare Live Sync, gir den beskjed om å synkronisere, og dermed kommer alle filene ruslende ned til den nye PCen uten at jeg trenger å løfte en finger. Avhengig av Internett-forbindelsen kan det ta litt tid, siden det er nogle tusen filer, men det er jo bare å la maskinen stå der og surre.

Forøvrig kjører jeg nogenlunde samme oppsett med Thunderbird for mail-filer (flere kopier, synkronisering ved å sende kopier av mailer til meg selv.) Til notater og annet bruker jeg Evernote, som har en lignende synkroniseringsløsning. Jeg liker å ha filene lagret lokalt (raskere tilgang) samtidig som de er sikret og tilgjengelige hvor som helst fra.

Live Sync er ikke et backup-system i den forstand at det ligger noen kopier av filene på nettet eller hos Microsoft – de ligger bare på en eller flere av de PC-ene som brukes. Sentralt har Live Sync en representasjon av filstrukturen – navn, foldere og endringer deri. Hvis du skulle komme til å slette en fil, forsvinner den fra de andre maskinene også – men du finner den igjen i Trash-folderen, også om du skulle komme til å slette den lokalt.

Live Sync fungerer på Windows og Mac, vet ikke om det finnes en Linux-versjon (betviles, siden det er et Microsoft-produkt.) Det finnes sikkert andre, lignende løsninger, men jeg er fornøyd med Live Sync. Den eneste begrensningen er at man ikke kan synkronisere foldere med mer enn 20.000 dokumenter, så jeg har måttet splitte min "My documents"-folder i to. En annen begrensning er at det kan være litt vanskelig å holde kontrollen på hvilke dokumenter som ligger hvor hvis man kjører mange maskiner (og brukere) med XP, Vista og Win7 samtidig – fikser seg hvis man bare holder tungen rett i munnen og vet hvor filene ligger på den enkelte maskin.

Dett var dett. Funker for meg. Caveat emptor. Back to work….

(Inspirert av Twitter-exchange med HvaHunSa.)

Flytoget ikke verdens raskeste

Postet den av

Denne reklamefilmen påstår nok en gang at Flytoget er "verdens raskeste flytog":

Dette stemmer selvfølgelig ikke. Verdens raskeste flytog går mellom Shanghai sentrum og Pu Dong flyplass utenfor Shanghai, og holder en makshastighet på 430 km i timen. Jeg har tatt dette toget selv og opplevelsen får Flytoget til å føles som en tur med trikken, ikke minst fordi Flytoget går i tunnel store deler av veien. Verden flyr forbi i en fart man ikke tror er mulig. Her er en video fra Youtube:

Forøvrig jobbes det i Japan med tog i mer enn 550 km i timen.

Riktignok påpekes det i enkelte artikler at Flytoget er det raskeste tog mellom en by og en flyplass som går på konvensjonelle skinner.

Det blir omtrent som da VG for noen år siden reklamerte med at de var "Verdens største avis (på norsk)." Bare uten humoren.

Samlaget er litt gravide…

Postet den av

image Samlaget (som jo er et festlig firmanavn for de av oss med svenske tilbøyeligheter) har gitt ut Cory Doctorows Little Brother på norsk, under tittelen Veslebror ser deg. Cory legger ut alle sine bøker og artikler gratis på nett – fordi han mener det hjelper på salget. Little Brother har solgt over 90 000 eksemplarer, noe som burde være en indikasjon på at denne formen for markedsføring fungerer, i hvert fall for bøker av denne typen (orientert mot unge hackers & wannabes).

Men neida, Samlaget tør ikke og legger i stedet bare ut halve boken, mot forfatterens vilje.

Jeg får bare erklære meg enig med Øyvind Solstad, og reflektere over at dette er nok et eksempel på at norsk forlagsbransje ganske enkelt ikke forstår hvilken vei verden går.

I mellomtiden vil jeg anbefale å laste ned og lese boken på nett, på originalspråket. Slik bøker skal leses. Og er det jo ikke noe i veien for en liten dugnad her – for å lage en norsk oversettelse rett fra den engelske?

