Jeg flyr nesten bare utenlands, og har da som fast rutine å dra til Gardermoen litt tidlig, sette meg på SAS’ Eurobonus-lounge, der det finnes Internett-tilkobling, skrivebord og god kaffe, og jobbe. I dag skulle jeg til Hammerfest, og gjorde det samme. Og hadde glemt at det ikke finnes noen lounge på innenlandsrutene.
Dermed er man henvist til å finne seg plass på en kafé, så her sitter jeg, på et deprimerende hull av en veikro rett innenfor sikkerhetskontrollen. Her finnes ikke Internett-tilkobling (derimot en stikkontakt, gjemt bak en blomsteroppsats), og stolene er så lave at jeg føler meg som en femåring med nesa så vidt over bordkanten. Bordene er ikke ryddet, gulvet er møkkete og stolene støvete.
Men det verste er maten: Kaffen, som man må lage ved å trykke på en automat (inkludert cappucino som man altså skal stå der og lage selv), koster 23 kroner og smaker lunkent oppvaskvann. En lefse til femten kroner ser ut, for å sitere Tre i Norge ved to av dem, som avispapir, men smaker ikke fullt så godt.
Hva i all verden har innenriksreisende gjort for å fortjene så elendig service og å måtte oppholde seg i så bedritne omgivelser? Riktignok er det skarp konkurranse mellom flyselskapene, men kafeene er ikke drevet av SAS/Braathens og god kaffe koster faktisk ikke noe mer å produsere enn lunket skvip. Og hvor i all verden er Helserådet når man trenger dem?
Gardermoen er et lugubert bevis på at vi nordmenn kan lage arkitektonisk spenstige bygg som vi ikke klarer å vedlikeholde (og det hjelper jo ikke at de ikke er bygget for å kunne vedlikeholdes – som da man valgte lysegule setetrekk til benkene i den internasjonale delen). Ifølge noen montre litt lenger den i hallen her, er Gardermoen ment å være et «utstillingsvindu for norsk arkitektur», men jeg synes det heller er et utstillingsvindu for manglende norsk renslighet. Lyst treverk, kunst, glassvegger og synlige aluminiumsstrukturer er lekkert så lenge man vasker og støvsuger, men nå ser Gardermoen mer og mer ut som bussterminalen i Oslo. På tide å bytte ut designerkafeene her med noen kebabselgere – interiøret blir ikke bedre men maten ville i alle fall smake.
Vel, jeg skal videre til Hammerfest for å holde kurs på Hurtigruta. Værmeldingen lyder på stiv kuling og sluddbyger. Jeg gleder meg – på en båt må man da i det minste kunne lage skikkelig kaffe. Så får det heller bølge litt.
Lidl’ig bra med konkurranse
Det er festlig å lese om de store dagligvarekjedene som nå optimaliserer sin logistikk for å møte forventet konkurranse fra Lidl. I vår langstrakte land måtte det altså en trussel om billig øl og matvarer til for at man skulle gjøre noe så opplagt som å slutte å parallell-kjøre lastebiler med kaffe og doruller…. For ikke å snakke om det samfunnsøkonomiske vanvidd det er at tusenvis står i kø til Svinesund med privatbilen fordi varene er billigere over grensen.
Intet er som litt konkurranse for å få fart på tingene. Her forleden fikk jeg en brosjyre i postkassen fra et malerfirma, som fortalte om sine lave priser (som de til og med oppga i brosjyren). Jeg ba om et anbud om maling innvendig i mitt hus for et år siden, og fikk et pristilbud som nærmest var fantasipreget. Nå er prisene lavere og synlige. Kan dette ha noe å gjøre med mengden lapper i postkassen fra polske studenter å gjøre, tro? Enn si importen av polske bygningsarbeidere?
Neste steg: Ta knekken på jerngrepet håndverkere har på salg av elektriske og VVS-komponenter – for eksempel ved å tvinge frem en offentliggjøring av innkjøpspriser eller ved å forby nekting av oppdrag medmindre man også har salget av det som skal innstalleres. Jeg gleder meg.
Blogspammere og andre miljøsvin
Jeg får stadig mer blogspam på mine to blogger, så nå har jeg innstallert MT-Blacklist og får håpe det hjelper. Litt trist at man ikke skal kunne snakke sammen uten å måtte holde en masse filtreringsmekanismer igang – kanskje kommunikasjon ikke er gratis likevel, selv om jeg tror det er viktig at man oppfører seg som om den er det.