Oppdagering 17 sept: Du kan få hele boka, dersom du sender inn en epost med en tilbakemelding.

Adirondacks!

Postet den av

Sommer 007 Ferie er å gjøre noe annet enn det man vanligvis gjør, og i denne ferien har jeg blant annet laget hagestoler – såkalte Adirondacks. Disse får man kjøpt i butikken, naturligvis, men for det første er de dyre (kr. 6000 per stol har jeg sett) og for det andre er det ikke skikkelige Adirondacks, som skal være saget ut i plank, samt ha buet rygg, rompofomisk sete og ikke minst brede armlener til å sette fra seg kaffekopp, vinglass og/eller bærbar PC.

Jeg fant noen tegninger fra Popular Mechanics, laget først en stol, og modifiserte så tegningene litt, siden norske trelastdimensjoner er forskjellige fra amerikanske. (Hvis du er interessert, se detaljer under bretten.) Stolen ble prøvesittet og behørig evaluert av familiens andre medlemmer. Deretter saget jeg ut maler slik at jeg kunne bli litt mer «industrialisert», og laget først fire stoler til (sammen med kollega Bill Schiano) og til slutt fem stoler på egenhånd.

IMG_2197 Så var det tid for å male – og etter tips fra en nabo kjøpte jeg en kompressor og eksperimenterte med sprøytemaling heller enn pensel. Først en runde med grunning/impregnering (Visir), deretter en runde med tiloversbleven husmaling (Drygolin Ekstrem) som ikke fungerte så bra (den må tynnes kraftig for å fungere i sprøytepistol, så jeg endte opp med en runde med pensel.) Til slutt et strøk (med sprøytepistol) med vindusmaling, tynnet 20% med white sprit, som ble bra. Stolene bør nok ha en omgang med sandpapir og et strøk til, men det får bli til neste år.

Sommer 009 Materialkostnadene ble ca. kr. 350 + maling per stol. Jeg kjøpte endel verktøy: En båndsag med slipeskive fra Bauhaus til ca. 1800, en bordsag fra Jernia til ca. 1400, endel slipeutstyr, samt en kompressor med sprøyteutstyr fra Clas Ohlsson til ca. 2100. Hvis jeg skulle laget flere av disse stolene, vill jeg også kjøpt en bordmontert bånd- og tallerkensliper til ca. 1200, og kanskje ikke kjøpt båndsagen (som forbruker litt mange bånd), men klart meg med vippesag. (Kappsag og vippesag hadde jeg allerede.) Jeg klarte å slite ut drillen min og måtte kjøpe en ny til kr. 279,- Verktøyet kan man selvfølgelig bruke til andre ting siden – og hele dette prosjektet hadde jeg ikke gjort om jeg hadde måttet kjøpe merkevareverktøy som DeWalt eller Bosch i stedet for billige kinesiske produkter.

Nå har jeg i alle fall 10 stoler, som skal fordeles rundt omkring i hage, veranda, og andre steder. De er svært gode å sitte i, særlig etter at familen fikk være med på justeringer av ryggvinkel og sideprofil. Av slike prosjekter (les her om læreeffekten av å jobbe med noe praktisk) blir man mye flinkere til å sage og borre og beregne vinkler, og skjønner etterhvert at den flinke snekker er ikke en som bare kan følge en oppskrift riktig, men som også kan finne løsninger når man har gjort en feil (og feil gjør man.) Mye kan fikses med en slipemaskin.

Og hva sagflis og opptenningsved gjelder, har vi nå nok for flere vintre…

Les videre →

"Merkelige" datafeil

Postet den av

Computerworld Norge har en oversatt artikkel (originalen her) om de ti "merkeligste" datafeilene, ut fra en liste laget av PCWorld. Problemet er at disse feilene ikke er spesielt merkelige – bortsett muligens fra Google’s overdrevne advarsler. Det er riktignok alvorlig at eBay er nede i et halvt døgn, men særlig merkelig (i betydningen uforklarlig eller spesielt) er det ikke.

Virkelig merkelige datafeil har symptomer som er morsomme eller uforklarlige. Her er noen av mine favoritter:

  • Terminalen som bare lot deg logge inn når du satt ned, ikke når du sto. Forklaringen var ganske enkel: Når du sitter ned ved et tastatur, skriver du som regel touch, uten å se på tastaturet. Når du står oppreist, ser du ned på tastaturet før du skriver. Denne terminalen hadde fått to taster fysisk byttet om – og dermed ble passordet feil når man så på tastaturet, men ikke når man satt ned og skrev uten å se på det.
  • Jagerflyet som snudde opp ned når det krysset ekvator. Riktignok skjedde dette bare i flysimulatoren, ikke i det virkelige flyet (F-16), og bare i en tidlig versjon av programvaren. Årsaken var at når du krysser ekvator, blir noen av koordinatene negative, og dermed snudde flyet seg opp ned. I samme programvare hadde utviklerne glemt å legge inn sperre mot å trekke opp landingsstellet når flyet sto på bakken (resultat: Et fly ødelagt), og å legge en sperre mot å slippe bomber mens flyet var opp ned. Bomber som ble sluppet i denne situasjonen løsnet, og rullet så av vingen.
  • Flysimulatoren med innlagte gerilja-kenguruer. Et helikoptersimulatorprosjekt utviklet for Australia basert på amerikansk programvare hadde lagt inn kenguruer og andre dyr. Disse dyrene flykter fra helikoptrene, og flygerne har ordre om å unngå å skremme dem. Utviklerne gjenbrukte kode som opprinnelig var skrevet for fiendtlige soldater, og byttet bare på utseendet. Dessverre glemte de å ta ut endel av koden, med det resultat av kenguruene flyktet bak en busk når de så et jagerfly, for deretter å skyte antiluftskyts (i form av badeballer) mot dem. (Advarsel til jagerflyvere: Australsk vilt er tøffere enn du tror.)
  • NSBs problemer med 2000-problematikken – i januar 2001. NSB fikk stopp på Flytoget og flere Signatur-tog 31. desember 2000 – på grunn av en 2000-feil. Dette avstedkom en lang diskusjon om hvorvidt det faktum at år 2000, alt ettersom hvordan man beregner saken, kan ha 54 uker. Min uærbødige hypotese var at NSB ganske enkelt hadde sett feilen i 1999, satt klokken et år tilbake, og glemt hele greia….

Og dermed kan sommeren virkelig begynne….

Indeksering og eksemplarfremstilling

Postet den av

Meltwater, ledende norsk medie-monitoreringsfirma, er dømt for å ha indeksert nyhetsartikler uten tillatelse. Dommen vil opplagt bli anket, men jeg savner en klargjøring av hva det egentlig er Meltwater har gjort.

Hvis du ikke ønsker at ditt webmateriale skal indekseres av søkemotorer, er det enkelt å lage en liten fil (med navnet robots.txt) som hindrer dette. Alle de store søkemotorene respekterer dette, og dermed regner jeg med at hvis man legger noe ut uten å ha spesifisert at det ikke skal indekseres, kan man ikke klage over at søkemotorer indekserer materialet. Hvis man derimot har spesifisert at det ikke skal indekseres, så bør søkemotorer, inkludert Meltwater, respektere dette. (At jeg personlig synes det er tåpelig å stenge søkemotorer ute fra et nettsted som ønsker lesere, er en annen sak. Hver sin lyst.) For at denne diskusjonen skal ha mening rent forretningsmessig sett (juridisk er det noe annet, siden lovene ikke helt er tilpasset digital informasjon ennå) må etter mitt skjønn Meltwater ha ignorert et robots.txt direktiv.