MT-Blacklist burde i hvert fall i utgangspunktet være effektiv, i hvert fall sålenge volumet holdes nede – men hvis antallet går fra 2-3 blogspam pr. dag til 3-400, blir man vel nødt til å stenge kommentarfeltene – og dermed er man henvist til å kommunisere via trackbacks, hvilket vil si at kun folk med egne blogger kan delta. Eller man kan bruke email – og da forsvinner muligheten for en åpen samtale.
Spammere – inkludert norske amatører av typen Multicontesta er som miljøsvin: De dekker seg bak friheten til å kommunisere (i Norge til alle som har eget firma, hvilket har gjort at mange små firma har sluttet med å ha en fax fordi mesteparten av trafikken er tilbud om oppføring i kataloger eller utstillingsmateriale) og ødelegger dermed et fellesgode for egen, kortsiktig vinning.
Et problem med internettregulering i Norge idag er at ansvaret er fragmentert – så la meg få fragmentere enda mer og lansere Miljøverndepartementet som regulator av spam. For dette er forsøpling av felles område, og bør behandles som sådant. Dessuten har Børge Brende vist seg både handlekraftig, målorientert og med evne til internasjonalt samarbeid, noe som trengs.
Nok «ranting», på tide med litt produktivt arbeid – får prøve å ikke la min irritasjon gå ut over mine studenters eksamenskarakterer…..
Hyggelig melding på en fredag
BIs forskningspris i år gikk til Heinrich Greve, for sine mange og sterke forskningsbidrag de senere år. (I tillegg til mange andre gode kvalifikasjoner, har han kontor rett ved siden av meg.)
Heinrich kvitterte med en forelesning om utviklingen innen hans spesialfelt – hvordan organisasjoner lærer – og demonstrerte en dedikasjon til dybde og oversikt av bredde som var imponerende.
Gratulerer!
Juksemaker pipelort
En student ved University of Kent saksøker skolen fordi den tok ham for juks før etter tre år. (via Techdirt).
Jeg har hørt mange mange tåpelige unnskyldninger for juks, men denne tar kaken…. Personlig synes jeg universitetet gjorde det eneste riktige – og hvorvidt vedkommende får en jobb etterpå eller ikke er faktisk ikke universitetets problem.
Det var dette med tilbud og etterspørsel, da….
Dagens lille økonomiøvelse: Ta følgende to utsagn:
Nedgangen i søknader til ingeniørstudier fortsetter tilbakegangen med fem prosent færre søkere i år.
og
og diskuter – kan det være en sammenheng her tro?
Hvordan man IKKE skal bruke IT i undervisning
Det ser ut til at endel skoler forsøker, i produktivitetens navn, å bruke datamaskiner til å rette skolestiler (via MIT Tech Review), som må være noe bortimot verdensrekord i misforstått teknologibruk. Riktignok har datamaskiner den vidunderlige egenskap at tilbakemeldinger er depersonifisert og dermed noe elevene kan forholde seg til uten å tro at de bare har en ekkel lærer – men det får være grenser for naivisme i hvor man tror man kan bruke teknologi, selv for meg.
Min læresetning har alltid vært at teknologi innen undervisning skal kun brukes dersom den gjør studentens opplevelse bedre eller lærerens arbeidsdag lettere – og at administrativ kostnadsinnsparing er et ypperlig resultat men en svært lite motiverende målsetning. Og her ser man resultatet hvis man bare fokuserer på kostnadene…..
Et ord til vi kanskje trenger….
Etter PFITs møte i går ble det en liten diskusjon rundt betalte klikk – dvs. at det endel steder i verden sitter folk og klikker på ulike lenker for å få opp antallet hits og dermed øke inntekten for de som får betalt for denslags. Spørsmålet var – hva slags yrkestittel har en slik person, som klikker for penger?
Mitt forslag er klikkør, utledet av «klakkør», som er en person som klapper og ler for å få opp stemningen i en teatersal.
Og dermed er det bare å vente på Språkrådet……
Notater fra PFIT møte
Noen notater fra Petter Meroks foredrag (Jorunn har blogget dette allerede og Håkon og Eirik la til noen kommentarer for egen del, så jeg legger bare ut notatene jeg tok etterhvert):
Effekt av spam
- er nå 55% av all mail sendt, øker 18% hver måned – og kveler båndbredden
- koster amerikanske firma $10b hvert år (beregnet 1 årsverk pr. 100 ansatte hvis hver bruker 5 minuter per dag.)
- epost blir stadig mer «offisiell» – men folk stoler mindre på den og bruker den mindre
- nesten halvparten av epost i Norge søppel (ifølge et dansk spam-filter firma
Spammere får tak i epost-adressen din (hvis du åpner et bilde eller lignende, slik at adressen din verifiseres, så 10-100 dobles verdien av din epostadresse). Spammere tjener godt – opptil $250000 per år, for 15-20 timers arbeidsinnsats i uken. (Jeg er litt usikker på dette – noen få spammere kan nok tjene dette, særlig de som opererer i stor stil i Asia, men mange er nok adskillig mer marginale).
Innovasjoner innen spamming:
- phishing – falske mails og websider
- virusdistribusjon – som tar over maskinen din for å sende mer spam
- polymorphic spam – endres hele tiden for å komme gjennom spamfiltre
- grafisk spam – teksten sendt som bilde (hele søppelposten er et bilde, vanskelig å filtrere, og kan inneholde verifiseringskode)
- mobil og IM spam vokser (for ikke å snakke om blogspam)
MS bruker 6,8mrd dollar til forskning og utvikling, satte igang et anti-spam teknologiteam i mars 2003. Intensjonen er å gjennomrette tilliten til epost som verktøy. For å få gjort det, må man angripe på flere fronter: Regulativt, etterforskning og gjennomføring av lovene, bransjeløsninger, økonomi og teknologi.
Microsoft har satt opp $200m belønning for spam- og virusaktører, går primært etter forbrukersvindlere og store pornodistributører. Jobber også sammen med andre store aktører, som AOL, for å få lukket åpne mail relays og få endret emailstandarder slik at senderen blir mer sporbar.
God diskusjon om filtre og regulering (av ISPer på samme måte som tidligere teleselskaper). Jeg kan bare slutte meg til Håkons kommentarer om behovet for mer ISP-basert filtrering, forøvrig slik Microsoft ser ut til å gjøre med Hotmail.
PFIT om søplepost
Herved en liten påminnelse om neste møte i Polyteknisk Forenings IT-gruppe, mandag 24 mai kl. 1700 i Håndverkerens møtelokaler i Rosenkranz gt. 7:
Kampen mot søppelpost, en diskusjon ledet av Petter Merok fra Microsoft Norge. Petter Merok er ansvarlig for Microsofts samarbeid med akademiske miljøer i Norge. Søppelpost – spam – er et stort problem, faktisk en mulig trussel mot e-post som verktøy. Petter vil presentere litt om hva Microsoft forsøker å gjøre med dette problemet, og invitere til en debatt om hva bransjen – og brukerne – kan og bør gjøre.
Hjertelig velkommen!
Etymologigoogling
Håkon Styri har notert seg mitt nye ord solidaritetsblogging – og han bruker Google som sannhetsvitne, og regner med at ordet er nytt siden kun Jorunn i Andedammen og jeg har brukt det. Her forleden laget jeg enda et nytt ord – vertikalurbanisme – og etter et søk på Google finner jeg kun to referanser, nemlig min notis og en artikkel i Aftenposten (hvor ordet ikke forekommer) som jeg hadde linket til.
Google er greit – og brukes kanskje litt for mye, også av amerikanske dommere (via Techdirt) – men spørsmålet er jo hva man skal kalle den aktiviteten som Håkon her bedriver, nemlig å søke i Google etter tidligere bruk av ord. Jeg har tidligere hørt om folk som bruker Google som stavekontroll (tast inn de to alternativene av et ord og se hvilke som har flest treff) og vi har selvfølgelig Googlewhacking som allerede tradisjonsrik nerdesport (og der trodde jeg at jeg hadde laget et ord til helt til jeg søkte på Google og fant denne siden).
Så jeg foreslår enten kildegoogling eller etymologigoogling – og så får vi se hvor lenge det tar før «googling» (antagelig stavet «gugling») kommer inn i norskpensumet…..