Meltwater og andre medieovervåkningsfirma lever av å finne ut hva som blir skrevet om et firma eller en person. De har derved interesse av å søke i alt. Deretter skal materialet vises til kunden, og da blir spørsmålet om man skal vise en kopi (dermed er det eksemplarfremstiling) eller bare lenke til materialet på Internett. Man kan selvfølgelig hevde at når man ser på noe i en browser, så lages det en local kopi av websiden, men dette er opplagt lovlig (når jeg leser Aftenposten på nett, kan avisen ikke klage over at det ligger en lokal kopi på min harddisk – det er slik nettlesere fungerer. Hovedargumentet her regner meg med er trafikk – hvis kunden må gå til originalsiden for å lese, får denne siden trafikk og dermed annonseinntekter.

Når en side indekseres, skjer det to eksemplarfremstillinger: Hele siden lagres midlertidig for analyse, og deretter trekkes alle mulige informasjonsenheter ut og legges inn i en indeks – omtrent som om man tar en bil fra hverandre og sorterer delene, men samtidig lager en tegning som sier hvordan man kan sette den sammen igjen. Skal det være mulig å finne tilbake til originaldokumentet, må dette gjøres – og jeg kan ikke se at dette er eksemplarfremstilling heller. Så er spørsmålet – hva skjer med den midlertidig lagrede siden – skal kunden se denne, eller bare den originale?

Argumentet for å lagre en egen versjon er at sider hele tiden endres og ganske ofte fjernes. Har man en lokal kopi, kan man vise den i stedet for originalen, og da er det også en match mellom søkeindeksen og det som vises. En midlertidig lagring for analyse er etter min mening ikke en eksemplarfremstilling. Men hvis den vises frem (slik Google gjør ved å tilby å hente dokumentet fra cache) er det etter min mening eksemplarfremstilling.

Så der står etter mitt skjønn spørsmålet: A) Skal en søkemotor måtte respektere robots.txt, og B) og er det eksemplarfremstilling før noen ser resultatet? Jeg svarer ja på A), og nei på B). Meltwater kunne indeksere hva som helst uten å be om tillatelse sålenge man respekterer robots.txt, men bør ikke fremstille egne kopier som vises til kunden uten å innhente tillatelse.

(Forøvrig er det siste momentet egentlig en svært konkret versjon det gamle spørmålet om hvorvidt et tre som faller i skogen lager lyd hvis ingen er der for å høre det. Og her er det faktisk slik at lyden ikke er der før mottakeren er der.)

En helt annen side er at de som fremstiller nyheter og andre artikler har problemer med å få betalt for det, fordi færre og færre kjøper papiraviser og annonseinntekter på web ikke dekker opp forskjellen. Siden søkemotorer er forbrukere av materiale, ser det ut for avisene som at de bør betale. Samtidig driver søkemotorene trafikk mot avisenes sider – og maktkampen er igang. Begge sider trenger hverandre. Meltwater og andre medieovervåkere er litt forskjellige – de driver ikke trafikk i særlig grad, men driver opp relevansen av artikler ved å finne de få, men svært betalingsdyktige kundene som vil ha dem. Det burde være mulig å få til en avtale her – slipp Meltwater til, og få betaling mer direkte avhengig av hva kunden betaler for rettet søk.

Denne saken er langtfra ferdig og mye mer komplisert enn det som frestilles i digi.no artikkelen. Dessverre tror jeg ikke rettsalen er stedet å løse dette problemet, men det er der ting havner. La oss håpe på en dommer som i hvert fall bruker søketeknologi og vet hvor nyttig den kan være…

Foredrag med videoeffekter

Postet den av

I morgen (23 april) skal jeg holde foredrag sammen med Ragnvald Sannes, kl. 1400-1430 i rom B2-040 i BI Nydalen. Temaet er «Nettverksbygging for dinosaurer» – eller, litt mindre spisset, en introduksjon til Twitter, Facebook, Linkedin, blogger og annen moro som ungdommen holder på med. Vinklingen er hvordan man som noget satt person uten personlig erfaring skal forholde seg til disse tingene når man får ansatte som holder på med det – i arbeidstiden, for eksempel.

Møtet er egentlig internet, men hvis du har tid og lyst til å være der, så vær så god og vel bekomme – det er avklart, hils fra meg og si du fant invitasjonen på min blogg!

Selv er jeg ikke der, naturligvis – er i USA for tiden – men det blir videokonferanse. I sakens anledning har jeg skaffet meg et Logitech Quickcam kamera med videoeffekter til $99, som virkelig gir et lite piff til videokonferansen og dessuten har glimrende software for direkte oppladning til Youtube. Her er en liten test av videoeffektene:

Vi sees kanskje i morgen?

Ditt synlige ansikt

Postet den av

Nok en liten spalte i e24: Ta kontroll over ditt nett-image.

Dette er jo noe man egentlig burde skrive mye mer om (og det har jeg forsåvidt gjort her) men egentlig er det vel mest sunn fornuft – både hva man skal og hva man ikke skal publisere. Noe enhver blogger vet av erfaring og forhåpentligvis instinkt.

Sprøytvarsleren: En farlig dag

Postet den av

Martin Ystenes har en enkel og svært troverdig forklaring på hvorfor 1. mars er den verste trafikkdagen i året. Og vi har nok et bevis på at Sprøytvarsleren er et samfunnstjenlig tiltak som i tillegg har underholdningsverdi…

De gamle er definitivt eldst

Postet den av

Det var hverken Leibnitz eller Newton som far først ute med derivasjon, men Arkimedes.

(Via Long Now.)

Snu strømmen med en Prius

Postet den av

Da jeg var liten, var denne vitsen en av mine favoritter:

– Hva er toppen av styrke?

– Å blåse i stikkontakten til fossen snur…

New York Times rapporterer om en innbygger i den lille byen Harvard (ikke universitetet) som, da man forleden mistet strømmen for tre dager, brukte sin Toyota Prius til å generere strøm til det mest nødvendige. Tre dagers strømforbruk for snaut 20 liter bensin.

Dette er jo ikke noe nytt – min Mitsubishi Pajero fra 1987 hadde strømuttak – men Prius’en har teknologien til å slå motoren automatisk av og på, og batterikapasitet til å lagre spenning mye lenger enn et vanlig bilbatteri. Så bensinforbruket vil, også her, være adskillig mindre.

Om ikke noe annet, så viser det at menneskelig snedighet ikke er mangelvare. Samt at hybrid-teknologi kanskje er tingen for store firehjulstrekkere man skal ut i ødemarken med?

(Via Brad DeLong.)

Alle demoers mor

Postet den av

For noen dager siden var det 40 år siden Doug Engelbart hadde sin berømte demonstrasjon av NLS-systemet på the Fall Joint Computer Conference i San Francisco. På en tid da datamaskiner stort sett var batch-orientert eller til nød hadde papirrull-terminaler, demonstrerte han den første datamusen (den ble laget i tre, og Engelbart refererer til cursor’en som en "bug"), hypertext, videokonferanse, telekonferanse, og så videre. Bare en ting som "copy and paste" og WYZIWYG redigering, som vi i dag tar for gitt, var revolusjonerende på denne tiden.

Dette var en demonstrasjon av teknologi som lå så langt foran sin tid at det rett og slett ikke helt gikk opp for mange i forsamlingen hva de hadde sett før flere år etterpå. Stanford University har en egen webside dedikert til denne demoen, og her er hele greia streamet fra Google:

http://video.google.com/googleplayer.swf?docid=-8734787622017763097&hl=en&fs=true

Jeg så denne første gang som doktorgradsstudent – tre av oss ble halt inn på bibliotekets videorom for å se denne kornete filmen med dårlig lydkvalitet, og ble sittende helt fascinert. Ved samme anledning fikk jeg også se en annen video av et enda tidligere grafisk grensesnitt, Ivan Sutherland‘s Sketchpad, som brukte en lyspenn, et "chording" tastatur (omtrent som en trompet) og kunne lage vektor-orientert grafikk. Dette gjorde Sutherland i 1963, og ryktet ville ha det til at det var kun mens de filmet demoen at programmet faktisk virket – det brukte hele kapasiteten til en stormaskin. Jeg har ikke klart å finne denne videoen på nettet, men det finnes et foredrag av Alan Kay fra 1987 som viser både Engelbarts og Sutherlands arbeid. (Der er videoen litt klarere også.)