Riv en høyblokk idag
Aksjon Stoppblokk – som naturlig nok har noe å feire nå når Byrådet vil ha slutt på Byplankontorets misforståtte vertikalurbanisme – har kommet opp med en original ide for å få igjen Oslos særpreg: Spør folk hvilket bygg de vil rive først. Jeg kunne ikke dy meg, måtte velge to (Postgirobygget og Vika-senteret) men det er nok av andre kandidater. Send en rivesøknad du også!
Trusler fra en spammer
Anderja viser til at Jarle Bergersen har blitt truet av det ikke altfor seriøse firmaet Mosaikk-gruppen AS, da han har klaget over å bli spammet av dem.
Og det er jo ingen grunn til ikke å blogge slik oppførsel. Solidaritetsblogging, med andre ord. Vi har jo hittil vært forskånet fra altfor mye spam i Norge, sannsynligvis pga. synlighet. Nå ser det ut som om noen kommer til å importere den praksisen også. Akkja.
Oppdatering 19. mai: Ser ut til at at situasjonen er avklart…..godt at noen tar til vettet.
Skype
Innstallerte Skype i går, utrolig teknologi. Hadde en samtale med en kollega, bare med min Toshiba T3500s lille høytaler og mikrofon – lyden var som en vanlig høyttalende telefon. Installerte også på min kones maskin, og fant at ringetiden – dvs. tiden fra man trykker «Call» til det ringer i den andre maskinen – er om mulig enda kortere enn med en vanlig telefon.
Ikke rart Mike Powell, formann i FCC, nylig sa (fra Werblog) «If you’re a big incumbent and you’ve sort of enjoyed a competitive advantage . . . you, in my opinion, ought to be terrified.»
Jeg vet Telenor tenker endel på dette, Skype har 11m nedlastinger så langt, og det selges mer og mer trådløse IP-telefoner. Spennende. Min private telefonregning kommer i alle fall til gå endel ned i tiden fremover.
Øl er sære greier
For tiden selges øl billig, og diverse direktorater er ute og spesifiserer at øl skal selges med fortjeneste. Samme direktorat vil ikke spesifisere en minstepris på øl, selv om butikkene gjerne vil ha en. Fortjenesten skal i stedet stå i forhold til butikkens generelle vaner hva gjelder avanse.
Det ser ikke ut til at noen har sett hva som blir konsekvensen ville blitt av en minstepris (og antakelig det butikkjedene egentlig er ute etter med sitt lille prisstunt): Nemlig at Lidl, når dette tyske billigselskap engang ankommer Norge, da blir nødt til å selge til denne minsteprisen (og ikke billigere enn de andre, noe som ville vært i tråd med deres avansetilbøyeligheter). Dessuten går Lidl glipp av mye gratis reklame i form av sammenligninger i VG og andre kulturinstitusjoner, slik det alltid blir når man gjør et eller annet med ølpriser.
Jeg husker jeg flyttet hjem fra USA til Norge i 1996, og gikk i butikken for å kjøpe mat, deriblant øl. Rimi solgte en hendig forpakning med tre flasker i en papphylse, så den lempet jeg opp i handlekurven. Vel fremme i kassen så jeg kassamannen slå prisen for en øl ganger tre – og påpekte at det var vel en rimeligere pris siden jeg kjøpte tre stykker i en forpakning? Han så på meg som om jeg kom fra en annen planet (og det gjorde jeg vel, forsåvidt), og sa at jeg kunne vel ikke tro at det var kvantumsrabatt på øl????
Neinei… Men skål i alle fall, for den lille forskjellen. I pris.
8 byråkrater….
…er i følge en av mine studenter selvforsynt med arbeid.
Dette er en muligens en norsk formulering av Greshams Parkinsons lov («Arbeidet utvides til å fylle den tilmåte tid») eller Parkinsons byråkratilov («Enhver assistent trenger en assistent».)
Med andre ord, skal du ha noe gjort, spark unna til du har 7.
Grrrrrrrr……
En ukes påskeferie (forøvrig meget vellykket), tilbake til hverdagen med 4200 mail i køen, brudd i ADSL-samband hjemme, fikk ikke hentet ned mailen via Mozilla på jobben, endte med å FTP’e hele greia (23Mb) ned til disken for å kjøre spamfiltre på den. Resultat: 4252 mails, 3978 tatt ut med spam-filter (av disse var 8 falske positive, dvs. mail jeg ville ha selv om Mozilla tror det er spam), 454 mail igjen, av disse markerte jeg manuelt 326 som spam, dermed var det 128 igjen for lesing, som da viste seg å være ca. 10 flere spam, og deretter halvparten listemail (nyhetsoppdateringer o.l.) som jeg kunne slette med en gang – og altså drøyt 50 meldinger jeg faktisk ønsket å forholde meg til…..
50/4252 = 1.18%. Er det rart email er i ferd med å dø som verktøy…. Jeg er i alle fall mer enn villig til å betale den mikro-avgiften Bill Gates vil innføre for å komme tilbake til en ren innboks igjen.
Så gjensto det bare å slette 8 blogspams, og dermed kan man begynne å bli produktiv. Hvis jeg noensinne kommer over en spammer, er jeg redd jeg komme til å ty til fysiske virkemidler…..
Skolebibliotekarene har forstått det!
Det er meget hyggelig å kunne melde at Eirik Newth, fagbokforfatter, æresnerd og uoffisiell Norgesmester i personlig blogging, har fått årets litteraturpris fra Skolebibliotekkarforeningen i Norge.
Man skal være forsiktig med overtolkning, men en slik utdeling er noe det står respekt av fra prisgivernes side. Eirik Newth er nemlig kontroversiell, i at han forsøker å røske opp i stivnede forlagsstrukturer, vanebaserte læremetoder og institusjonalisert teknologifrykt. At skolebibliotekarene gir ham en pris er etter mitt skjønn uttrykk for at de har forstått noe om kunnskapsutvikling og hvordan man skal hjelpe barn som vil lære – utmerket! Nå må det jo tillegges at han har fått prisen for bøkene sine, som fyller et hull for barn og ungdom som få andre har adressert hertillands (og forøvrig Bill Bryson fyller for voksne i den engelskspråklige verden).
Forøvrig påpeker Eirik i sin blog at det satses på gratis WiFi i biblioteker i UK. Dette synes jeg er en kjempeidé – WiFi tiltrekker folk som har bruk for rask forbindelse til Internet, og biblioteket er stedet for å jobbe med det. Dette er noe Statoil har forstått – og hvis en bensinstasjon, med hårtynne profittmarginer, kan tilby gratis WiFi – hvorfor ikke bruke den samme mekanismen i lokale biblioteker. Så leser man i stedet for å kjøpe pølse, og vi har gjort noe for å minske overernæringen rundt midjen og underernæringen mellom ørene…
Tenk om skolebiblioteket ble stedet studentene gikk for å kommunisere med omverdenen….med tilgang til kunnskap uten filter. Sterkt.
Silicon Valley runaround
En interessant rapport, beskrevet i Red Herring’s blog, for de av dere som lurer på om annonsering på nettet virker. Konklusjonen er at online annonsering virker og at man bør bruke mer penger på det – jeg har ikke sett rapporten, men den representerer i alle fall noe nytt og annerledes på dette området.
I samme blog annonseres det at Apple må utsette distribusjonen av de nye iPod mini’ene, siden de ikke får tak i nok harddisker. Så de av oss som kunne tenke seg en slik må nok vente litt.
Forøvrig vil jeg anbefale alle å klusse litt med blogging – en meget interessant måte å bruke nettet på, som vil ha stor betydning for ulike former for kunnskapsdeling i noen år fremover. (Og hvis du leser Red Herring’s blog, kommer du faktisk litt inn på pulsen på Silicon Valley uten å forlate godstolen).
Karl slår til
For noen år siden ble jeg i jobbsammenheng spurt om å velge ut og lese et tekststykke som jeg likte. For meg var valget enkelt – min favorittroman er Erich Maria Remarques Tre Kamerater, en fortelling om tre venner, tidligere soldater, som forsøker å overleve i Tyskland tidlig på 30-tallet. Boken har på mange måter alt – en god historie, virtuose personskildringer, en fabelaktig kjærlighetshistorie og en barsk og fandenivoldsk humor. Den er også et sjeldent eksempel på at en oversettelse til norsk (av Alf Harbitz) er en forbedring (ikke det at jeg har lest den på tysk, men jeg har lest den engelske oversettelsen, og den var ikke god.)
Jeg valgte dette stykket – fra første kapittel, hvor våre tre venner er ute og bedriver sin favorittsport – å erte pompøse bilister med Karl, «chausséspøkelset», en racerbil forkledd som et skranglete vrak.
Tversover 