Med andre ord, den "nye" teknologien vi bruker er mye eldre enn man skulle tro. Det tar bare litt tid å få den ut i markedet….

(Forøvrig var Engelbart inspirert av Benjamin Lee Whorf og Vannevar Bush – mer om dem en annen gang.)

En sånn vil jeg ha!

Postet den av

Antar at den går inn på et europeisk fly også. Litt lite plass til PC, ser det ut til, men man kan jo kjøpe seg en liten netbook når man er ute og farter:

(Via Boingboing.)

Videokonvertering?

Postet den av

Et lite spørsmål sånn rett ut i bloggosfæren: Jeg har en haug med familievideoer, på små VHS-kassetter, tatt opp siden omtrent 1986 (da datter nr. 1 meldte seg). Disse vil jeg gjerne ha konvertert til digital form slik at jeg kan lagre dem på en hjemmeserver og eventuelt redigere dem sammen til noe det går an å se på. Familien har også hauger og bøtter og spann av fotografier som bør scannes og lagres digitalt.

Mine spørsmål er altså som følger:

  1. Finnes det en grei og ikke altfor kostbar tjeneste her på berget for å konvertere VHS til digital video? Jeg har fått låne en Canopus ADVC-300, men har rett og slett ikke tid til å sette igang selv, dessuten er VHS-spilleren vår konk.
  2. Noen som har anbefalinger på en bra hjemmeserver? Har nå en Fujitsu workstation som fungerer bra som fil- og printserver, men den har vifte, og trenger mer disk. Jeg kan alltids kjøpe en stor disk til den, men det hadde vært greit med en liten boks man kan styre remote, som ikke bruker så mye strøm og støyer slik. Må ha backup-muligheter og remote tilgang.
  3. Noen som har anbefalinger på bra programmer for å holde orden på masse videofilm/fotografier. Må kunne tagge, brukes av flere, etc.

Vi har både Mac’er og Wintel-PCer og litt av hvert hjemme, far kan nok fikse en Linuxbox hvis det kniper. Har rask Internett-tilgang (30 Mbps), trådløst nettverk. Bruker Foldershare (som snart skal erstattes av noe annet fra Microsoft) og er fornøyd med det.

Wilhelm kaller

Postet den av

Boingboing viser til et fascinerende stykke filmhistorie: Wilhelm-skriket, et standard hyl brukt i et utall filmer når en eller annen person blir skutt, faller ut av bildet, eller, i et tilfelle, blir spist av en alligator. Og her ser man jo virkelig poenget med Youtube og Wikipedia: Noen lager en sammensetning av en masse filmer med "the Wilhelm scream", og noen skriver halvseriøst om det. Tenk at det finnes de som sier at Internett ikke er nyttig…

Skyen er her….

Postet den av

New York Times hadde 4Tb med TIFF-bilder som skulle konverteres til PDF – en kjempejobb. En enkelt utvikler, Derek Gottfrid, bestemte seg så for å gjøre dette på egen hånd, og sydde sammen en løsning basert på tilgjengelig software og Amazon’s S3 og EC2-tjenester. Historien forteller han her, og Nick Carr forteller litt mer, inkludert at hele greia kostet (bortsett da fra Gottfrids tid) $240, eller omtrent kr 1600 etter dagens kurs. Med til historien hører at det var en feil første gang dette ble gjort, så alt sammen måtte kjøres en gang til.

Med andre ord, for en pris tilsvarende to jobbmiddager kan man nå bruke alment tilgjengelig infrastruktur til å gjøre en jobb man tidligere måtte ha datautstyr for millioner av kroner for.

Her er det store muligheter – tenk på alle mulige konverteringsjobber, generering av videoer, akademiske eksperimenter, backup under systemoppgraderinger, større prosesseringsjobber som skjer noen få ganger i året – mulighetene er legio.

Superdata til folket. Med kredittkort…..